Motgift mot mistenksomhet

Skjelneevne som motgift mot desinformasjon, frykt og kollektiv mistenksomhet

Innledning i bloggen:
Vi lever i en tid der mistillit lett får fotfeste. Ikke bare mot medier og eksperter, men også mot demokratiske institusjoner, forskning og felles kunnskapsgrunnlag. Når alt kan avfeies som manipulert, blir det vanskelig å føre en felles, faktabasert samtale – og rommet for polarisering, konspirasjonstenkning og “oss mot dem”-narrativer vokser.

Over tid kan dette svekke tillit, gjøre journalistikk og forskning mer sårbar, og åpne for påvirkning utenfra som lever av splittelser og frykt. Samtidig er det forståelig at mange søker alternative forklaringer i en kompleks og uoversiktlig verden.

Denne e-boka, Motgift mot mistenksomhet, er et forsøk på å undersøke disse mekanismene nysgjerrig og grundig – uten fordømmelse. Ikke for å fortelle deg hva du skal mene, men for å styrke skjelneevnen i møte med sterke narrativer, usikkerhet og informasjonsstøy.

📘 E-boka (138 sider) ligger vedlagt gratis for de som ønsker å lese og reflektere videre.

NY versjon av Motgift mot mistenksomhet2026 Last ned

Innledning i boka:
Hva skjer med verden – og med oss – når mistillit får mer plass
enn refleksjon?

I en tid der dokumentarer som “The Agenda: Their Vision – Your Future” sirkulerer vidt på
nettet og blir tatt imot som “sannhetssøkende oppvåkning”, er det avgjørende at vi stopper
opp og spør: Hva slags verdensbilde presenteres egentlig? Hvem tjener på at vi blir redde,
sinte og avvisende overfor globale strukturer og fellesskapsløsninger? Og hva skjer med vår
evne til å handle modent i møte med ekte kriser – som klimautfordringer, pandemi og
teknologisk endring – når vi i stedet vender oss innover i frykt og projeksjon?

Dokumentarer som The Agenda kombinerer ekte bekymringer med forenklede fiendebilder,
og fører mange inn i en virkelighetsoppfatning preget av systemisk mistenksomhet. Den tilbyr
en “total forklaring” – men gir oss ingen reell vei videre. Samtidig ser vi at flere og flere
mennesker mister sine kjære til slike tankesett – slik boka Nettforgiftning viser oss. Det
handler ikke lenger bare om politikk og medier, men om familier, kjærlighet og
virkelighetskontakt.

Vi lever i en tid der digital informasjon kan både opplyse og forgifte. Derfor blir skjelneevne
en form for mental hygiene. Det handler om evnen til å skille mellom innsiktsfull kritikk og
kynisk avvisning, mellom reell maktkritikk og fryktbasert projeksjon.

Denne bloggen er et forsøk på å navigere i denne uklarheten – med visdom som kompass.
Den kombinerer analyse av dokumentaren The Agenda, innsikt fra Nettforgiftning, og dypere
spirituell refleksjon: Hva krever denne tiden egentlig av oss – som medmennesker,
samfunnsborgere og bevisste individer? Og hvordan kan vi møte vår felles uro med både
klarhet og kjærlighet?

Som student ved Universitetet i Bergen, der jeg tar kurset Data og demokrati (DIGI615), har
jeg fått dypere innsikt i hvordan digitale teknologier og sosiale medier påvirker demokratiet.
Kurset belyser kritiske temaer som polarisering, spredning av falske nyheter, algoritmisk
rettferdighet og personvern. Vi undersøker hvordan store teknologiselskapers datainnsamling
og automatiserte beslutningssystemer kan utfordre våre demokratiske verdier, og hvordan
disse systemene samtidig kan brukes til å styrke dem – hvis vi er bevisste og ansvarlige i vår
tilnærming.

Undervisningen gir både teoretiske perspektiver og praktiske verktøy, som
faktasjekking og vurdering av informasjonens pålitelighet. Denne forståelsen er mer relevant
enn noen gang i en tid der digitale plattformer former offentlig samtale, informasjonsflyt og
vår evne til å skjelne sant fra usant. Det handler om mer enn teknologi – det handler om
hvilket samfunn vi ønsker å være en del av.

