Desinformasjonens makt: Trusler mot demokratiet i en digital verden

Introduksjon: Utfordringer i en digital tidsalder

Bloggen tar for seg hvordan globaliseringen, de sosiale medienes innflytelse, og desinformasjon utfordrer fundamentet for demokratiske samfunn. Den setter søkelys på hvordan sosiale medier har blitt både en styrke og en svakhet i vår moderne, globale verden. Mens teknologi gir oss muligheten til å dele informasjon raskere enn noen gang, har den også åpnet døren for omfattende misbruk, spesielt gjennom desinformasjon og manipulasjon.

Jessika Aros bok Putins troll blir løftet frem som en avgjørende kilde i diskusjonen. Aros bok dokumenterer hvordan Russland gjennom trollfabrikker og andre strategier bruker sosiale medier for å manipulere opinionen og undergrave tilliten til demokratiske prinsipper. Bloggen trekker også frem hvordan slike metoder kan utfordre vår forståelse av globalisme og demokrati, og oppfordrer leseren til å reflektere over deres eget forhold til informasjon og medier.

Globalisme og demokrati: En kompleks relasjon

Bloggen peker på at globalisme, selv om den ofte forbindes med økonomisk vekst og kulturell utveksling, har sine utfordringer. Globalismen fremmer samarbeid på tvers av landegrenser, men den kan også skape grobunn for misnøye blant folk som føler seg marginalisert eller utelatt fra gevinstene den gir.

Denne misnøyen blir ofte utnyttet av aktører som ønsker å svekke demokratiske strukturer. Ved å bruke sosiale medier som plattform, kan slike aktører målrettet spre desinformasjon for å skape splittelser og forsterke polarisering. Bloggen advarer mot at overdreven mistillit til myndigheter og etablerte institusjoner kan føre til en svekkelse av demokratiske prinsipper, noe som igjen kan true samfunnets stabilitet.


Sosiale mediers rolle som en dobbeltsidig mynt

Sosiale medier har gjort det enklere for folk å dele informasjon og uttrykke sine meninger, men samtidig har det også blitt en plattform for desinformasjon og manipulasjon. Bloggen fremhever hvordan algoritmene som styrer disse plattformene, ofte prioriterer innhold som engasjerer – noe som ofte betyr sensasjonelt, polarisert eller falskt innhold.

Jessika Aros bok blir her brukt som et eksempel på hvordan trollfabrikker opererer for å manipulere debatter og påvirke valgresultater. Trollfabrikkene, ofte styrt av autoritære regimer, skaper narrativer som undergraver tilliten til demokratier ved å spre feilinformasjon om alt fra valgprosesser til globale institusjoner som FN og NATO. Bloggen understreker at vi som enkeltindivider må være kritiske til hva vi deler og hvem vi stoler på i digitale rom.


Grensen mellom ytringsfrihet og undergraving

En viktig del av bloggen diskuterer hvor grensen går mellom ytringsfrihet og det å undergrave demokratiets prinsipper. Mens ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet, kan den også misbrukes til å spre hat, konspirasjonsteorier og desinformasjon. Bloggen argumenterer for at demokratier må balansere retten til fri ytring med behovet for å beskytte offentligheten mot farlig propaganda.

Her trekkes det paralleller til hvordan enkelte alternative medier i Norge har bidratt til å spre russisk desinformasjon. Disse mediene kan ofte fremstå som kilder til “sannhet” for de som mistror tradisjonelle nyhetskanaler, men i realiteten fungerer de som kanaler for anti-vestlig propaganda. Bloggen oppfordrer leserne til å tenke kritisk og vurdere troverdigheten til kildene de bruker.


Denne boken får du kjøpt på Ark – Putins troll – Russlands informasjonskrig mot den demokratiske verden | ARK Bokhandel

Hvordan beskytte demokratiet?

Bloggen presenterer flere forslag til hvordan demokratier kan beskytte seg mot truslene som kommer fra sosiale medier og desinformasjon. Noen av de viktigste punktene inkluderer:

  1. Mediekompetanse: Økt bevissthet rundt hvordan man identifiserer desinformasjon er avgjørende. Dette inkluderer evnen til å vurdere kilders troverdighet og forstå hvordan algoritmer påvirker hva vi ser på sosiale medier.
  2. Regulering av sosiale medier: Det foreslås at teknologigiganter som Facebook og Twitter må ta større ansvar for innholdet som spres på deres plattformer. Dette inkluderer å hindre spredning av falske nyheter og åpenbart skadelig innhold.
  3. Internasjonalt samarbeid: Demokratier må samarbeide på tvers av landegrenser for å bekjempe desinformasjon. Dette kan innebære alt fra felles regler for sosiale medier til deling av etterretning om hvordan trollfabrikker opererer.
  4. Styrking av tillit: For at demokratier skal fungere, må det være en grunnleggende tillit til institusjoner, medier og myndigheter. Bloggen peker på at dette ikke betyr blind tro, men en sunn tillit som kan opprettholdes gjennom åpenhet og ansvarlighet.

Individets ansvar i en digital verden

Bloggen understreker at individets rolle er like viktig som myndighetenes i kampen mot desinformasjon. Det handler om å være bevisst på hva man deler, og å reflektere over hvor informasjonen kommer fra. Jessika Aros råd om å være kritisk til lettvinte løsninger og sensasjonelle nyheter er et sentralt budskap her.

Forfatteren påpeker at det å navigere i en digital tidsalder krever en kombinasjon av kritisk tenkning og teknologisk forståelse. Sosiale medier er verktøy som kan brukes både positivt og negativt, og det er opp til oss å sørge for at de brukes ansvarlig.


Konspirasjon eller virkelighet? Hvordan troen på en «dyp stat» undergraver demokratiet

Begrepet dyp stat (deep state) refererer opprinnelig til ideen om en skjult maktstruktur innenfor staten som opererer uavhengig av demokratisk valgte ledere. I sin mest ekstreme form blir det brukt i konspiratorisk tankegang for å påstå at en hemmelig elite styrer politikken i det skjulte, uavhengig av folkeviljen.

Her er noen grunner til at dette ofte regnes som konspirasjonsteori og overdreven mistenksomhet:

  1. Mangler troverdige kilder
    – Påstandene om en «dyp stat» bygger sjelden på veldokumenterte fakta, men snarere på spekulasjoner, løse sammenhenger og anekdotiske bevis. Seriøse undersøkelser finner ikke belegg for en koordinert, skjult maktgruppe som opererer på tvers av regjeringer.
  2. Forenkler komplekse politiske prosesser
    – Politikk og byråkrati er komplekse systemer med mange aktører og motstridende interesser. At det finnes byråkratiske strukturer som påvirker politiske beslutninger er velkjent, men dette er en funksjon av systemet, ikke et bevis for en skjult konspirasjon.
  3. Brukes ofte for å undergrave demokratiske institusjoner
    – Konseptet med en «dyp stat» brukes ofte av populistiske ledere for å skape mistillit til domstoler, presse, embetsverk og andre demokratiske institusjoner. Donald Trump brukte det aktivt for å diskreditere etterforskninger mot seg og kritikk fra media.
  4. Ligner på klassiske konspirasjonsmyter
    – Tankegangen om en hemmelig elite som trekker i trådene ligner på tidligere konspirasjonsteorier, som Illuminati, frimurerne eller påstander om en jødisk verdensorden (som er antisemittiske konspirasjoner). Slike narrativer har historisk blitt brukt til å finne syndebukker for komplekse samfunnsproblemer.
  5. Fremmer paranoia og mistenksomhet
    – Troen på en «dyp stat» kan føre til at folk avviser legitim kritikk og fakta som en del av en større skjult agenda. Dette kan gjøre at reelle problemer, som korrupsjon eller maktmisbruk, ikke blir behandlet på en nyansert og faktabasert måte.
  6. Får støtte fra tvilsomme og alternative medier
    – Mange av de mest aggressive påstandene om dyp stat kommer fra alternative medier med en tydelig politisk agenda, som InfoWars og QAnon-bevegelsen, snarere enn fra etterprøvbare og uavhengige journalistiske kilder.

