Historien om Kongen, Vaksineteknologi og Det Moderne Samfunnet

Det var en gang et vakkert rike, omringet av mektige fjell og dype, eldgamle skoger, der folket levde i harmoni med naturen. De høstet fra skogene, drakk rent vann fra fjellbekkene, og helbredet sykdommer med urter og planter. Men en dag kom en fremmed sykdom, en sykdom ingen kjente urter kunne kurere. Den spredte seg raskt, og folkene i dalene begynte å dø.

Kongen, som bodde i sitt storslåtte slott på fjelltoppen, samlet sine vismenn og leger. Etter en intensiv undersøkelse innså de at de trengte moderne kunnskap for å håndtere denne nye trusselen. Gjennom diplomatiske forbindelser med nabolandene fikk kongen kontakt med noen av de mest respekterte forskerne i verden, som hadde dedikert sine liv til å studere sykdommer og utvikle effektive vaksiner. I stedet for å ty til mirakler og håp, søkte kongen vitenskapelig innsikt og rasjonell tenkning.

Etter mange prøver og tester ble en vaksine utviklet. Den var resultatet av samarbeid mellom mange eksperter, basert på kunnskap om biologi, immunologi, og mange tiår med forskning. Vaksinen ble distribuert til folket, og den stoppet sykdommen i å spre seg. De som tok vaksinen, ble raskt immune mot sykdommen, og dødsfallene avtok.

Men ikke alle var tilfredse. En gruppe, ledet av den gamle, kloke kvinnen Kloke Kari, begynte å spre tvil. Hun mente at naturens egne midler alltid hadde vært tilstrekkelige og advarte mot moderne teknologi. “Hvorfor stole på noe som er laget i et laboratorium, når naturen alltid har beskyttet oss?” spurte hun.

Noen av landsbybeboerne begynte å vende tilbake til de gamle metodene, men sykdommen herjet videre blant dem som avsto fra vaksinen. Til tross for Kloke Karis advarsler, begynte flere og flere å se verdien av den moderne kunnskapen. Selv kongen inviterte folket til å lære mer om hvordan vaksineteknologien faktisk fungerte, og hva den var basert på.

På slottet ble det opprettet et åpent bibliotek der alle kunne lære om vitenskap, medisin, og teknologi. Eksperter fra hele riket delte sin kunnskap, og en ny generasjon begynte å forstå hvordan kombinasjonen av natur og vitenskap kunne gi den beste beskyttelsen. De innså at naturen alene ikke alltid var nok, men at naturens visdom, kombinert med moderne vitenskap, kunne skape en bærekraftig fremtid.

En dag, etter at sykdommen var slått tilbake, samlet folket seg rundt et bål, akkurat som de hadde gjort før. Men denne gangen var samtalen annerledes. De snakket om hvordan det var viktig å verdsette både naturen og vitenskapen, og hvordan demonisering av den ene eller den andre kunne være farlig. De visste nå at teknologi kunne redde liv, og at kunnskap var en nøkkel til frihet.

Kongen lærte også noe. Han forsto at han ikke bare kunne presentere løsninger uten å forklare dem grundig. Han lovet å være mer åpen om beslutningsprosesser og inkludere folket i viktige valg som angikk dem.

Fra den dagen ble folket kjent som et folk som respekterte både naturens visdom og teknologiens fremskritt. De forsto at ekte helse ikke handler om å romantisere det ene og demonisere det andre, men om å søke balanse, basert på kunnskap, kritisk tenkning, og et åpent sinn. Slik sto de sammen, sterkere enn noen gang, klar for å møte fremtidens utfordringer med både hjertet og hjernen.

(ChatGPT spilte en rolle i denne historien, som minner oss om viktigheten av å finne balanse mellom vitenskapens fremskritt og respekten for naturens visdom. Det handler om å unngå å romantisere det ene eller demonisere det andre, men å verdsette begge som nødvendige deler av en helhetlig forståelse av verden.)

Du kan lese mer i bloggen – Overdreven bekymring, frykt og mistenksomhet til teknologi
Her er utdrag:
Romantisering av natur og mistillit til teknologi i New Age-bevegelsen

Motstanden mot vaksiner er utbredt i New Age- og alternativbevegelsen. Artikkelen “Make Love, Not Vaccines: Why Are New Age Hippies So Anti-Vax?” tar opp farene ved slike holdninger og verdier:
Les artikkelen her.

Artikkelen inneholder mange gode poenger, og en av de som skiller seg ut for meg, er den spirituelle læreren William Bloom. Jeg husker godt hans artikler fra Alternativ Nettverk på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Bloom var ofte i Norge, invitert av Øyvind Solum og andre. Jeg støtter det han sier, spesielt når han påpeker farene ved en anti-intellektuell og anti-rasjonell holdning:

“Det er derfor New Age-undervisninger og samfunn kan være så farlige. De lærer oss å følge våre instinkter og følelser i fravær av kunnskap. Vi trenger å følge visdom, ikke våre følelser.”

Senere i teksten vil jeg også utdype hvorfor intellektet, det rasjonelle og det kognitive ofte nedvurderes av mange i den alternative og spirituelle bevegelsen. I motsetning til dette er Vedanta og vedisk kunnskap, som jeg følger, mer opptatt av personlig vekst og emosjonell transformasjon. Modningsprosessen i disse tradisjonene leder til visdom, som noen vil kalle en balansegang mellom kunnskap og intuisjon (det å stole på følelser). Denne prosessen krever tålmodighet, systematisk arbeid og tid. Mange søker imidlertid raskere løsninger.

Romantiseringen av naturen i New Age-bevegelsen fører ofte til en demonisering av det moderne samfunnet. Dette inkluderer en ekstrem mistro til teknologi, som vaksiner, samt til massemedia og myndigheter. Dette oppfatter jeg som en farlig og giftig mistillit til demokratiske prosesser.

Covid-19-pandemien har forsterket denne mistilliten, og mange i alternativbevegelsen har falt ned i det såkalte konspirasjons-“kaninhullet”. Det er en tendens blant New Agere og alternative bevisste mennesker til å bli vaksinemotstandere, som følge av en overdreven idealisering av naturen og skepsis til teknologi og modernisme. New Age har røtter i romantikken, en tradisjon som ser naturen som guddommelig og den moderne sivilisasjonen som ond. Dette kan føre til noen underlige motsetninger: En vaksinemotstander som identifiserte seg som “psykedelisk healer” i Costa Rica betraktet vaksiner som unaturlige, mens psilocybin (sopp) og ayahuasca ble sett på som gode, spirituelle hjelpemidler. Selv LSD og MDMA, til tross for at de er syntetiske kjemikalier, ble betraktet som spirituelle allierte.