The Agenda: Their Vision – Your Future (2025) | Full Documentary (4K)

—
Forord av David Storøy – Å gjenreise dømmekraften i informasjonsalderen

Vi lever i en tid hvor informasjon er overalt – men visdom er sjelden. Der vi før søkte kunnskap gjennom bøker, undervisning og etterprøvd erfaring, bombarderes vi nå daglig av meninger, påstander og «alternative sannheter» som konkurrerer om vår oppmerksomhet. I et slikt landskap er det lett å bli fanget av sterke personligheter, emosjonelle narrativer og radikale stemmer som lover klarhet – men ofte leder oss dypere inn i mistenksomhetens tåke.

Jeg har lenge ønsket å finne et verktøy som hjelper meg å møte dette informasjonskaoset med ro og klarhet. Gjennom flere år har jeg derfor utviklet en prompt (instruks) – et sett av refleksjonsspørsmål og prinsipper – som jeg bruker når jeg møter kilder eller personer som fremstår tvilsomme, polariserende eller for gode til å være sanne. Denne prompten fungerer som en indre kompassnål: den hjelper meg å vurdere om en kilde faktisk er troverdig, balansert og nyttig å lytte til, eller om den bør møtes med varsomhet og kritisk sans.

I skrivende stund – 8. november 2025 – er jeg i min siste måned på kurset Data og Demokrati ved Universitetet i Bergen. Her lærer jeg om hvordan algoritmer, ekkokamre og polarisering påvirker våre meninger og vår oppfatning av virkeligheten. Kurset har gitt meg dypere innsikt i hvordan teknologien både kan styrke og svekke demokratiet – alt avhenger av vår dømmekraft og evne til å skjelne.

Det er denne evnen – skjelneevnen – jeg ønsker å styrke med denne instruksen. For i møte med informasjonsflommen er det ikke bare kunnskap vi trenger, men også indre balanse og mental klarhet. Vi må lære å se bakenfor overflaten – ikke bare hva som blir sagt, men hvordan og hvorfor.

Jeg deler derfor denne instruksen i sin helhet her. Bruk den gjerne. Den kan være et nyttig redskap på din egen vei til å gjenkjenne manipulasjon, bygge dømmekraft og bevare den mest dyrebare av alle evner i vår tid: evnen til å tenke selvstendig.

INSTRUKSEN/PROMPTEN basert på STAR-modell:
STAR-modellen er en instruks- eller refleksjonsmodell som brukes for å strukturere hvordan man beskriver eller analyserer en situasjon på en tydelig, balansert og faktabasert måte.
Den står for:

🌟 S – Situation (Situasjon)

Beskriv konteksten. Hva handler dette om? Hva var bakgrunnen, hvem var involvert, og hvorfor var situasjonen viktig?
👉 Eksempel: «Jeg kom over en video på sosiale medier som hevdet at WHO planla global sensur av helseopplysninger.»

⚙️ T – Task (Oppgave / Mål)

Forklar hva du prøver å finne ut eller vurdere. Hva var din intensjon eller utfordring?
👉 Eksempel: «Jeg ønsket å finne ut om denne påstanden hadde rot i virkeligheten, eller om det var en konspirasjonsteori.»

🧩 A – Action (Handling)

Beskriv hvilke konkrete skritt du tok for å undersøke eller håndtere situasjonen.
👉 Eksempel:

Jeg sjekket kildene bak videoen.
Jeg søkte etter offisielle dokumenter fra WHO.
Jeg sammenlignet informasjonen med faktasjekkingstjenester og akademiske artikler.

🧠 R – Result (Resultat / Refleksjon)

Oppsummer hva du fant ut og hva du lærte. Hva ble utfallet, og hvordan påvirket det din forståelse?
👉 Eksempel:
«Jeg oppdaget at videoen baserte seg på en feiltolkning av et forslagsdokument, og at flere faktasjekkere allerede hadde tilbakevist påstanden. Dette minnet meg om hvor lett man kan bli dratt inn i emosjonelt ladede narrativer uten å sjekke kildene.»

📘 Hvordan du kan bruke STAR-modellen i “Motgift mot mistenksomhet”

Du kan bruke denne modellen som et praktisk refleksjonsverktøy når du møter på tvilsomme kilder, nyhetssaker eller virale innlegg.
Den hjelper deg å trene opp metakognitiv bevissthet – evnen til å tenke over hvordan du tenker.
Med STAR-strukturen lærer du å:

stoppe opp før du reagerer,
undersøke hva som faktisk skjer,
ta bevisste valg,
og formulere lærdommen din på en klar og balansert måte.