Hva betyr det egentlig?

I virkeligheten finnes det nok av eksempler på at maktpersoner prøver å påvirke beslutninger til sin fordel. Lobbyisme, økonomiske interesser og byråkratisk treghet er reelle utfordringer i moderne demokratier. Men dette er ikke det samme som en koordinert hemmelig maktstruktur som opererer utenfor demokratisk kontroll.

Å kritisere maktstrukturer er sunt i et demokrati, men å trekke konspiratoriske konklusjoner uten bevis kan skade samfunnets evne til å føre en opplyst debatt.

Avslutning: En oppfordring til refleksjon

Bloggen avsluttes med en oppfordring til refleksjon. Forfatteren utfordrer leserne til å stille spørsmål som: Hvordan bidrar mine handlinger til å styrke eller svekke demokratiet? Hvordan kan vi alle bli mer kritiske forbrukere av informasjon?

Den minner oss på at kampen mot desinformasjon ikke bare handler om teknologi eller politikk, men også om å styrke de verdiene som demokrati er bygget på: frihet, åpenhet og tillit.


Konklusjon Bloggen Demokrati, globalisme og de sosiale medienes skyggesider gir en grundig analyse av hvordan vår moderne, globale og digitale verden utfordrer fundamentet for demokratiske samfunn. Den trekker frem konkrete eksempler, som Jessika Aros arbeid, for å belyse de farene vi står overfor når desinformasjon får spre seg uhindret. Samtidig tilbyr den praktiske råd og refleksjoner som kan hjelpe enkeltindivider og samfunn med å navigere disse utfordringene.

Til syvende og sist er budskapet klart: Demokratiet er verdt å kjempe for, og det starter med oss alle.

Kilder:
1. Mellom logikk og intuisjon: En reise gjennom vår tankeprosess
2. Demokrati, Globalisme og De Sosiale Medienes Skyggesider
3. En sunn kritisk holdning til informasjonsstrømmen fra sosiale medier og media
4. De usynlige resultatene av våre handlinger: Karmaens kraft og betydning
5. Fra misnøye til visdom: En indre reise til modenhet – Fullstendig Visdom
6. Frykt og hatretorikk gir næring til fascisme: MAGA og kultlignende bevegelse: Hva de har til felles
7. Del 5 – Sunn spiritualitet er å balansere hjerte, intuisjon og intellekt – Youtube
8. Trumps Russland-koblinger: Hva vet vi egentlig? – Fullstendig Visdom

David Storøy
davidvedanta@icloud.com |  + innlegg

David Storøy er en veileder i Vedanta og deler sin kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom på sin hjemmeside og gjennom bøkene sine.

Han trekker paralleller mellom stjernekrigheltene fra filmen og vismenn i visdomstradisjonene, og deler at han har funnet sitt hjem i Vedanta.

Similar Posts

14 Comments

  1. Mye av det som kaller russisk desinformasjon er korrigering av vestlig desinformasjon. Selvfølgelig er det ille i Russland, men det er nesten like ille her. I flere land i Europa blir folk fengslet for kommentarer på sosiale medier, journalister blir forfulgt. I England brukes enorme ressurser på sensur og skjult undergravingsvirksomhet. Ulike land i Vesten omgår egne lover ved å la alliertes etterretningstjenester gjøre jobben for dem. Helseinformasjon er i stor grad sensurert, man har faktisk ikke lov å debattere medisin. Veldig alvorlige ting foregår. Russland og Putin brukes som skremsel for at vi ikke skal se våre egne illusjoner og slutte rekkene. Det er gruppetenkning og hat som oppmuntres til. Jeg kan ikke helt skjønne at du mener at konvensjonelle vestlige forklaringsmodeller/propaganda er det dypeste nivået av innsikt. Mediene, som kontrollerer narrativene, er fullstendig infiltrert med kapitalinteressene. Man kan ikke analysere verden på bakgrunn av informasjonen gitt av informasjonskanalene til dem som eier ressursene. Det er kanskje fint å tenke at verden er god, men hvis man studerer historien, utenfor skolebøkene, vil man se den samme agendaen som hele tiden har gått ut på å undertrykke. Hele historien er one damn thing after another som en sa. Det er ikke noe punkt da det gode har overtatt makten. Å tro at regjeringene liksom jobber for det kollektivt gode kan koste. Menneskene er gitt falske ting å tro på.

    1. Hei, takk for svar.

      Vi er tydeligvis ganske uenige her, og det får vi akseptere. Samtidig er vi nok enige om at samfunnet i Vesten langt fra er perfekt. Det finnes alltid utfordringer å håndtere, som korrupsjon og maktmisbruk. Men dersom vi ser på demokratiindeksen, er Norge rangert som det beste landet å bo i. Det må da bety at mye fungerer bra her? Russland, derimot, ligger lysår unna oss både når det gjelder demokrati og korrupsjon.

      Du kan lese mer om dette her:

      🔗 [Democracy Index by Country](https://worldpopulationreview.com/country-rankings/democracy-index-by-country?fbclid=IwY2xjawIYQpFleHRuA2FlbQIxMAABHW6VyfdR_fIKsFBZuJqFJhQNSdsOAnMGBtlojRW0F-H0DrVl2wxIIaqQ8Q_aem__W9GNh3m5mzRM1JglqzzgA)
      🔗 [X-post om økonomi og korrupsjon](https://x.com/EconomyInformal/status/1889221171960332752)

      Ifølge korrupsjonsindeksen er Russland rangert som nummer 154 i verden, mens Norge er på 5. plass. Det samme gjelder demokratinivået: Russland ligger langt nede på listen. I demokratiske land som fungerer relativt godt, selv om de ikke er perfekte, er det viktig å ha en viss tillit til etablerte medier. Hvorfor skulle vi ha behov for å søke etter informasjon fra alternative kilder med tvilsom troverdighet når vi bor i et av verdens mest åpne og transparente samfunn? Jeg kan forstå at folk i autoritære regimer som Russland må lete etter alternative informasjonskilder, siden ytringsfriheten der er sterkt begrenset.

      ### Noen spørsmål til deg:
      1. **Hva er kildene dine til det du sier om England og andre land?** Er det spesifikke nettsider, spirituelle lærere eller kanaliserte budskap?
      2. **Har du lest boken *Putins troll* av Jessikka Aro?** Hun har gått undercover i Russland, blant annet i St. Petersburg, og har fått innsikt i hvordan russiske trollfabrikker opererer. Etterretningstjenester har tidligere bekreftet at Russland aktivt arbeider for å forsterke ekstreme nasjonalistiske krefter på både ytre venstre- og høyresiden i Vesten. Jeg utfordrer deg til å lese denne boken – den er tilgjengelig på [Ark.no](https://www.ark.no) eller i fysiske bokhandlere.
      3. **Hva er dine tanker om Trump og Musk?** Er du aktiv på Twitter/X? Jeg har sett hvordan plattformen har utviklet seg etter at Musk tok over, med algoritmer som i stadig større grad fremmer ytre høyre-populisme.

