Når hengivelse går dypere enn ritualer
INNLEDNING
Lydfil – Buzzsprout
Når du hører ordet bhakti, tenker du da på templer, bhajans (åndelige sanger), bønner og pilegrimsreiser?
Vel, Bhagavad Gita definerer bhakti på en langt dypere og bredere måte.
Siden det guddommelige gjennomsyrer alt, handler det om hvordan du lever livet ditt.
Å være forbundet med menneskeheten – å vise medfølelse, omsorg og omtanke – er uttrykk for din bhakti.
Jeg, Neema Majmudar, studerte ved Columbia University og tok en mastergrad i økonomi og sosial utvikling.
Men likevel kaster livet av og til utfordringer mot deg som får deg ut av balanse.
Det var søken etter en dypere mening som førte meg til Advaita Vedanta.
Uansett hvem du er, eller hvor suksessfull du måtte være, handler det om å forstå at det guddommelige finnes overalt.
Å bli en bhakta – en hengiven person som strekker seg ut og bryr seg om menneskeheten – er den som virkelig finner den endelige oppfyllelsen i livet.
Gjennom studiet av Bhagavad Gita lærer du å forbinde deg med universet på en helhetlig måte.
–Neema Majmudar
En grundig og dyptgående refleksjon basert på Neema Majmudars ord og Bhagavad Gitas visjon – med vekt på hva bhakti og hengivenhet egentlig er, sett i lys av Vedanta og boka Bhagavad Gitas visjon:
Bhakti – En dypere vei enn ritualer
Lydfil – Buzzsprout
Når du hører ordet bhakti, tenker du da på templer, bhajans (åndelige sanger), bønner og pilegrimsreiser?
Dette er forståelig – bhakti er ofte forbundet med ytre praksiser og religiøse handlinger. Men dette er bare overflaten. Ifølge Bhagavad Gita er bhakti langt mer enn det. Den sanne betydningen av bhakti er ikke begrenset til seremoniell praksis – den ligger i måten vi lever våre liv på.
Neema Majmudar peker på at det guddommelige gjennomtrenger alt – og dermed blir bhakti et spørsmål om livsholdning. Bhakti er kjærlighet i handling. Det er å se det hellige i det hverdagslige. Det handler ikke bare om å bøye seg for en gudestatue, men å møte verden med et hjerte fylt av omsorg, medfølelse og respekt. Å være vennlig, rommelig og ærlig – dét er bhakti. Når vi strekker oss ut til andre mennesker, ikke for å forandre dem, men for å møte dem der de er, praktiserer vi sann hengivenhet.
En bhakta lever Gitas visjon
Bhagavad Gita lærer oss at en ekte bhakta ikke nødvendigvis trenger å være i et tempel for å kjenne det guddommelige. En bhakta er et menneske som lever med innsikt om at virkeligheten er én og gjennomstrømmet av intelligens – det Vedanta kaller Det Totale Sinnet eller Isvara. I denne visjonen er det umulig å være adskilt fra Gud. Hele livet er Gud – hvert menneske du møter, hver utfordring du står i, hvert tre du passerer på vei til jobben. Alt er gjennomtrengt av denne helheten.
Derfor blir bhakti en indre tilstand og en ytre relasjon. Det er å leve i samklang med den intelligente orden som Vedanta beskriver så presist. Det handler om å møte det som er, med et åpent hjerte og et våkent sinn.
Som du skriver i Bhagavad Gitas visjon:
“En Vedanta-holdning innebærer også mye hengivenhet og dedikasjon i det en gjør i hverdagen. Alt en gjør er en hellig handling.”
Det betyr at bhakti ikke er noe adskilt fra våre daglige handlinger – det er kvaliteten vi legger i dem. Det er intensjonen, tilstedeværelsen og den kjærlige klarheten vi bringer inn i relasjoner, valg og reaksjoner.
Bhakti og modenhet
Neema forteller at selv etter høyere utdanning og akademiske prestasjoner ved Columbia University, kastet livet henne av og til ut av balanse. Dette er en dyp påminnelse: Det spiller ingen rolle hvor suksessrik du er, hvor mye du vet eller hvor mye du har oppnådd. Livet krever en dypere forankring – en indre visjon som kan bære deg gjennom både medgang og motgang.