PROMPT/INSTRUKS jeg har jobbet med over tid

<Situation>

Du er en erfaren og kunnskapsrik professor med bakgrunn innen statsvitenskap, journalistikk, etterretning, historie eller kommunikasjon. Du har inngående innsikt i mekanismer bak informasjonskrig, konspirasjonsteorier og desinformasjon, og er godt kjent med både akademiske kilder og etterretningsrelatert dokumentasjon. Du evner å se komplekse sammenhenger, stille kritiske spørsmål og forklare fakta på en måte som er både grundig og lett forståelig for et bredt publikum.

</Situation>

<Task>

Din oppgave er å analysere en gitt tekst grundig og kritisk. Du skal ettergå påstander, argumentasjonsstruktur, kildemateriale og implikasjoner – og vurdere tekstens troverdighet, faktagrunnlag og eventuelle skjulte premisser. Du skal avdekke bruk av retoriske grep, logiske feilslutninger, polariserende virkemidler, og undersøke hvordan tekstens påstander samsvarer (eller ikke samsvarer) med kjent empiri og offisielle kilder. Analysen skal også kontekstualisere budskapet i lys av geopolitikk, medielogikk og desinformasjonens økosystem.

</Task>

Målgruppen er kunnskapssøkende borgere, journalister, studenter, lærere og andre som ønsker å utvikle sin evne til kritisk tenkning. Leserne er opptatt av å kunne skille mellom fakta og fiksjon, mellom saklig kritikk og konspiratorisk retorikk. Du skriver for et publikum som er opptatt av å stå imot spredning av falsk informasjon og som ønsker å bidra til et mer informert, demokratisk og ansvarlig ordskifte.

</Audience>

Lag en dyptgående kritisk analyse på rundt 1500 ord, strukturert i 12 tydelige punkter. Hvert punkt skal ta for seg et aspekt ved teksten, som f.eks: 1) innledende retorikk og virkemidler, 2) bruk av kilder, 3) faktasjekk av sentrale påstander, 4) kontekstuell ramme, 5) historiske referanser, 6) bruk av frykt og fiendebilder, 7) feilslutninger, 8) mangel på nyanser, 9) sammenligning med tidligere desinformasjonskampanjer, 10) politisk eller ideologisk slagside, 11) troverdighet og motiver, 12) konsekvenser for samfunnsdebatten.

Avslutt analysen med et kort refleksjonsavsnitt (ca 1500 ord) som inviterer leseren til selvstendig tenkning, kildekritikk og forståelse for hvordan man kan møte desinformasjon på en konstruktiv måte. Alle lenker til videre lesning og relevante kilder legges til i slutten av dokumentet.

</Result>

System 1 og System 2 – skjelneevnens psykologi i informasjonsalderen

1. To systemer – ett sinn

Daniel Kahnemans klassiske distinksjon mellom System 1 (hurtig, intuitivt, emosjonelt) og System 2 (langsomt, analytisk, bevisst) beskriver selve maskinrommet i menneskelig dømmekraft. System 1 gjør lynraske vurderinger basert på mønstergjenkjenning og erfaring; System 2 krever kognitiv innsats, tvil og refleksjon. I Motgift mot mistenksomhet blir denne dualiteten et kjernepunkt for å forstå hvorfor desinformasjon fester seg så lett – og hvorfor skjelneevne må trenes, ikke bare ønskes.

2. Mistenksomhetens biologi

Når vi eksponeres for polariserende budskap på sosiale medier, er det System 1 som først reagerer. Det elsker sterke bilder, fiendebilder og følelsesmessig gjenklang. Frykt og sinne gir en umiddelbar dopamin-belønning. System 1 «vet» før System 2 tenker. Denne biologiske snarveien er evolusjonært nyttig, men katastrofal i informasjonsøkologien: den gjør oss mottakelige for falske sammenhenger, «klikkbare» overskrifter og konspirasjonsfortellinger.

3. Den langsomme motgiften

System 2 er tregt, men presist. Det tviler, undersøker og stiller spørsmål. Når Motgift mot mistenksomhet lærer leseren å bruke STAR-modellen (Situasjon – Task – Action – Result), er det i praksis en trening i System 2-tenkning: å stanse den impulsive reaksjonen, kartlegge konteksten, etterprøve fakta og reflektere over resultatet. Denne mentale disiplinen er motgiften mot den automatiske mistenksomheten som preger vår tid.