      I et demokrati er det alltid viktig å opprettholde en viss grad av tillit til medier og institusjoner. Jeg mener at nettsteder som Steigan og Document.no er så ekstreme at de i stor grad sprer svartmaling, demonisering, usunn kritisk sans og overdreven mistenksomhet – noe som igjen leder til konspirasjonsteorier. Slike miljøer kveler sunne, kritiske debatter. Hvis vi skal ha en videre dialog, er det viktig for meg å vite hvilke kilder du baserer deg på, da jeg er svært kritisk til de jeg har nevnt, samt til aktører tilknyttet MAGA-bevegelsen.

      Viktor Orbán har vært statsminister i Ungarn i over 10 år og har gradvis svekket domstolenes uavhengighet, tatt kontroll over mediene og drevet en informasjonskrig ikke ulik den russiske trollfabrikker står for. Musk og X har beveget seg i samme retning de siste årene. **Hva tenker du om dette? Hvor går grensen mellom sunn kritisk sans og usunn mistenksomhet?**

      Det kan være vanskelig å komme ut av ekkokamre preget av overdrevet mistenksomhet, dehumanisering og kilder som ikke fremmer en balansert forståelse av virkeligheten. En utfordring med visse retninger innen New Age-miljøet er at kritisk tenkning ofte settes til side til fordel for følelser, narrativer og forestillinger som ikke nødvendigvis er godt forankret i virkeligheten.

      Til syvende og sist velger vi alle selv hva vi vil tro på. Jeg kan ikke kontrollere hva du står for, men jeg mener det er viktig å ta disse samtalene der de trengs – og jeg antar at du tåler å høre mine synspunkter. Samtidig forventer jeg ikke at du nødvendigvis tar dem på alvor. Jeg lytter til det du skriver, og jeg er fullt klar over at verken Norge eller Vesten er feilfrie. Men vi bør sette oss grundig inn i sakene og analysere dem nyansert, fremfor å falle for kilder som er kjent for å spre desinformasjon.

      Jeg har også inkludert flere blogginnlegg hvor jeg går dypere inn i disse temaene, samt utdrag fra *Putins troll*, som gir innsikt i informasjonskrigen som pågår i Vesten.

  2. Jeg registrerer at en del alternative i Norge har et selvbilde som sier at de er i stand til å utdefinere og psykologisere andre alternativt tenkende. Noen har veldig stor tro på eget kart, og føler kanskje behov for å heve seg over andre, for dermed kanskje oppnå troverdighet hos mainstream, som de nok ikke føler tar dem på alvor.

    Jeg tenker det er i verdens interesse å se det beste i Russland. Det er bare common sense. Rudolf Steiner har skrevet en del om nasjoners identitet og skjebne. Han mener Russland spiller en rolle i å balansere øst og vest.

    Det finnes ikke noe behov for å ha tillit til annet enn sannheten. Vi skylder ikke mediakonserner noe. At Norge fungerer godt etter konvensjonelle parametre kan jo være, men det forhindrer ikke at det er maya. Jeg tror ikke det er meningen å tilpasse åndelighet maya annet enn for å gjøre vinduer tilgjengelig inn i det totale. Åndelighet er ikke forankret i samfunnet.

    Spørsmål:
    1. Det er forskjellig som dukker opp her og der, men det at du ikke tror det kan stemme understreker alvorligheten av situasjonen. Lovgivningen er sklidd langt ut fra tradisjonelle liberale verdier, og det hører du ikke om fra disse mediene du stoler på. Selvstendig tenkende mennesker blir forsøkt gjort irrelevante ved å knytte dem til «konspirasjonsteorier», som er et ord oppfunnet av CIA. Du søker her å knytte det jeg sier til spesifikke kilder som du da kan bruke til å ugyldiggjøre det som sies bare ved assosiasjon.

    2. Jeg tviler ikke på at det er sant at det er slike tilstander i Russland, det vet jo alle, men vet de i hvilken utstrekning CIA opererer etter samme prinsipper?

    3. Jeg er innom X, og ser mye interessant informasjon, samt noe litt forstyrrende. At Musk opphevet den fullstendige blokkeringen av ytringsfriheten ser du som et problem? Du skulle ønske at teknologigigantene, under instruks fra regjering, skulle vært istand til å implementere en sømløs sensur? Slik at ingen ville kunne vite hva de aldri fikk høre om? Slik at ingen kunne utfordre statsnarrativene? Hvilken verdi ser du i dette? Hva er det du mener bør være utilgjengelig for folk?

    Såvidt jeg kan se er Steigan en uklanderlig nyhetsaktør. Hvis du synes de er ekstreme er det fordi virkeligheten er ekstrem. Du kan gjerne forklare på hvilken måte de ikke skjøtter sin journalistiske gjerning. Er det det at de varsler offentligheten om ting som ønskes hemmeligholdt? Eller er det bare det at du tror det er for fantastisk at ting de rapporterer kan være sant? Du tror de lyver om rent faktiske begivenheter, siden de ikke rapporteres i media?

    Jeg tror alle er opptatt av kritisk sans, bare at det forsøkes rettet mot sannheten. Å tro at den mest etablerte kollektive oppfatningen er sannheten er bare gruppetenkning. Og de aller fleste anser sin overlevelse i å ligge i å underkaste seg de dominerende kollektive strømningene. Det er den frykten som appelleres til når man forsøker å marginalisere sannhetssøkende. Du anser grupper av alternativt tenkende for å være i ekkokamre, men har vanskelig for å innse at hele den norske offentligheten er et ekkokammer, uansett hvilke polariteter man lar eksistere. Det er medias jobb å tegne opp ytterpunktene for hva man ønsker å tillate som akseptabel tankegang, slik at ingen utfordrer det som er mer grunnleggende.

    De kildene som man er redd for at folk skal lytte til er truende nettopp fordi de bringer annen informasjon. Ikke fordi de vil undergrave samfunnsordenen, men fordi de ønsker å gi folk muligheten til å danne seg en mening. Det er litt svakt å tro at ropet til massene om at de vil bli stigmatisert ved assosiasjon med so and so er basert på beskyttelse av sannheten.

    På tross av dine advarsler, vil jeg her linke til J.D. Vance’s tale til Munich security conference i dag, hvor han tegner et bilde av hva som foregår i Europa som inkluderer en del sånne wtf ting. Hvis du klarer å lytte til dette og forklare meg hva som er fryktelig MAGA ved det vil jeg gjerne høre.

    https://www.youtube.com/live/pCOsgfINdKg?si=fvu_Dm3euvByQUPb

    Jeg tenker man bør kunne artikulere selv hva man ser, ikke bare aligne med noen ytre kilder man identifiserer som sannhet. Og at man tror at man kan lukke ørene for mennesker ved å knytte dem til «urene» kilder vil bare forsterke ens egen ubalanserte forutinntatthet.

  3. Takk for svar igjen.
    Jeg er enig i at vi ikke bør kategorisere eller psykologisere andre, men jeg mener det er viktig å reflektere over vår rolle i et demokrati. En sentral del av dette er å ha en viss tillit til etablerte medier, som tross alt ofte inneholder mye fornuftig og tilstreber en form for objektivitet. Samtidig har jeg ingen interesse av å stemple dem som tenker annerledes enn meg. Det er likevel viktig å sette grenser, noe som ikke alltid er lett i vår digitale tidsalder, hvor sosiale medier bringer frem både innsikt og mørkere sider.

    Hvordan skiller vi mellom relevant informasjon og desinformasjon? For min del innebærer det å være bevisst på hvilke kilder jeg tar på alvor og å opprettholde en sunn kritisk sans. Jeg ser ingen grunn til å søke utenfor etablerte nyhetskilder når de fortsatt gir en relativt pålitelig fremstilling av verden. Men dette handler ikke om blind tro—det handler om å skille mellom konstruktiv kritikk og destruktiv skepsis.