Denne visjonen fant hun i Advaita Vedanta. Ikke som en tro, men som en levende realisering av enhet. Det er denne visjonen Bhagavad Gita peker mot, igjen og igjen: En helhetlig forståelse av at du er ikke adskilt fra det du søker. En bhakta er ikke en som søker Gud som noe utenfor seg selv – men som ser det guddommelige i sitt eget hjerte, og dermed i alt.
Du uttrykker dette klart i manuset ditt:
“Vedanta er en uhyre grundig undervisningsmetodikk, som fjerner uvitenhet om hvem vi er.”
Å være en bhakta er derfor ikke naiv hengivenhet – det er modenhet. Det er å ha gjennomskuet illusjonen om at mening og kjærlighet ligger et annet sted enn der du er. Det er å møte livets kompleksitet med en ro som kommer fra forståelsen av din iboende helhet.
Hengivenhet som visjon og handling
Bhakti er ikke bare en følelse, og det er heller ikke bare handling – det er et uttrykk for forståelse. Når du virkelig forstår tat tvam asi – du er det – blir livet en kontinuerlig hengivelse. Å ta vare på menneskeheten, naturen og deg selv, er da en naturlig frukt av denne forståelsen. Slik er hengivenheten ikke drevet av plikt eller prestasjon, men av kjærlighet.
Som det står i teksten:
“Å bli en bhakta – en hengiven person som strekker seg ut og bryr seg om menneskeheten – er den som virkelig finner den endelige oppfyllelsen i livet.”
Denne oppfyllelsen er ikke resultatet av en ytre belønning. Det er en indre fullførelse, der du gjenkjenner din enhet med alt – og handler deretter.
Konklusjon: Den moderne bhakta
I vår tid, hvor spiritualitet ofte pakkes inn som selvutvikling, opplevelser og teknikker, minner Bhagavad Gita oss på noe langt mer radikalt: at sann visdom er å leve i overensstemmelse med virkelighetens natur. Og bhakti er det naturlige uttrykket for denne visjonen.
En moderne bhakta går kanskje ikke i tempelet hver dag, men møter verden med åpne øyne og et mykt hjerte. Hun handler med integritet, taler med sannhet og elsker uten å forvente noe tilbake. Han ser Gud i den hjemløse, i kjæresten, i politikeren han er uenig med, og i det lille barnet som smiler uten grunn.Bhakti, i sin dypeste form, er ikke en vei til Gud – det er livet selv sett som Gud.
Her er en grundig og dyptgående refleksjonstekst basert på Neemas utsagn og boka Kjærlighetens Yoga, særlig med tanke på hvordan bhakti og hengivenhet kan forstås dypere i lys av Vedanta:
Bhakti – En kjærlighet som gjennomtrenger hele livet
Lydfil – Buzzsprout
Når du hører ordet bhakti, tenker du da på templer, bhajans (åndelige sanger), bønner og pilegrimsreiser?
Dette spørsmålet, reist av vedantalærer Neema Majmudar, peker rett på kjernen i en vanlig misforståelse. For mange representerer bhakti noe ytre og rituelt – en praksis adskilt fra hverdagen, et sett med religiøse uttrykk rettet mot en guddom et annet sted. Men Bhagavad Gita – og ikke minst innsikten fra Kjærlighetens Yoga – inviterer oss til å forstå bhakti som noe langt dypere. Ikke som en handling, men som en væremåte. Ikke som en vei til noe annet, men som selve livet sett gjennom kjærlighetens øyne.
Bhakti handler om hvordan du lever livet ditt
I lys av Gitas lære og Vedanta som helhet, er bhakti ikke begrenset til handlinger som bønner og sang. Det er måten du møter virkeligheten på – med tilstedeværelse, ærbødighet og forståelse for at det guddommelige gjennomsyrer alt. Når du forstår at hele tilværelsen er gjennomvevd av Isvara – det totale sinnets intelligente orden – blir hver eneste handling, tanke og intensjon en del av din hengivenhet.
Bhakti er medfølelse i møte med smerte. Det er ydmykhet i møte med suksess. Det er viljen til å lytte, selv når du er uenig. Det er å handle i samsvar med dharma, ikke for å oppnå noe, men som et uttrykk for din forbindelse med helheten.