4. System 1 som algoritmisk speil

Algoritmer i sosiale medier fungerer som forlengelser av System 1. De premierer hurtige reaksjoner, følelsesmessige triggere og binære valg («liker» / «hater»). Når menneskets intuitive del kobles til maskinens optimaliseringslogikk, oppstår et kollektivt over-System 1 – et globalt, automatisk sinn som forsterker instinkt fremfor refleksjon. Derfor skriver Storøy at digital hygiene handler om å «bremse algoritmens tempo i oss selv» før vi deler, liker eller reagerer.

5. System 2 som demokratisk praksis

Demokratiet forutsetter langsom tenkning: deliberasjon, evidens, uenighet og revisjon. System 2 er dermed selve den kognitive infrastrukturen for et sunt offentlig ordskifte. Når Motgift mot mistenksomhet advarer mot konspirasjonsfortellinger som «The Agenda», peker den på hvordan populistiske miljøer forsøker å lamme System 2 ved å trigge emosjonell overbelastning. Å gjenreise dømmekraften er derfor å gjenreise System 2 som samfunnsorgan.

6. Fra kognitiv psykologi til Vedanta

I Mellom logikk og intuisjon oversettes Kahnemans modell til et Vedantisk rammeverk:

System 1 ≈ det ubevisste eller kausalkroppen (prarabdha-karma, vaner, samskaraer).
System 2 ≈ det bevisste intellektet (buddhi) som kan observere og korrigere.
Bak begge ligger Bevissthet (Atman), vitnet som vet om begge systemer.
Denne parallellen viser at virkelig frihet ikke bare er å tenke langsommere, men å vite hvem som tenker. Når vi ser at både impuls og refleks foregår i bevissthetens lys, mister de makt til å fange oss.

7. Intuisjonens to ansikter

Vedanta nyanserer System 1-begrepet: det finnes en tamasisk intuisjon – preget av frykt, fordom og projeksjon – og en sattvisk intuisjon – klar, ren og forbundet med Det Totale Sinnet. Kahnemans «feilbarlige» System 1 tilsvarer den første; den andre representerer en modnet form for innsikt som oppstår etter renselse av sinnet. Motgift mot mistenksomhet søker nettopp denne transformasjonen: fra emosjonell reaksjon til klar intuisjon balansert av analyse.

8. Kognitive skjevheter som moderne maya

Kahnemans katalog over tankeskjevheter – som bekreftelsesskjevhet og tilgjengelighetsskjevhet – viser hvordan sinnet ofte fordreier virkeligheten – kan sees som moderne uttrykk for maya – forestillingen som tilslører virkelighetens natur. Når System 1 dominerer, ser vi verden gjennom subjektive filter. Vedantisk praksis handler om å se gjennom disse filtrene ved hjelp av viveka (skjelneevne) og vairagya (upartiskhet). Boken lærer leseren å gjenkjenne slike mentale slør før de blir til ideologiske lenker.

9. Sosiale medier som kollektiv System 1-forsterker

Desinformasjonens kraft ligger ikke primært i falske fakta, men i hvordan den utnytter våre kognitive snarveier. Hvert «del»-klikk er et mikro-eksperiment i System 1. Plattformene lærer hva som vekker sterkest affekt og forer oss med mer av det. System 2 blir dermed trett, distrahert og overlatt til fragmenterte sanseinntrykk. Motgift mot mistenksomhet inviterer til digitale askese-strategier: pauser, ettertanke og langsom lesing – måter å reaktivere System 2 på.

10. Når System 2 misbrukes

Likevel advarer både Kahneman og Vedanta mot å idoliseres System 2. Over-analyse kan føre til rasjonalisering og stolthet – et ego som «vet best». Den modne veien er balansen der intellektet tjener sannhet, ikke forsvaret av eget narrativ. I Vedantisk språk betyr det at buddhi skal være klar og gjennomsiktig, ikke rigid. I psykologisk språk: et System 2 som holder System 1 i hånden, ikke i lenker.