    Når det gjelder Russland, er situasjonen i dag svært forskjellig fra den Steiner en gang snakket om. Putin og Trump fremstår begge som sterkt maktfokuserte, med en nærmest mafiabasert tankegang. De er drevet av grådighet, ambisjoner om storhet og en total manglende evne til å innrømme feil. Slike personligheter, med ubegrenset makt, opererer ofte uten hensyn til fellesskapets beste—selv om de gir inntrykk av å handle for folkets vel. De er arketypiske skyggefigurer i vårt kollektive sinn, som spiller sine roller på verdensscenen.

    Har du sett The Apprentice? Filmen, basert på virkelige hendelser, skildrer hvordan Trump i 70- og 80-tallets eiendomsbransje ble lært opp av Roy Cohn i en brutal strategi: angripe motstandere uten unntak, aldri innrømme feil og aldri vise svakhet. Hva slags personlighet skapes under slike verdier? Trump tror han kan si og gjøre hva han vil uten konsekvenser, men han overser at ord, intensjon og handlinger har en karmisk dimensjon. Han omgir seg med en MAGA-bevegelse preget av manglende kompetanse og sunne verdier, og vi ser allerede tydelige tegn på at deres politikk ikke gagner fellesskapet.

    Det er arrogant å hevde at vårt samfunn mangler åndelighet. I Vedaene finnes det ingen reell motsetning mellom det materielle og det åndelige—de to er forbundet i en helhet. Det er lett å svartmale og demonisere samfunnet når man har høye åndelige idealer, men dette kan i seg selv være et uttrykk for et spirituelt ego. Man kan falle i fellen av å tro at samfunnet er grunnleggende galt og forsøke å distansere seg fra det. Men det som virkelig har verdi, er å fokusere på det som forener oss, ikke det som splitter oss. Det skjer mye godt i verden, men fordi media hovedsakelig rapporterer om problemer og konflikter, hører vi ofte lite om det.

    Om Konspirasjonsteorier og Kritisk Sans:
    Jøran, jeg må innrømme at påstanden om at konspirasjonsteorier ble oppfunnet av CIA, ikke er noe jeg kan ta seriøst. Konspirasjonsteorier springer gjerne ut av en overdreven mistenksomhet til det som skjer i samfunnet—en usunn form for kritisk sans som ofte fører til en virkelighetsoppfatning der alt kobles til skjulte agendaer. Når man først er dypt inne i et slikt tankesett, kan det være vanskelig å finne veien ut igjen. Det kan skape en avstand til samfunnet og gjøre det utfordrende å skille mellom sunn og usunn kritisk sans. For meg handler det om å være så objektiv som mulig og å ha en balansert tilnærming til informasjonsflyten vi utsettes for.

    I forbindelse med det du nevnte om Jessika Aro og hennes undercover-virksomhet i St. Petersburg, ser jeg at du spør:
    «Jeg tviler ikke på at det er slike tilstander i Russland, det vet jo alle, men vet de i hvilken utstrekning CIA opererer etter samme prinsipper?»

    -Når det gjelder CIA og amerikansk etterretning, er det ingen tvil om at de opererer i ulike land for å ivareta nasjonale interesser. Men de har ikke noe behov for å destabilisere vestlige demokratier—snarere tvert imot. De har utvilsomt egne metoder for informasjonsinnhenting, men det blir en feilslutning å sidestille dette med den måten Russland aktivt forsøker å undergrave demokratier på.
    Ytringsfrihet og Sosiale Medier

    Jeg stiller spørsmål om Musks oppheving av innholdsrestriksjoner på X/Twitter og antyder at det burde finnes en form for sensur, slik at ingen engang vet hva de ikke får høre om. Det er ikke et spørsmål om sensur, men om ansvarlig informasjonsflyt. Tidligere hadde både Facebook og Twitter faktasjekking, noe som bidro til å dempe spredningen av feilinformasjon. Nå er det en slags informasjonsmessig vill vest, hvor enhver kan si nesten hva som helst uten konsekvenser.
    Universelle verdier tilsier at alle handlinger har konsekvenser—også i kommunikasjon. Ord, intensjoner og handlinger er vevd sammen på en måte som får karmiske ringvirkninger. Problemet med noen som roper høyest om ytringsfrihet er at de samtidig demoniserer synspunkter de ikke liker, ofte ved å stemple dem som «woke.» Dette er et ord jeg bevisst unngår, da det har mistet sin opprinnelige mening og ofte brukes som et forenklet retorisk våpen.

    Statsnarrativer blir utfordret daglig i etablerte medier, men uten at man nødvendigvis må ty til overdreven mistro eller konspiratoriske tolkninger. Det er ingen tvil om at fri flyt av informasjon uten noen form for regulering kan føre til ekkokamre som gagner autoritære tendenser, der falske nyheter og propaganda spres uhindret. Dette gjør at mange velger å trekke seg fra X/Twitter fordi det rett og slett ikke lenger oppleves som et seriøst forum for informasjonsutveksling. Slike ekkokamre ville trolig oppstått uansett, men Musk har aktivt bidratt til å fjerne de regulerende mekanismene som tidligere eksisterte. Ytringsfrihet uten ansvarlighet er ikke en sunn ytringsfrihet.

    Steigan.no og Kritisk Journalistikk:
    Du hevder at Steigan er en uklanderlig nyhetsaktør, men jeg ser det annerledes. Jeg tror at Pål Steigan oppriktig tror på det han publiserer, men den ensidige svartmalingen og overdrevne mistenksomheten han sprer, bidrar ikke til en konstruktiv samfunnsdebatt. Når jeg møter informasjon fra den kanten, viser jeg til kritiske kilder som belyser de svakhetene og skjevhetene som preger Steigans dekning.

    Faktisk.no har flere ganger avdekket at Steigan.no fungerer som et venstre- og høyreradikalt ekkokammer og er den største norske spredningskanalen for russisk-kontrollert innhold. Nettstedet har en dokumentert historikk med å gjengi russiske propagandanarrativer, særlig i forbindelse med krigen i Ukraina. Dette alene er ikke nødvendigvis diskvalifiserende, men det viser at kildegrunnlaget er problematisk.

    Jeg mener at en sunn kritisk sans handler om å balansere intuisjon og kognisjon. De av oss som er åpne for alternative perspektiver kan noen ganger overvurdere intuisjonens rolle, mens vi samtidig undervurderer behovet for rasjonell tenkning og kildekritikk. Objektivitet innebærer å ikke la seg styre av egne projeksjoner eller subjektive overbevisninger, men å forholde seg til informasjon med en viss distanse og refleksjon.

    Ytringsfrihet, Desinformasjon og Europeisk Politikk:
    Jøran, jeg respekterer at vi har ulike perspektiver på dette, men vi må også anerkjenne at fri vilje ikke betyr frihet fra konsekvenser. JD Vance har uttrykt bekymring for ytringsfriheten i Europa, men jeg mener det er viktigere å snakke om hvordan vi kan sette sunne grenser for desinformasjon, falske nyheter og konspirasjonsteorier. Å ha en kritisk sans handler ikke bare om å søke sannhet, men også om å kunne skille mellom pålitelig og upålitelig informasjon.

    Det er absolutt en utfordring ifm innvandring i Europa som JD Vance sier, men håper Vance og USA også kan være med å finne løsninger her enn å bare se på det som et problem. Deres forhold til Mexico er ikke tillitsvekkende.

    Når det gjelder ledere som Trump, Orban og Netanyahu, ser vi en tydelig autoritær dreining. Trump jobber aktivt for å svekke byråkratiet og konsentrere mer makt rundt seg selv, på en måte som minner om Orban i Ungarn. Han er mer proteksjonistisk og nasjonalistisk enn noen gang, og hans syn på internasjonale relasjoner er preget av en transaksjonell tilnærming snarere enn en diplomatisk en.

