Sannheten om Kundalini oppvåkning: Hvorfor det er en jobb fra innsiden, ikke Guru-magi…
Så, du har blitt fortalt at en guru kan vekke Kundalini-energien din?
Kanskje med en magisk berøring, et velplassert blikk, eller—enda bedre—et helgeseminar til 20.000 kroner? Men så begynner du å fundere; er dette ekte? Eller er det bare enda en av Mayas kosmiske skøyerstreker, som «hun» elsker å la sine åndelige søkere få gjennomgå?
La oss dykke ned i kaninhullet og se under overflaten på dette med «overføring» av Kundalini-energi, og se hvem som egentlig trekker i trådene…
…hint; det er ikke en lykksalig fyr i hvit kappe.
Oppvåkningen din er ikke til salgs…
En gjennomsnittlig «Kundalini-hvisker» er i bunn og grunn en åndelig dørvakt.
Disse dørvaktene påstår at de har billetten til det åndelige skattekammeret ditt. De hevder at alt du trenger å gjøre er å betale.
Ideen er dette: Kundalini-energien ligger der, sammenkrøllet og sovende, i bunnen av ryggraden din som en hellig slange på sovemedisin – og kun disse opplyste dørvaktene kan vekke den for deg.
Her er problemet: Forestillingen om at noen andre kan vekke din Kundalini hviler på troen på ytre makt—at noen holder din åndelige skjebne i sine hender. Men om ikke-dualitet har noe å lære oss, så er det nettopp dette; at den ytre verden bare er et skyggeteater, en projeksjon av ditt eget sinn. Sannheten er at ingen kan vekke deg utenom deg selv. Guruen er ikke problemet, slik den tomme flasken heller ikke er problemet der den ligger ved siden av den døddrukne fylliken.
Du sover ikke fordi ingen ristet hardt nok i deg; du sover fordi du ikke har bestemt deg for å stå opp. Åndelig latskap pakket inn i yoga-klær og røkelse endrer ikke fakta. Du beveger deg når du er klar for å bevege deg…
…ikke når noen andre sier det.
«Overføringen» er egentlig bare god timing…
La oss nå snu om på situasjonen, og forestille oss at noen faktisk «vekker» Kundalini-energien din.
Kanskje en guru legger hånden på det tredje øye-chakraet ditt, eller blåser i ansiktet ditt og poff—du kjenner det. Energi strømmer opp ryggraden din, lys begynner å blinke bak øynene dine, og plutselig er du Brad Pitt i Fight Club—oppvåknet til en helt ny verden.
Det føles ekte, ikke sant? Her er den kosmiske spøken: Det var ikke guruen som gjorde noe. Det som skjedde var at du var klar. Alt i ditt vesen bestemte seg; «OK, det er på tide å våkne,» og troen på en eller annen ytre inngripen ga deg unnskyldningen du trengte. Vi er skapninger som elsker fortellinger og historier; vi trenger noe som trigger oss – så vi kan finne på å feilaktig skylde på det eller den som tilfeldigvis befinner seg i nærheten når den indre klokka vekker oss opp.
Det er som en plante som spirer etter måneder i jorden. Gartneren kan tro at det var sine berøringer, sin gode omsorg, og sin hviskede bønn som gjorde det. Men egentlig er det planten som bare gjør det planter gjør. Alt den trengte var det rette øyeblikket. Guruen var bare tilfeldigvis der da du traff din uunngåelighet…
…riktig timing, feil anerkjennelse.
Guru-myten oppsto for egoet…
Jeg skulle gjerne ha fortalt deg at myten om at åndelige lærere kan utføre mirakler, er noe som oppsto i en dyp, eldgammel visdomstradisjon hvor alt gløder av guddommelighet og sannhet.
Men opphavet er mer jordnært, mer egoistisk. Guru-systemet fungerer og trives med basis i håpet og troen på åndelig «overføring», fordi dette nærer guruens tilsynelatende makt og fritar oss fra eget ansvar. Når åndelige søkere tror at energien kommer fra mesteren, får denne mesteren nyte fordelene av makt: tilbedelse, lojalitet og i noen tilfeller massevis av penger. Men hva er det som egentlig skjer? Dette er Maya i full sving. Det er et brilliant system designet for å opprettholde jakten din etter fantomer.
I stedet for å gjenkjenne guruen som intet mer enn en ytre refleksjon av din egen indre modenhet, projiserer du all din vekst over på dem – og gir guruen rollen som dørvakt for transformasjonen din.
Guruene ler hele veien til den åndelige banken i pomp og prakt, fordi de er totalt avhengig av din tro på deres pomp og prakt. Det er en briljant og enkel form for bedrageri…
…og dere er begge med på det.
Kundalini er ditt show, så hold på nøklene…
Så, betyr dette at du sitter fast – og for evig venter på at ditt indre bestemmer seg for å antennes?
Ja og nei. Saken med Kundalini eller enhver «oppvåkning» er at det aldri var noen andres forestilling til å begynne med. Kundalini er ikke en ytre hendelse; det er en jobb som gjøres fra innsiden. Tanken om at noen kan «gi» deg noe du ikke allerede har, er bare åndelig fastfood – pakket inn i gylne løfter, men tomt og næringsfattig i lengden.
Du «våkner» når du har fått nok søvn. Ingen kommer for å redde deg, fordi det ikke er noen der ute – og du sover egentlig ikke i utgangspunktet. Kundalini brenner akkurat nå, og venter på at du skal dumpe illusjonene om at du trenger å reddes. Joda, noen kan være i nærheten av deg når du legger merke til ilden…
…men pass på at du ikke forveksler observatøren og brannstifteren.
Den eneste guruen du trenger? Deg selv!
Oppvåkning er ikke en lagsport.
På innsiden er det kun deg selv, med dine egne sammenfiltrede illusjoner – og det er du som kommer til å løse dem opp eller sette fyr på dem.
Alle eller alt på utsiden av deg selv som hevder å kunne gi deg en Kundalini-opplevelse, mater deg en fortelling som er designet for å få deg til å fortsette å kjøpe billetter til det samme sirkuset. Så, hva nå? Kanskje ingenting endrer seg før det gjør det. Eller kanskje din Kundalini allerede strekker på seg, gjesper og gjør seg klar for en lang ferd. Den eneste som kan fortelle deg når tid, hvor hen og hvor mye du må røre i gryta, er deg selv.
Alt annet er bare Mayas betryggende glød, som prøver å få deg til å outsource oppvåkningen din. Du kan fortsette å se på dukketeateret…
…eller du kan slå av lyset.
Thomas A. Vik
Thomas A. Vik snublet inn i ikke-dualisme og selvrealisering i 2019, og siden da har han utforsket, integrert og formidlet innsikter innen bevissthetsvitenskap.
Etter en dyptgående personlig krise som strakk seg over tolv år, opplevde han spontant en psykedelisk oppvåkning, en direkte erfaring av ikke-dualistisk perspektiv – som totalt transformerte synet hans på virkelighet, liv, død, himmel og helvete.