Som det sies i din bok Kjærlighetens Yoga:
“Denne kjærligheten utfordrer våre vante forestillinger og overskrider dualiteten mellom subjekt og objekt. Den åpner for en universell forbindelse til alt som eksisterer.”
Dette er kjernen i ikke-dualistisk bhakti. Det er ikke en relasjon mellom meg og Gud som to adskilte enheter. Det er kjærligheten som springer ut fra innsikten om at jeg er ikke adskilt fra det jeg søker.
Hengivenhet som uttrykk for modenhet
Neema deler hvordan selv etter en akademisk topputdannelse ved Columbia University og arbeid med sosial utvikling, ble hun kastet ut av balanse av livets utfordringer. Det var søken etter noe mer – en dypere forståelse av virkelighetens natur – som ledet henne til Advaita Vedanta. Dette er ikke tilfeldig. Mange oppdager Vedanta etter at livet har vist at ingen ytre prestasjon kan fylle det indre rommet der mening bor.
Hengivenhet, i denne sammenhengen, handler ikke om å kaste seg i armene på noe ytre for å unnslippe smerte. Det handler om å åpne seg for virkeligheten slik den er, og se den gjennom visjonens øyne: Alt er ett. Jeg er ikke adskilt fra helheten.
Når denne innsikten modnes, oppstår en spontan kjærlighet til livet selv – ikke som noe perfekt, men som noe gjennomtrengt av Isvara. Slik kjærlighet er bhakti. Det er ikke drevet av behov, men av erkjennelse.
Hva betyr det å være en bhakta?
Å være en bhakta – en hengiven – handler ikke om ytre status eller prestasjon. Det handler om hvem du er i dypet, og hvordan du relaterer til verden. Som Neema uttrykker det:
“Uansett hvem du er, eller hvor suksessfull du måtte være, handler det om å forstå at det guddommelige finnes overalt.”
Når du virkelig ser dette, blir ikke bhakti en aktivitet, men en naturlig respons. Det er som når kjærligheten til et barn, en partner eller en venn gjør deg villig til å gi av deg selv, uten forventning. Men i bhakti er denne kjærligheten universalisert – rettet mot alt som er.
Dette stemmer med Bhagavad Gita kapittel 12, hvor Krishna sier at den mest elskede hengivne er den som ikke skader noen, som er vennlig mot alle, og som forholder seg likeverdig til glede og sorg, tap og gevinst.
Bhakti som integrert praksis
I Kjærlighetens Yoga beskriver du hvordan bhakti ikke er noe som står i kontrast til kunnskap (jnana) eller handling (karma), men snarere er selve frukten av integrert selvkunnskap. Dette kommer også tydelig frem i Bhagavad Gitas visjon, hvor du skriver at den høyeste hengivenheten er:
“Ikke-dualistisk kjærlighet – den høyeste kjærligheten for ‘Det’.”
Denne kjærligheten krever ikke at vi forlater verden, men at vi møter den med åpne øyne og et våkent hjerte. Når kjærligheten ikke lenger er avhengig av objekter, men springer ut fra innsikten om hvem vi virkelig er, blir den grenseløs. Det er dette Neema peker på når hun sier:
“Gjennom studiet av Bhagavad Gita lærer du å forbinde deg med universet på en helhetlig måte.”
Hengivenhet uten betingelser
Det kanskje mest revolusjonerende i Vedantas forståelse av bhakti, er at kjærligheten ikke er rettet mot noe utenfor oss. Den er selve kjernen av vår væren. Ikke-dualistisk bhakti er ikke å elske Gud som noe adskilt – det er å gjenkjenne kjærligheten som deg selv.
Narada Bhakti Sutra sier:
“Ren kjærlighet for Gud er uten materielle kvaliteter og ønsker, den vokser øyeblikk for øyeblikk, er uavbrutt og oppleves som selve kjernen av vår innerste bevissthet.”
Derfor er sann bhakti ikke bare veien – den er målet. Det er ikke noe du oppnår – det er noe du oppdager som allerede er her.