    Når det gjelder Ukraina, er Trumps forsøk på å mekle en fredsløsning i Saudi-Arabia uten Zelensky både urealistisk og problematisk. En fredsavtale uten Ukrainas deltakelse er i praksis en de facto kapitulasjon til Russland. Nato har aldri lovet Russland å holde Ukraina utenfor alliansen—dette er et narrativ som ofte fremmes i alternative medier, men som ikke har rot i virkeligheten. (Gorbatsjov har bekreftet dette tidligere). Ukraina ønsker å være en del av det europeiske fellesskapet og har rett til å bestemme sin egen vei.

    Avsluttende Refleksjon:
    Europa står samlet nå, og det er positivt. Vi vet ikke hvordan de neste fire årene vil utspille seg, men det er viktig at vi forholder oss til informasjon med en kombinasjon av kritisk sans, refleksjon og en grunnleggende respekt for demokratiske verdier.

    Takk for dialogen, Jøran—jeg setter pris på diskusjonen og lærer alltid noe nytt gjennom slike samtaler. Selv om vi er ganske uenig om visse ting her og kilder vi ønsker å stole på. 😊

  4. Objektiv info fra den talen du nevner fra JD Vance og kritiske røster mot hans tale:

    «Under sikkerhetskonferansen i München 14. februar 2025 holdt USAs visepresident JD Vance en tale der han hevdet at Europas største trussel ikke er eksterne aktører som Russland eller Kina, men en «trussel innenfra» – en påstått tilbakegang fra grunnleggende demokratiske verdier, særlig knyttet til ytringsfrihet. Han kritiserte blant annet annulleringen av Romanias presidentvalg, rettsforfølgelsen av en britisk anti-abort-aktivist, og ekskluderingen av ytterliggående politikere fra konferansen. Ifølge Vance var dette tegn på at europeiske ledere frykter sine egne velgere og at demokratiet er i ferd med å svekkes.

    Talen utløste sterk kritikk fra flere europeiske ledere. Tysklands forsvarsminister, Boris Pistorius, beskrev Vances uttalelser som «uakseptable» og avviste sammenligningen mellom europeiske demokratier og autoritære regimer. Han understreket at Europa fortsatt står samlet i sine demokratiske verdier og at Vances uttalelser ikke reflekterer virkeligheten.

    Videre trakk Vance paralleller mellom europeisk innvandringspolitikk og sikkerhetsutfordringer, med henvisning til en nylig hendelse i München der en afghansk asylsøker kjørte inn i en folkemengde. Han argumenterte for at masseinnvandring utgjør en betydelig utfordring for Europas sikkerhet og samfunnsstruktur.

    Vances tale har skapt debatt om forholdet mellom USA og Europa, spesielt med tanke på felles verdier som ytringsfrihet og demokrati, samt håndteringen av interne og eksterne trusler. Mens noen konservative stemmer i USA støtter hans budskap, har flere europeiske ledere avvist påstandene og understreket at demokratiske institusjoner i Europa fortsatt står sterkt.»

  5. Kritikk mot JD Vance etter hans tale i München 14. februar 2025 (jeg har samlet sammen fra ulike twittermeldinger ang hans tale, som er verdt å nevne her:

    JD Vance, USAs visepresident, mottok skarp kritikk etter sin tale på München sikkerhetskonferanse 2025. Europeiske ledere og kommentatorer reagerte sterkt på hans uttalelser, som ble oppfattet som nedlatende, misforståtte og potensielt forstyrrende for europeisk politikk.

    1. Arroganse og manglende forståelse for Europa
    Vance ble anklaget for å tro at USA, under Trump-administrasjonen, har rett til å styre Europa og diktere deres politikk. Mange europeere uttrykte frustrasjon over denne holdningen og understreket at flertallet av amerikanere ikke deler denne tilnærmingen.

    2. Sterk fordømmelse fra Tysklands forsvarsminister
    Boris Pistorius, Tysklands forsvarsminister, kritiserte Vance skarpt og slo fast at demokrati betyr ikke at en høylytt minoritet kan bestemme hva som er sannhet, og at demokratiet må kunne forsvare seg mot ekstremister. Dette ble tolket som en direkte respons på Vances retorikk og Trump-bevegelsens innflytelse.

    3. Bagatellisering av russisk innblanding i valg
    Vance ble hånet for å ha minimert Russlands påvirkning på det rumenske presidentvalget, og hevdet at det kun dreide seg om noen hundre tusen dollar i annonsekjøp. Hans forsøk på å avfeie bekymringer ble møtt med taushet – kun to personer i en sal med 720 mennesker applauderte.

    4. Kritikk for støtte til høyrepopulisme i Europa
    Vance kritiserte Europa for det han kalte sensur og valgundertrykkelse, men hans egentlige budskap var en støtteerklæring til høyrepopulistiske bevegelser på kontinentet. Hans opptreden ble sett på som et forsøk på å legitimere ekstreme høyrekrefter i europeiske land.

    5. Forsøk på innblanding i tysk valgkamp
    Flere tolket Vances tale som en åpenbar inngripen i den kommende tyske valgkampen, der han så ut til å støtte det høyreekstreme partiet AfD. Dette førte til ytterligere reaksjoner og bekymring for amerikansk innblanding i europeiske valg.

    6. Hyklersk demokrati-retorikk
    En av de mest skarpe kritikkene mot Vance var at han forsøkte å belære Europa om demokrati samtidig som han er visepresident for en mann, Donald Trump, som forsøkte å gjennomføre et kupp i USA 6. januar 2021. Dette ble ansett som ekstremt hyklersk.

    Oppsummering
    Vances tale i München ble langt dårligere mottatt enn forventet. Den ble sett på som irrelevant for europeisk og global sikkerhet, samtidig som den bidro til å forsterke den transatlantiske kløften. Hans forsøk på å avfeie russisk valgpåvirkning, hans støtte til ytterliggående høyrekrefter og hans påståtte innblanding i europeiske valg ble møtt med avsky av mange ledere og analytikere.

  6. Ser ikke at det siste jeg skrev her ble lagt til, ble en dobbeltposting, må sjekke…

  7. Poster på nytt etter det ser ut som det ble slettet fordi det ble trykket 2x på post:

    Jeg vil si at din bias overfor nyhetskilder er en programmering skapt av de tradisjonelle mediene, som søker å definere grensene for hva man kan si. Det er en forutinntatthet, hvor du slipper å forholde deg til hva som sies, men automatisk diskvalifiserer på bakgrunn av mediet noe fremsettes i. Det er jo fordi det er i medienes interesse at de forvalter all sannhet på deres territorier, hvor de har nøyaktig kontroll over hva som kan sies. Du kan prøve å skrive et innlegg som inkluderer «forbudte» tanker til en avis, de vil ikke slippe det gjennom. At mediene tilstreber objektivitet er så langt fra sannheten som du kan komme. Det er det de erklærer selv, men i praksis er de ikke på ballen i noen av sakene som er viktige for menneskeheten. De undertrykker all fornuftig dialog, og har ingen annen funksjon enn å opprettholde visse narrativer som definerer hva samfunnsengasjerte mennesker skal bruke energien sin på. Og så kan man jo sette pris på ukontroversielle ting de skriver om som underholdning, men det er ufarlig i det store bildet og irrelevant. Å ha tillit til dem er å ha tillit til eierne deres, som har en klar agenda. Konstruktiv kritikk blir omformet til destruktiv skepsis i disse narrativene de lager. Dermed blir de immune

    Steiner snakker fra et ganske vidt perspektiv tidsmessig, hans perspektiv er hele utviklingsrommet til menneskeheten. Og skjebnen til nasjoner er altså hvilken rolle de vil komme til å spille.