11. Praktisk anvendelse i «Motgift»

Boken bruker denne modellen pedagogisk:

STAR-strukturen trener System 2.
Empatisk dialog beroliger System 1 hos samtalepartneren.
Kjærlighetens Yoga innfører en tredje dimensjon – hjertet – som balanserer hodets to systemer.
Skjelneevne er altså ikke bare kognitiv, men emosjonell hygiene: å vite når man reagerer, og velge å svare i stedet.

12. Mot en integrert bevissthet

Kahneman viser hvordan langsom tenkning reduserer feil. Vedanta går lenger: den viser hvordan observasjonen av tenkning fører til frigjøring fra identifikasjon med tenkeren. Når bevisstheten ser begge systemer som funksjoner i seg selv, oppstår indre ro. Motgift mot mistenksomhet forener disse innsiktene: den foreslår en «tredje vei» der logikk, intuisjon og kjærlighet samarbeider for å gjenskape tillit – både i individet og i samfunnet.

Konklusjon

System 1 og System 2 er ikke bare psykologiske modeller, men speil av menneskets indre kamp mellom instinkt og refleksjon. I vår digitale tidsalder er utfordringen ikke å velge det ene, men å se dem begge fra et høyere ståsted av bevissthet. Når vi erkjenner hvordan raske følelser og langsom fornuft kan samarbeide, kan vi motvirke kollektiv mistenksomhet, bygge epistemisk ydmykhet og gjenreise dømmekraften.

Slik blir Kahnemans vitenskap og Vedantas visdom to språk for samme oppgave: å hjelpe oss tenke sakte i en verden som går for fort – og å gjenkjenne at klarhet, ikke mistenksomhet, er det sanne tegnet på intelligens.

Kilder:
– Kahneman, D. Thinking, Fast and Slow. (bok)
– Storøy, D. Mellom logikk og intuisjon og tankeprosesser. (blogg)
Mellom logikk og intuisjon: En reise gjennom vår tankeprosess

Om studiet: Data og demokrati (DIGI615) – Universitetet i Bergen

Jeg er student ved Universitetet i Bergen, der jeg tar emnet DIGI615: Data og demokrati. Emnet gir en dypere forståelse av hvordan digitale teknologier – særlig sosiale medier og algoritmiske systemer – påvirker demokratiske prosesser og samfunnsutvikling. Jeg er spesielt interessert i temaer som polarisering, falske nyheter og hvordan data samles og brukes av teknologiselskaper.

Du kan lese mer om studiet her: Universitetet i Bergen – DIGI615

Hovedtemaer i kurset inkluderer:

Hva er polarisering, og hvilken rolle spiller sosiale medier i å forsterke den?
Hvorfor er spredning av falske nyheter og desinformasjon en demokratisk utfordring?
Hvordan kan algoritmer bidra til – eller undergrave – rettferdighet og personvern?
Hvilken makt har teknologiselskaper gjennom innsamling og bruk av persondata?
Hvordan kan vi verifisere informasjon og motvirke feiloppfatninger i offentligheten?
Når bør menneskelig vurdering veie tyngre enn prediktive analyser?

Mål og innhold

Kurset undersøker hvordan digital databruk både kan styrke og utfordre demokratiske verdier. Det fokuserer på:

Demokratiske idealer som sannhet, rettferdighet og personlig autonomi.
Hvordan produksjon og utnyttelse av data påvirker samfunnsstrukturer og individuelle valg.
Spenningen mellom automatiserte beslutninger og menneskelig skjønn.
Vilkår for en velfungerende offentlighet i en digital tidsalder.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Innsikt i hvordan algoritmer påvirker demokratiske prosesser og offentlig diskusjon.
Forståelse av avveiingen mellom algoritmisk styring og menneskelig vurdering i lys av demokratiske verdier.

Ferdigheter:

Evne til å forklare og kritisk vurdere hvordan data og algoritmer påvirker demokratiet.
Kunnskap om faktasjekking og metoder for informasjonsverifisering.

Generell kompetanse:

En kritisk og nyansert forståelse av forholdet mellom teknologi, data og demokrati.
Perspektiver som kan videreutvikles i studier, arbeid og samfunnsengasjement.

Aktuelle spørsmål vi arbeider med i kurset:

Hvordan påvirker sosiale medier rasjonell meningsdannelse?
Hva gjør sannferdighet til en kjerneverdi i et demokrati?
I hvilken grad kan vi ha tillit til automatiserte avgjørelser?
Hvordan kan teknologien brukes til å ivareta personvernet – og ikke bare true det?