Avsluttende refleksjon: Bhakti som livsvei
Bhakti er ikke forbeholdt religiøse eller spirituelle. Den tilhører alle som lever med et åpent hjerte. En mor som våker over sitt barn, en sykepleier som trøster en døende, en ungdom som kjemper for rettferdighet – alle er uttrykk for bhakti når det springer ut fra en indre forbindelse til helheten.
Som du så vakkert skriver:
“Bhakti, i sin dypeste form, er ikke en vei til Gud – det er livet selv sett som Gud.”
Denne teksten vil være en appendiks i boka som kommer ut i August
2025 – KJÆRLIGHETENS YOGA
Du kan lese mer om boklanseringen, hvor Anja og David fører en dialog om boken flere steder i landet i august 2025, her.
Du kan lese en blogg om presentasjon av boka Kjærlighetens Yoga og Innledningen i boka med mer. her.
Du kan lese mer om vedantalærer Neema Majmudar:
1. Kjærlighetens visdom: Hvordan universet vever oss sammen – Fullstendig Visdom
2. Lær mer om mine dedikerte vedanta-lærere
🧡 Kjærlighetens dybde og klarhet
Når Śrīmad Bhāgavatam møter Advaita Vedānta – en refleksjon i lys av boken «Kjærlighetens Yoga»
I den indiske åndelige tradisjonen finner vi to majestetiske elver som renner parallelt: den ene er Śrīmad Bhāgavatam, fylt av hengivenhet, mytisk poesi og kjærlighet til Gud. Den andre er Advaita Vedānta, med sin krystallklare innsikt i Selvet som grenseløs bevissthet. Ved første blikk kan de virke som motsatser – en er følelsesfull og relasjonell, den andre intellektuell og ikke-dualistisk. Men spørsmålet er: Må vi velge mellom dem, eller kan de møtes og berike hverandre?
I min bok Kjærlighetens Yoga – Fruktene av selvkunnskap stiller jeg nettopp dette spørsmålet. Og svaret som vokser frem, er ikke et «enten–eller», men et «både–og». For ekte kjærlighet og ekte selvinnsikt er ikke i konflikt – de er to uttrykk for én og samme sannhet.
Śrīmad Bhāgavatam – kjærlighetens elv
Bhāgavatam er en Purāṇa – en hellig tekst fylt med historier om Guds lek (līlā) på jorden. I sentrum står Krishna, elsket og tilbedt, ikke bare som Gud, men som venn, barn, elsker og veiviser. Teksten lærer oss at bhakti – hengivenhet – er nok. Man trenger ikke være lærd eller asket; et åpent hjerte holder.
Hjertet i Bhāgavatam er relasjonen: menneskets kjærlighet til Gud, og Guds nåde til mennesket. Her er det ingen forklaring som skal forstås, men en tilstand som skal leves. Kjærlighet er ikke et middel – den *er* målet.
Denne teksten er også kjerneteksten i ISKCON (International Society for Krishna Consciousness), ofte kjent som Hare Krishna-bevegelsen. Der resiteres og studeres Bhāgavatam daglig, og den utgjør fundamentet for deres praksis, undervisning og hengivelse. For ISKCON er teksten ikke bare inspirasjon, men en levende vei til frigjøring gjennom kjærlighet og tjeneste til Krishna. Iskcon i Norge.
“I 2010 besøkte jeg flere ISKCON-templer under en reise til blant annet Mathura og Vrindavan i India.”
Advaita Vedānta – innsiktens kilde
Advaita betyr “ikke-to”. Denne filosofien lærer at det bare finnes én virkelighet: Brahman – grenseløs, evig bevissthet. Den som virkelig kjenner seg selv, ser at Atman (Selvet) og Brahman er ett. Her er frigjøring (mokṣa) ikke å oppnå noe nytt, men å erkjenne det som alltid har vært sant: Jeg er hel, komplett og fri.
Vedānta bygger på lytte–reflektere–meditere (śravaṇa, manana, nididhyāsana) og leder til en dyp ro. Når uvitenheten løftes, avsløres en fred som ikke er avhengig av relasjon, form eller følelser.
Kjærlighet og kunnskap – fiender eller forbundsfeller?
Det er her Kjærlighetens Yoga ønsker å bygge bro. Vi trenger ikke velge mellom Bhāgavatams hjertelige tilbedelse og Vedāntas klare innsikt. For når selvkunnskapen modnes, blir den til kjærlighet – ikke en kjærlighet som trenger, men en som gir.