    Putin og Trump er sterke personligheter, og det er jo ikke poenget å forsvare dem. Men jeg tenker ikke at disse typene i EU, som er en annen type tyranner, er bedre. Men ja, de spiller viktige roller som speil for det kollektive, og vi har mye å lære av dem. Hvis ikke det kollektive lærer, vil det alltid springe opp en ny inkarnasjon. Trump utøver en annen type makt enn den tradisjonelle politikermakten. Det vil si at systemet ikke har kontroll på ham, og han utgjør derfor en trussel.

    Samfunnet har ingen åndelighet, det er en kjensgjerning. Vet ikke hvordan du kan påstå noe annet. Ekte åndelighet utspringer ikke fra denne verden, selv om det manifesterer gjennom den. Hvis mediene hadde rapportert sannferdig kunne vi løse verdens problemer, men deres rolle er å tilsløre.

    Jeg tror konspirasjonsteorier som begrep kom inn etter mordet på Kennedy. Det var mest sannsynlig en høyst reell konspirasjon bak mordet, som er ganske godt belyst, og som vi sannsynligvis snart kommer til å få innsikt i. Poenget er at ordet automatisk diskvalifiserer truende tanker, og det er nettopp den rollen det er ment å ha. Denne verden er full av konspirasjoner, og å tro at hvis man stoler på mediene er man objektiv savner enhver virkelighetsforankring. Man må grave litt dypere. Jeg tenker det er naivitet å forstå annerledestenkende som «inne i et tankesett», og at ens egen barndomsbias om den trygge verden liksom er den ultimate varige sannhet.

    Akkurat hvilke amerikanske organer som gjør hva er jeg ikke sikker på, men de gjennomførte jo f.eks. et regimeskifte i Ukraina i 2014, kanskje litt relevant? Kanskje de fleste ikke vet utstrekningen av amerikansk innblanding i andre demokratier, men det er tilgjengelig, bare at mediene later som om f.eks. USAID er en bistandsorganisasjon.

    Det er slik at alle har en stemme, hvis man vil kalle det en vill vest, så er jo det et uttrykk for en elitisme. Å peke på woke er ikke en demonisering, det er et ord som peker på en underliggende ideologi. De tradisjonelle mediene er ekkokammeret, som blir truet av mediet som tillater frie ytringer. Fordi deres autoritet hviler på deres evne til å definere sannheten.

    Faktisk.no er bare sammensatt av norske medier, og har ingen troverdighet. Et sannhetssjekkende organ som Zuckerberg innrømte bare er nok en meningsaktør. Alt som kommer fra Russland er ikke propaganda. Hvis du tror det er det fordi du tror på NATO-propaganda. Alt som skrives i media er ment å sikre oppslutning til krigen mot Russland. At noen er interessert i og i stand til å se begge sider av saken for å kunne ha en høyere inngangsport til forståelse er ikke en trussel mot sannheten. Det er med rette ord en demonisering av Russland hvis man kun er tillatt å lese ting som oppfordrer til krig mot dem. Jeg tenker du bør gjør deg opp dine egne meninger ved å studere hva som faktisk sies, ikke bruke faktisk.no som en pekepinn. Jeg tenker ikke at jeg abonnerer på et alternativ verdensbilde, hvor jeg ukritisk lar meg forme av noen kilder som jeg «tror på». Jeg kan ikke være trygg på noen ting annet enn det jeg er i stand til å se med mine egne øyne. Men jeg ser hvilke kilder som er interessert i å la meg få se, og hvilke som vil diktere.

    Vesten har definitivt lovet at det var grenser for NATOs ekspansjon, og det er mye mer man trenger å sette seg inn i for å forstå Russlands rasjonelle egeninteresse. Man prøver å gjøre dem til et monster.

    Europa står ikke samlet. Det er en gjeng reddharer som er i ferd med å miste de verdiene de påberoper seg i møte med andre deler av verden. Det begynner faktisk å bli lite troverdighet rundt demokratiet her, som Vance påpeker, og det eneste som står igjen er krigshissing. Hvilken plass har Europa i verden om USA overlater dem til seg selv? De er så redde at de heller vil kjøpe energi til 4x russisk pris fra USA. Hvordan skal de konkurrere? De hviler på USAs beskyttelse, men hva har Europa å stille opp med? Om ikke de tradisjonelle liberale verdiene lenger er grunnlaget vet ikke jeg hva man er stolt av.

    Jeg var interessert i din vurdering av Vance’s energi, hvilken intensjon han har. Jeg håper det ikke er noe AI-generert du har limt inn. Angående det, hvis noen få aktører er i stand til å definere sannheten, hvordan tror du AI kommer til å brukes? Ser du noen problemstillinger rundt de digitale rammene?

    De som tror de opererer i objektivitet er fortsatt i en fullstendig subjektivitet. Det er jo noe man kaller «the myth of the given», en innsikt fra postmodernismen, tror jeg. Man tror at verden er der ute, mens man hele veien beveger seg i ens egen subjektivitet.

    Jeg er glad for at ditt medium tillater fri dialog 🙂

  8. Jeg reagerer på din holdning til media og det er dessverre å undermine demokratiske prinsipper mye av den giftige mistilliten du og likesinnede viser til vanlige medier. Det er fullstendig manglende forståelse for egen rolle i et demokrati dessverre. Du blir en katalysator for falske nyheter og konspirasjonsteorier – og ser det ikke selv. Kildekritikk er jo også veldig viktig del av dette. Steigan virker å drite i at han siterer endel kilder, som er skapt av russiske propaganda-maskinen gjennom disse trollfabrikkene og lignende.

    Fordi falske nyheter og konspirasjonsteorier forekommer for det meste utenfor vanlige medier. Det er også der Russiske troll-fabrikker forsterker innsatsen sin gjennom ulike sosiale medier. Det har de gjort i noen tiår. Jeg skal vise til eksempler i en annen tråd her som jeg skrev i bloggen Demokrati, globalisme og de sosiale medienes skyggesider.

    https://www.bevissthetsvitenskap.com/post/demokrati-globalisme-og-de-sosiale-medienes-skyggesider

    Du og likesinnede bryter 3 viktige prinsipper i et demokrati med tanke på info-flyt:
    Jeg vil fokusere på tre holdninger og verdier som motarbeider demokratiske prinsipper og utgjør en trussel mot demokratiet. Dette vil være hovedtemaene i denne bloggen, og jeg vil grundig utforske hvorfor disse er problematiske:
    1. En giftig mistillit til vanlig massemedia og myndigheter.
    2. Anti-globalistisk holdning, som stammer fra ultranasjonalistiske og høyre-ekstreme kilder.
    3. Fanget i konspirasjonsteorier og overdreven mistenksomhet, som er en trussel mot demokratiet og dets prinsipper. Det kveler sunne samfunnskritiske debatter.

    Det er lov å være uenig med det jeg sier og kommenter gjerne på det. Å skille mellom sunn og usunn samfunnskritisk holdning er viktig i dette bildet etter min mening.

