Ramana Maharshis veiledning om stillhet og selvrealisering sett fra Vedantas perspektiv

Jeg planlegger å få to små bøker oversatt i 2028, som deretter skal bli samlet til én bok. De to temaene er:

1. You cannot become who you are – Den Uforanderlige Sannhet: Du Kan Ikke Bli Den Du Allerede Er – Upadesha Saram – Kommentarer av Edwin Faust (69 sider).
2. The Vision of Nonduality – Ikke-dualitetens Visjon – Sat Darshanam: Kommentarer av Edwin Faust (89 sider).

Ramana Maharshi, en av Indias mest kjente mystikere fra det 20. århundre, oppnådde sin mystiske erkjennelse i en alder av 16 år. Etter denne opplevelsen dro han til fjellet Arunachala nær Tiruvannamalai i Sør-India, hvor han tilbrakte resten av sitt liv. Maharshi ble tidlig kjent, og mennesker fra hele verden, inkludert Mahatma Gandhi og Paramahansa Yogananda, søkte hans veiledning.

Tradisjonell Vedanta og Selvgransking

Ramanas tilnærming til selvrealisering var i tråd med tradisjonell Vedanta-filosofi. Han la stor vekt på kunnskapen bevart i selvgranskingens vitenskap. Selv om Advaita Vedanta ofte blir sett på som irrelevant i moderne tider, understreket Ramana betydningen av skriftene. Han forfattet blant annet teksten “Upadesha Saram”, som har blitt gitt status som en Upanishad av Vedanta-samfunnet.

Selvgransking, ifølge Ramana, handler om å skille mellom subjektet (seeren) og objektene (det som blir sett). Han mente at alle opplevelser, inkludert mystiske erfaringer, ikke representerer det sanne selvet. Det essensielle er å forstå at seeren, vitnet til alle erfaringer, er ens sanne selv. Ved å skille seeren fra det som blir opplevd, kan man realisere sin sanne identitet og forstå at man er selvet.

Motstand mot Modernisering

Ramana motsto fristelsen til å skape en ny, personlig undervisning om selvrealisering, i motsetning til mange moderne lærere. Hans uttalelser var i samsvar med skriftene innen yoga og vedanta. Han mente at opplysning ikke handler om å oppnå noe, men om å forstå selvet og dets forhold til erfaringer. Friheten fra binding til erfaring, kjent som moksha, er noe man allerede er, ikke noe man oppnår.

Stillhetens Rolle

Ramana Maharshi er kjent for sitt fokus på stillhet. Mange misforstår hans uttalelser om stillhet som en bokstavelig tilstand man skal oppnå. Ramana refererte til stillhet som en metafor for selvet, ikke som en fysisk tilstand. Selv om mange søker den “Store Stillheten” for å frigjøre seg fra lidelser, understreket Ramana at opplevelsen av stillhet ikke i seg selv er frigjøring. Frigjøring kommer gjennom forståelsen av selvet.

Vedanta og Moderne Misforståelser

Mange moderne lærere og søkere misforstår Ramana Maharshi ved å tolke hans ord utenfor konteksten av Vedanta. Ramana sa selv at han ikke var en lærer, men en som snakket med mennesker på deres nivå av forståelse. Hans tilsynelatende motstridende utsagn kan forklares med referanse til Vedantas undervisninger. Vedanta underviser i en systematisk logikk som går utover individets erfaringer og etablere en ikke-dualistisk visjon av virkeligheten.

Ramanas Arv

Ramana Maharshi er fortsatt en moderne vismann, til tross for at hans undervisning er rotfestet i den tusenårige vediske tradisjonen. Hans arbeid, spesielt “Sat Darshanam” (Ikke-dualitetsvisjonen), er ren tradisjonell Vedanta-undervisning. Mange av de mytene rundt hans undervisning om stillhet har ført til misforståelser blant vestlige søkere.

Stillhet som Metafor

I Vedanta brukes stillhet som en metafor for bevissthet. Ifølge Bhagavad Gita er selvet uavhengig av både stillhet og tanker. Stillhet og tanker er avhengige av selvet for deres eksistens, men selvet er uavhengig av begge. Vedanta-undervisningen hjelper en med å erkjenne at man er et bevisst vesen uavhengig av mentale tilstander.

Avslutning

Ramana Maharshi er ofte misforstått som en mystisk figur som fremmet stillhet som en vei til frigjøring. Hans egentlige budskap var at frigjøring kommer gjennom forståelsen av selvet, ikke gjennom opplevelser av stillhet eller andre tilstander. Hans lære, når den forstås riktig, er en kraftig metode for å oppnå selvkunnskap og frigjøring fra forestillingen om separasjon.

Du kan lese mer om nye bokprosjekter – BØKER – Fullstendig Visdom

30. Desember 2024 – Vedantalærer Swamini Brahmaprajnanda hyller Ramana Maharshi på hans 144-årsdag:

Hyllest til Sri Ramana Maharshi på hans 144-års fødselsdag i dag!

I dag feirer vi hans tilstedeværelse og velsignelser med en inspirerende tale om Mahatmaen og hans lære, spesielt fokusert på Upadesha Saram. Vi får et glimt av hans liv, avkrefter noen vanlige myter og får et innblikk i det vakre verket hans.

Myte 1: Sri Ramana Maharshi hadde ingen guru, derfor trenger jeg heller ikke en guru.

Sannhet: Mange som sliter med autoritet eller ønsker raske løsninger på veien til opplysning, siterer ofte Ramana Maharshi som et eksempel på at en guru ikke er nødvendig. Men dette er en misforståelse.