Som Swami Dayananda sa:
“Bhakti er selverkjennelsens naturlige uttrykk.”
Når du vet at du er hel, strømmer kjærligheten fritt. Og når du elsker uten å eie, uten å savne, uten å kontrollere – da står du midt i det som både Bhāgavatam og Vedānta peker mot: din sanne natur.
En bhakti som frigjør
Bhāgavatams karakterer, som Prahlāda og Rādhā, uttrykker en kjærlighet som ikke binder, men frigjør. De er ikke svakere av sin hengivenhet – de er sterkere. Ikke fordi de søker Gud som noe annet enn seg selv, men fordi de har overgitt egoet og blitt ett med kjærligheten.
Slik kjærlighet er ikke dualistisk, men gjennomlyst av enhet – av ikke-dualitet. Den er ikke drevet av frykt eller behov, men av erkjennelsen: “Jeg er kjærlighet.”
Mot en kjærlighet som ikke søker
Narada Bhakti Sutra, som også er sentral i boken min, sier:
“Bhakti er den høyeste kjærlighet som ikke søker noe annet enn seg selv.”
Denne kjærligheten trenger ikke belønning. Den er som en flamme som brenner av seg selv – stille, varm og opplyst.
Og slik, i foreningen mellom Bhāgavatams bhakti og Vedāntas visjon, oppstår kjærlighetens yoga – en vei hvor kunnskap gir næring til hjertet, og hjertet gir liv til kunnskapen.
Avslutning: En kjærlighet du allerede er
Når vi forstår at kjærlighet ikke er noe vi får, men noe vi er, faller jakten bort. Du trenger ikke søke Gud der ute, eller fred i fremtiden. Du er allerede det du søker.
Bhāgavatam synger det, Vedānta sier det – og i deg selv kan du erfare det.
“Kjærligheten du leter etter, er din egen natur.”
David Storøy
David Storøy er en veileder i Vedanta og deler sin kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom på sin hjemmeside og gjennom bøkene sine.
Han trekker paralleller mellom stjernekrigheltene fra filmen og vismenn i visdomstradisjonene, og deler at han har funnet sitt hjem i Vedanta.
Jeg tenker det er dette som er intelligens, hvor mye av Gud lar vi strømme gjennom oss, hvor aligned er vi.
Jeg begynte på Srimad Bhagavatam som jeg sa, og det bindet jeg leste var om bhakti. Det var en ganske interessant innfallsvinkel. Man kan jo ikke bruke bhakti som en ekstern metode for å tilegne seg noe. Den høyeste bevisstheten er bare tilgjengelig i det vi lar oss være et instrument for den. Så vi kan ikke gi til oss selv uten å gi til andre.
Ikke så mye kunnskap er nødvendig for å forstå veien: Vi er et ego som er bundet til materiell, forgjengelig illusjon, men vi er samtidig et fragment av Gud, og vi kan velge å overgi oss til Gud, fremfor å søke lykken på egne premisser.
Det er likheter og ulikheter mellom Vedanta sitt syn og de som følger ISKCON om bhakti yoga. Her er noen tanker og dyptgående refleksjoner rundt emnet bhakti og kjærlighet:
—
Kjærlighetens dybde og klarhet: Når Śrīmad Bhāgavatam møter Advaita Vedānta
Kan kjærlighet og selvkunnskap forenes? En refleksjon i lys av boken «Kjærlighetens Yoga»
I den indiske åndelige tradisjonen finner vi to majestetiske elver som renner parallelt: den ene er Śrīmad Bhāgavatam, fylt av hengivenhet, mytisk poesi og kjærlighet til Gud. Den andre er Advaita Vedānta, med sin krystallklare innsikt i Selvet som grenseløs bevissthet. Ved første blikk kan de virke som motsatser – en er følelsesfull og relasjonell, den andre intellektuell og ikke-dualistisk. Men spørsmålet er: Må vi velge mellom dem, eller kan de møtes og berike hverandre?