    1. En giftig mistillit til vanlig massemedia og myndigheter.

    Det sårbare demokrati

    Konspirasjonstenkningen undergraver demokratiets fundament, fordi det skapes en giftig mistillit til myndigheter og nyhetsmedier. De konspirasjonsrammete har det veldig travelt med å fastholde at de kjemper for frihet og imot slaveri. Men i selve denne innsats undergraves den tiltro til demokratiet, som er limen, som holder vår verden sammen. Ingen demokratier er perfekte, og vi har tatt for gitt denne dyrebare og verdsettende styreformen. Det er bruk for å gjenskape troen på den styreformen, som har gitt oss vår frihet. Det gjøres ikke ved å forvirre folk så mye, at de ikke aner hva de skal tro på. Mange konspirasjonsrammete betviler helt grunnleggende institusjoner og samfunnets styreformer og nyhetsformidling. Ingenting av det er gunstig, men det er viktig at vi ikke melder oss ut av samfunnet. Det er viktig at vi melder oss inn.

    Media avdekker det meste av ting som ikke er bra – men at noen har behov for å gå utenfor dette mener jeg er absurd i Norge, hvor det er for det meste transparent media. Dere forstår jo ikke at dere blir lettere offer for falske nyheter og konspirasjonsteorier. Det foregår alltid sunne kritiske debatter innad i vanlige medier.

    Dine holdninger ifm emnet konspirasjonsteorier er jo også ganske betenkelig. Istedenfor å repetere det jeg har sagt i bloggen om demokrati, globalisme og sosiale medienes skyggesider så siterer jeg hva jeg skrev om konspirasjonsteorier, som er giftig for et demokrati – det er dehuminaserende og kveler sunne debatter som nevnt:
    ..
    3. Fanget i konspirasjonsteorier og overdreven mistenksomhet, som er en trussel mot demokratiet og dets prinsipper.

    Er du sikker på det-kampanje for kritisk tenkning av human-etisk forbund (5)

    «Fellesskapet og demokratiet går i oppløsning hvis man nok heller stoler på sin egen sannhet enn vitenskapelige funn. Hvis vi ikke har noen metode for å kvitte oss med de dårlige ideene, klarer vi heller ikke samle oss om de gode.

    « Konspirasjoner er en trussel mot demokratiet
    (5) Et demokrati krever at innbyggerne har tillit til hverandre, og at man på grunnlag av saklig uenighet kan finne løsninger sammen. Dette blir vanskeligere dersom du på alvor tro at de du er politisk uenig med er djeveldyrkere som drikker barneblod for å holde seg unge. Konspirasjonsteorier er ikke bare en trussel mot demokratiet, men også direkte trussel mot menneskeverdet fordi de som regel innebærer en dehumanisering og demonisering av dem man snakker om.

    Kaninhullet – Koronakrisens spirituelle utfordring av Søren Hauge

    Her er et lite utdrag på noen sider fra den 21 sider lange artikkelen, som er på pdf: https://f93f736c-ec30-48fc-9f11-0dd8269828e7.filesusr.com/ugd/bbf970_fbb76d6098ef41c3ba9ae1de4ddd5da5.pdf

    skrevet av den danske spirituelle læreren Søren Hauge. Veldig bra skrevet og med flere gode poenger hvor han viser hvordan mangel på rasjonell og sunn kritisk tenkning kan føre til. En veldig bra analyse om konspirasjoner:

    Vi behøver hverandre. Vi må se hverandre som mennesker. Selv om vi er sikre i våres overbevisninger må vi huske på hverandres sårbarhet og på at vi er forbundet. Vi er alle medansvarlige for de utfordringer vi er midt i, og vi har alle noe å lære av det. Når vi åpner hjertet og ønsker å lytte til andre, og se igjennom det som skiller oss. Så bygger vi de viktigste broer og verden blir litt mer hel.

    KONSPIRASJONENS ÅR
    2020 ble konspirasjonenes år. Og det kom til syne i et enormt felt, som kamuflerte seg under glansfylte betegnelser omkring en ny æra og en ganske særlig oppvåkning. Bedraget virket treffende, men var og er fullstendig hult og intetsigende. New Age og Den Store Oppvåkning viste seg å være Old Age og Den Store Unngåelse. Den form for konspirasjonsteorier som dannet og begynte å henge sammen i en enorm klyngefelt i 2020, var i meget høy grad dystre, preget av frykt, mistillit, vrede og hat, og det var stimulert av Korona-krisen og ble for mange pakket inn i spirituelt glanspapir. Fra de ytterste internetts mørke områder samlet et emosjonelt fantom seg til en massiv, kollektiv tankeform og mange spirituelt orienterte mennesker lot seg oppsluke av det.

    RØD ELLER BLÅ PILLE
    Tar du den røde eller den blå pillen? Med denne forespørselen lånt fra filmen Matrix, begynte konspirasjonsrammede folk å utfordre andre i 2020. Å ta den røde pillen er ensbetydende med at man får adgang til den grusomme virkelighet om hvor råtten verden er, og hvordan vi alle blir forsøkt gjort til slaver av en skjult makt, Deep State. Tar man derimot den blå pillen, som man symbolsk blir tilbudt, så vil det indikere at man lar seg spise av med den falske virkelighet, og forblir sovende som en sau, som aksepterer alt. Det er kun de modige sjelene, som tar den røde pillen, som betyr at de hopper ned i kaninhullet og gjennom de mange konspirasjonsvinkler våkner og ser, hvor korrupt og grusom hele verden på alle mulige måter styres av den rikeste og mest forferdelige elite.

    HVEM ER FIENDEN?
    Den hemmelige fiende, som orkestrerer de mange komplottene, og som hyppigst kaldes Deep State, er den egentlig makt bak alle de ytre maktinstanser, og som har en kynisk, hjerteløs og grusom dagsorden. Deep State blir kalt for Kabalen, Det Babyloniske Brorskap, Eliten eller Globalistene er mennesker med hjerteløse, fascistiske mål, som har blitt implementert gjennom COVID-19, som skal venne borgerne til å følge ordre uten å stille spørsmål. I sin indre kjerne er Deep State de fleste av verdens berømtheter og de kalles også Satan-tilbedende, pedofile bloddrikkere. Alle nyhetskanaler blir regnet som 100 % falske nyheter, mens på youtube finner man et ekkokammer av egne synspunkter som kjenner til konspiratoriske miljøer, et vedvarende bombardement med variasjoner av det samme igjen og igjen.

    SANNHETSKRIGERE
    Når man har tatt den røde pillen vil si å si ja til å være en kriger for sannheten og for avsløringen av alt det forferdelige, som skjer i verden. Alt det grusomme skal jo frem i lyset. Ellers kommer vi aldri inn i den nye tidsalderen. Derfor skal man ikke være naiv og tro på mennesker med makt, myndigheter og nyhetsmedier, fordi de er Deep State forlengete arm. Og på den måten blir man viklet inn i den negative strømmen, hvor eneste håp om forløsning ligger i å bli en av lysarbeiderene, som står opp mot mørket og ondskapen.

    DE SPIRITUELLE SOM HOPPET I KANINHULLET
    Det er en alarmerende kjensgjerning at mange mennesker man skulle mene var frontfornyere og visjonære rollemodeller, i stedet viser seg i åndelighetenes navn å la seg oppsluke av en ekstremt polariserende, sort-hvit mentalitet som er båret på en bølge av frykt og mistro, og som tydeligvis avler et klima med vrede og voksende hat. Hva er det som skjer? Dette klyngekonspirasjonsfenomenet har i 2020 vist seg i uhyggelig stor grad spre blant mange mennesker i såkalt spirituelle miljøer, blant toneangivende veiledere, i yogakretser, hos velvære-mennesker og livsstilsinfluencere. Alt for få spirituelt orienterte mennesker snakker tydelig om det, og jeg er vitne til at flere mennesker privat uttrykker deres holdning til meg, men ikke tør å skrive om det på sosiale medier. Det er formodentlig fryktbasert og det forstår jeg. Hvem ønsker å bli lagt for hat eller hån, som jeg selv har erfart det, fordi jeg har bidratt med innlegg om det i 2020. Vi er i dag vitne til et neo-spirituelt utbrudd, som slett ikke burde kalles spirituelt, fordi det i den grad mangler spiritualitetens kjennetegn, men som er et vrangbilde av det, som ikke for så lenge siden var New Age livsforståelse. Som en gjøkunge har denne konspirasjonen fått næring fra et kollektivt energifelt som vokser gjennom frykt og vrede. Denne innstillingen er omvendt av de verdier, som har vist frem mot en bedre verden, og den er kjennetegnet ved å snu alt hodet. Sort blir hvitt, og forvrengning blir til virkelighet.