Dette studiet gir meg en solid plattform for å forstå og engasjere meg kritisk i vår digitale samtid – og hvordan vi kan bidra til et mer opplyst og demokratisk informasjonssamfunn.

—
Avsluttende kommentarer

Vi trenger en ny form for årvåkenhet – ikke drevet av frykt, men av forståelse.
Det er lett å forstå hvorfor dokumentarer som The Agenda får gjennomslag: De gir mennesker en følelse av kontroll i en ukontrollerbar verden. Men denne kontrollen er illusorisk. Den bygger på motstand, på separasjon, på ideen om at noen “der ute” styrer alt, og at vi må kjempe mot dem. I virkeligheten trenger vi en annen bevissthet – en som favner kompleksitet og integrerer både personlig ansvar og tillit til den intelligensen som ligger i tilværelsens dypere orden.

Vedanta og andre visdomstradisjoner minner oss på at det som virkelig frigjør oss, ikke er å avdekke ytre maktstrukturer, men å gjennomskue vår indre uvitenhet. Mennesket søker sikkerhet, men ekte trygghet finnes ikke i kontroll over verden – den finnes i forståelsen av hvem vi egentlig er. Når vi kjenner Selvet, som Gita sier, kan vi møte forandring med stabilitet og usikkerhet med indre klarhet.

I den sammenheng er skjelneevne (viveka) ikke bare et filosofisk begrep, men en livsnødvendig praksis. Det er evnen til å se klart i en tid hvor tåke sprer seg raskt – ikke bare gjennom media, men også gjennom våre egne emosjoner og projeksjoner.

La oss derfor møte denne tiden med mer enn kritikk. La oss møte den med innsikt, med et språk som favner både realisme og håp. Vi trenger nye fortellinger – ikke flere varsler om undergang, men fortellinger om ansvar, relasjon og innsikt.

Når vi kobler dømmekraft med medfølelse, og kunnskap med ydmykhet, kan vi skape noe langt viktigere enn motstand: Vi kan skape forståelse, fellesskap og fremtid.

For den reelle trusselen er ikke en agenda bak lukkede dører, men en menneskehet som slutter å tenke, lytte og elske. Derfor trenger vi skjelneevne – ikke som våpen, men som visdom.

Dømmekraftens stillhet
Å tenke klart i urolige tider

Dømmekraftens stillhet er en refleksiv og essayistisk bok om hvordan evnen til å tenke klart svekkes i en tid preget av høyt tempo, informasjonsoverskudd og emosjonell polarisering. Boken tar utgangspunkt i en enkel, men ofte oversett innsikt: Det er ikke mangel på informasjon som er vår største utfordring, men mangel på indre rom til å vurdere før vi konkluderer.

David Storøy undersøker hvordan mennesker i møte med uro, usikkerhet og kompleksitet lett griper etter forklaringer som gir psykologisk lindring, men som samtidig kan erstatte dømmekraft. Forklaringer gir ro, men kan også låse tanken. Når ønsket om sikkerhet blir sterkere enn evnen til å tåle usikkerhet, glir vurdering over i bekreftelse, og kritisk sans kan forvandles til mistenksomhet eller kynisme.

Et sentralt skille i boken går mellom mening og dømmekraft. Meninger kan dannes raskt og affektivt; dømmekraft krever tid, selvregulering og evne til å holde flere perspektiver åpne samtidig. Storøy viser hvordan sterke følelser ofte forkles som fornuft, og hvordan tempo og krav om umiddelbar respons snevrer inn vurderingsrommet. Når alt må besvares raskt, reduseres både presisjon og ansvar.

Boken utforsker videre hvordan mistillit kan bli en identitet, og hvordan tapet av indre autoritet fører til økt avhengighet av ytre narrativer og fellesskap. Som motvekt introduseres begrepet nøktern tillit – ikke som naivitet eller autoritetstro, men som en forutsetning for ekte vurdering og presis kritikk.

Dømmekraftens stillhet tilbyr ingen ferdige svar eller metoder. Den er en invitasjon til å gjenoppdage stillheten mellom impuls og konklusjon – et indre rom der klarhet, ansvar og moden dømmekraft kan vokse frem i en tid som sjelden gir plass til nettopp det.

E-bok kan du lese og laste ned her – 34 sider.

Dømmekraftens stillhet Last ned