I min bok Kjærlighetens Yoga – Fruktene av selvkunnskap stiller jeg nettopp dette spørsmålet. Og svaret som vokser frem, er ikke et «enten–eller», men et «både–og». For ekte kjærlighet og ekte selvinnsikt er ikke i konflikt – de er to uttrykk for én og samme sannhet.
Śrīmad Bhāgavatam – kjærlighetens elv
Bhāgavatam er en Purāṇa – en hellig tekst fylt med historier om Guds lek (līlā) på jorden. I sentrum står Krishna, elsket og tilbedt, ikke bare som Gud, men som venn, barn, elsker og veiviser. Teksten lærer oss at bhakti – hengivenhet – er nok. Man trenger ikke være lærd eller asket; et åpent hjerte holder.
Hjertet i Bhāgavatam er relasjonen: menneskets kjærlighet til Gud, og Guds nåde til mennesket. Her er det ingen forklaring som skal forstås, men en tilstand som skal leves. Kjærlighet er ikke et middel – den er målet.
Denne teksten er også kjerneteksten i ISKCON (International Society for Krishna Consciousness), ofte kjent som Hare Krishna-bevegelsen. Der resiteres og studeres Bhāgavatam daglig, og den utgjør fundamentet for deres praksis, undervisning og hengivelse. For ISKCON er teksten ikke bare inspirasjon, men en levende vei til frigjøring gjennom kjærlighet og tjeneste til Krishna.
—
Advaita Vedānta – innsiktens kilde
Advaita betyr “ikke-to”. Denne filosofien lærer at det bare finnes én virkelighet: Brahman – grenseløs, evig bevissthet. Den som virkelig kjenner seg selv, ser at Atman (Selvet) og Brahman er ett. Her er frigjøring (mokṣa) ikke å oppnå noe nytt, men å erkjenne det som alltid har vært sant: Jeg er hel, komplett og fri.
Vedānta bygger på lytte–reflektere–meditere (śravaṇa, manana, nididhyāsana) og leder til en dyp ro. Når uvitenheten løftes, avsløres en fred som ikke er avhengig av relasjon, form eller følelser.
—
Kjærlighet og kunnskap – fiender eller forbundsfeller?
Det er her *Kjærlighetens Yoga* ønsker å bygge bro. Vi trenger ikke velge mellom Bhāgavatams hjertelige tilbedelse og Vedāntas klare innsikt. For når selvkunnskapen modnes, blir den til kjærlighet – ikke en kjærlighet som trenger, men en som gir.
Som Swami Dayananda sa:
> “Bhakti er selverkjennelsens naturlige uttrykk.”
Når du vet at du er hel, strømmer kjærligheten fritt. Og når du elsker uten å eie, uten å savne, uten å kontrollere – da står du midt i det som både Bhāgavatam og Vedānta peker mot: din sanne natur.
—
En bhakti som frigjør
Bhāgavatams karakterer, som Prahlāda og Rādhā, uttrykker en kjærlighet som ikke binder, men frigjør. De er ikke svakere av sin hengivenhet – de er sterkere. Ikke fordi de søker Gud som noe annet enn seg selv, men fordi de har overgitt egoet og blitt ett med kjærligheten.
Slik kjærlighet er ikke dualistisk, men gjennomlyst av enhet – av ikke-dualitet. Den er ikke drevet av frykt eller behov, men av erkjennelsen: “Jeg er kjærlighet.”
—
Mot en kjærlighet som ikke søker
Narada Bhakti Sutra, som også er sentral i boken min, sier:
> “Bhakti er den høyeste kjærlighet som ikke søker noe annet enn seg selv.”
Denne kjærligheten trenger ikke belønning. Den er som en flamme som brenner av seg selv – stille, varm og opplyst.
Og slik, i foreningen mellom Bhāgavatams bhakti og Vedāntas visjon, oppstår kjærlighetens yoga – en vei hvor kunnskap gir næring til hjertet, og hjertet gir liv til kunnskapen.
—
Avslutning: En kjærlighet du allerede er
Når vi forstår at kjærlighet ikke er noe vi får, men noe vi er, faller jakten bort. Du trenger ikke søke Gud der ute, eller fred i fremtiden. Du er allerede det du søker.
Bhāgavatam synger det, Vedānta sier det – og i deg selv kan du erfare det.
>“Kjærligheten du leter etter, er din egen natur.”