Ramana Maharshi hadde en utrolig sterk purva-janma punya (åndelig fortjeneste fra tidligere liv), begynte tidlig med intense bønner og tilbrakte 11 år i dyp meditasjon og stillhet. Han så fjellet Arunachala som Shiva, sin far og sin guru. Selv om han ikke hadde en formell guru, tilbrakte han nesten 25 år med å diskutere Vedanta-skrifter med lærde som besøkte ham. Ramana bekreftet at det som sto i Bhagavad Gita og Upanishadene var sant, og han levde i harmoni med denne visdommen.

Myte 2: Ramana Maharshi underviste kun i stillhet.

Sannhet: Selv om Ramana Maharshi tilbrakte mye tid i maunam (stillhet), svarte han også på alle slags spørsmål fra disipler. Han skrev flere tamilske dikt, inkludert fem hymner til Arunachala, Upadesha Saram og Saddarshanam. I tillegg oversatte han verker som Vivekachudamani, Dakshinamurti Stotram og Atmabodha av Adi Shankaracharya til tamilsk.

Hans svar og undervisning er samlet i bøker som Ramana Gita, Talks with Sri Ramana Maharishi, Day by Day with Bhagavan og Letters from Sri Ramanasrama.

Ramana sa en gang:
“Jeg spiste ikke. De sa jeg fastet.
Jeg snakket ikke. De sa jeg var i stillhet.
Jeg lukket øynene. De sa jeg var i samadhi.
Ishvara, bare du vet hva sannheten er!”

Denne talen ble holdt på invitasjon fra Ekatma Dham, Sanskritik Ekta Nyas, Kulturdepartementet, Madhya Pradesh, India. For de som ønsker å dykke dypere, se videoen her: Se talen.

Sri Ramana Maharshis liv og lære fortsetter å inspirere søkere over hele verden til å finne indre ro og sannhet. La oss feire hans arv med takknemlighet og fordypning i hans tidløse visdom.
—

Ramana Maharshi sa: “For å realisere Selvet må verden forsvinne.”

Da stiller Vedantalærer James Swartz spørmålet: Er det sant?

Hvis vi tar ordene hans bokstavelig, så realiserte ikke Ramana Selvet. Å tolke Ramanas ord uten å forstå hva de egentlig betyr, er et vanlig problem som skaper mye frustrasjon blant hengivne. Hva betyr egentlig “forsvinne” i en spirituell kontekst?

Det er åpenbart at verden ikke fysisk forsvant for Ramana; han var tvert imot svært bevisst på verden. Så hva slags forsvinning snakker han om? Det kan ikke være en faktisk forsvinning. Det kan bare være en tilsynelatende forsvinning. Ramana var en vismann, et virkelig menneske som innså Selvet – sannheten. Han var en mester i Vedanta, en som hadde kvittet seg med uvitenhet om dualitet og fått en ikke-dualistisk visjon allerede i ung alder. Etter sin innsikt sa han: «Jeg innså at jeg var Selvet.»

I Vedanta, vitenskapen om eksistens som skinner som bevissthet, eksisterer verden – men den regnes ikke som virkelig. Akkurat som i Vedanta, definerer Ramana det som er virkelig som det som alltid er til stede og ikke forandrer seg. Verden vi ser, hører, lukter, berører og føler kvalifiserer ikke som virkelig, fordi den kommer og går. Den er kun konseptuell. Har du noen gang sett en verden, et kosmos eller et univers? Nei. Du ser verden som en tanke i sinnet ditt. Tanker kommer og går. Hvor er verden når du er i dyp søvn?

Akkurat som den fysiske verden ikke er til stede (og derfor ikke virkelig for deg) når du er i dyp søvn, er den heller ikke til stede for deg – Selvet – eksistens som skinner som fullkommen bevissthet. Det du ser, er bare deg selv. Den materielle verden er til stede for andre materielle vesener når kropp/sinn/sansekomplekset er i dyp søvn.

Vedanta bruker et teknisk begrep… mithya… for å hjelpe mennesker til å innse at det evige tilstedeværende Selvet er det eneste som virkelig er virkelig. Virkelighet er ikke-dualistisk, det vil si: Ikke To. For at endring skal finne sted, må det være to eller flere ting – så ikke-dualitet betyr at det ikke finnes tid. Likevel eksisterer tid, ellers ville vi ikke hatt klokker. Derfor forblir verden når du vet hva du er, men den har ingen innvirkning på deg – Selvet – fordi den ikke forandrer deg på noen måte. Det er derfor selvrealisering er frihet. Det er frihet fra forandring.

Hvis du tror at det som forandrer seg, også forandrer deg, har du ikke forstått Ramanas lære. Studer Ramana sin Sat Darshanam og Upadesha Saram for en grunnleggende forståelse av Vedanta – vitenskapen om det ufødte Selvet. Ramana sa at han ikke var en lærer, fordi han var Selvet, men han var likevel en medfølende tilsynelatende lærer som ønsket å hjelpe tilsynelatende andre.

Andre kilder
1. Guruen Ramana Maharshi om stillhet – Medium
2. Ramana Maharshi og emnet stillhet (bevissthetsvitenskap.com)
3. Er-Vedanta-et-teoretisk-kunnskapssystem-som-kun-kan-realiseres-gjennom-personlig-erfaring.pdf (fullstendigvisdom.no)
4. Enhetsvisjonens kraft: Er selvrealisering og frigjøring transcendens av sinnet?
– https://www.youtube.com/watch?v=fGld1I9YcbY&list=PLq-kPe9czrIjXDlF9dT05enHcli0I4uiQ&index=10