    FØLELSEN AV SVIKT
    En hoveddrivkraft bak de mange spirituelt orienterte menneskers sympati med konspirasjonsklyngefeltet eller noe av det, skyldes en følelse av å være sviktet. Det er en opplevelse av at systemet svikter, at myndighetene svikter i forhold til forståelsen for medisin og sunnhet. Det er ikke nok imøtekommenhet i forhold til alternative behandlingsmetoder, holistisk medisin, komplementære behandlingsformer og spirituelle verdier i det hele tatt. Finansene styrer de store beslutninger i alt for massiv grad. Makthaverne, politikerne- og embetsverket svikter. Alt dette er nå blitt satt fullstendig på spissen med Korona-krisen. Og her går det helt galt. Assosiasjoner til diktatur, fascisme, nazisme, Storebror ser deg og marerittaktige scenarier av komplett slaveri i global skala blusser opp fra det kollektive dypet og går amok. Frykten for at friheten blir fratatt, tar mer og mer over. Videoer spres, settes sammen og begynner å nære redselsforestillinger som blir selvforsterkende.

    MANGLENDE SELVIAKTTAKELSE
    Den egentlige arenaen er ikke verdensscenen, men vår egen indre verden. Det er her at forandringer må skje, som skal føre til ytre handlinger, og det er her at så mange svikter uten å kanskje være klar over det. Det eksisterer tydeligvis en introspektiv vilje, en manglende lyst til å kikke dypt innover, slik at man kan få øye på sine egne skyggesider, sin egen arroganse, frykt, vrede og fortvilelse. Hvis ikke den indre verden blir møtt med ekte sårbarhet, så ender man veldig lett med å skape det som blir kalt for spirituelt bypass. Man bringer seg selv over og kaster seg ut i verdens urettferdigheter uten å se, hvordan man med sitt eget uavklarte kaos tenner bensin på bålet. Det resulterer i tunnelsyn og selektiv livsstilgang. Man blir lysfiksert og mørkredd, men kaller det lysarbeiderens kamp mot mørket. Selviakttakelse er en avkledende affære, som innebærer at man oppdager, hvor mye man skjuler seg for seg selv gjennom masker, roller og yndlingsidentiteter.

    DUALISTISK ABSOLUTISME

    Hardcore-konspirasjonismen er kompromissløs sort-hvit i sin tolkning av livet. Det er frihetskjempere mot Deep State. Det er de våkne og de sovende, den røde og den blå pillen. Oppdelingen er ikke relativ, men absolutt. En eldgammel tankeform, som hører til et stramt, dualistisk livssyn, hvor godt og ondt, Gud og Satan kjemper mot hverandre, dukker plutselig opp på arenaen, som et tankevekkende tegn på, at den såkalte spiritualitet, som menes å være holistisk, hviler som et tynt lag ovenpå en ufordøyd dualisme.

    ELITÆR SELVFORSTÅELSE
    Hvis man er blant de dypt troende konspirasjonsfolk, som hevder å tatt den røde pillen, så vil en elitær selvforståelse nesten uunngåelig snike seg inn og sett en subtil dagsorden. Man er jo blant de våkne, og må hjelpe med å vekke de sovende. Det innebærer at man er mer vitende enn noen, og man er urokkelig overbevist om at ha retten på sin side. Det er en veldig farlig kurs å begi seg ut på, da man sikkert ikke kan holde balansen. Det er hva som skjer når det høyere dyrkes og det lavere foraktes. Man skal være strålende og lysvåken for å være på den rette siden av livet. Det blir viktig å rense seg for urenheter for å oppnå den tilstrebete renhet. Problemet er, at man ikke kan detoxe seg ut av det, som skal møtes og omfavnes. Det man smitter ut av hoveddøren, sniker seg tilbake ved kjøkkendøren. Dess mer man oppfatter seg selv som en av de våkne, desto mer skaper man separasjon og avstand til sine medmennesker og omverden.

    SPIRITUELL RELATIVISME

    Rasjonaliteten har generelt ikke hatt en populær rolle i moderne spiritualitet. Det mentale er ofte blitt assosiert med den lavere natur, som kun kan gripe tingene meget skjematisk og stivt, og som ikke har gitt plass til det umiddelbare og det intuitive. Det kan man forstå av flere grunner, men tankesinnet er en dyrebar del av vår helhet. New age-spiritualiteten er tilbøyelig til å bli beskyldt for å være en feel good spiritualitet, som kan komme til å dyrke det nytelsesfylte, mirakuløse og emosjonelt komfortable på bekostning av skjelneevnen. Man kan ikke avgjøre sannheter utfra følelsestilstander. Enten har et trafikkuhell funnet sted, eller ikke. Individuell følelse blandes sammen med konkrete fakta, som er som å sammenblande en fruktkasse med en verktøykasse. Når fornuften blir underkjent, kan det oppstå alvorlige misforståelser, og når det strekker seg inn i spirituelle felt, oppstår det en naivitet og en relativisme, som er tilbakeskritt. Fornuft og skjelneevne er en del av sunn spiritualitet.

    TEGNTYDNINGS-SKJEBNETRO
    Det er meget utbredt i spirituelle kretser å tyde tegn og vektlegge dem som uttrykk for synkronisitet og meningsfylte sammentreff. Det har sin relevans, hvis den enkelte lytter dypt inn i seg selv og lærer av det. Men når tydningen av tegn blir lagt utenfor det enkelte individ, i hendene på mystiske autoriteter eller guruer, som har en orakelaktig rolle utenfor individets rekkevidde, så er det ikke fremskritt, men tilbakegang. Det blir et spørsmål om lydighet og avhengighet. Konspirasjonenes dype lag, lagt i hendene på en anonym Q-autoritet (ikke anonym nå lengre dog – han var jo med å storme kongressen i Washington, USA 6 januar 2021), eller på Youtube-videoenes mørke bakpersoner, fører til at de blinde leder de blinde. Og det er presis dette, som i den grad har preget konspirasjonsfolkene og deres proselytter. Talløse manipulerende videoer har i overflod gitt orakelaktige utlegninger av meningsløse tegn, konstruerte sannheter og rett og slett det rene vrøvl, som har hyllet politiske dagsordener og middelaldersk religiøsitet.

    KONSPIRASJONS-PROPAGANDA
    Hele konspirasjonsfeltets aktivitet resulterer til slutt i propaganda. Helt enkelt. Og det er hva folk forsøker å forsvare for gjennom feberaktige argumentasjoner, som skal fremme et synspunkt – deres eget. Det er en dypt forankret egenskap ved alle dypt rammete konspirasjonsfolk at de brennende og vedholdende forsøker å overbevise andre om at de har rett. Det er en utpreget mangel på å holde igjen, og en sterk tendens til å kaste YouTube-videoer i hodet på alle, som ikke er enige. Fanatismens kjennetegn er, at man dypest sett ikke respekterer andres forskjellige synspunkter, og denne emosjonelle febertilstanden er over det hele når det handler om å vekke de sovende. Et annet trekk ved fanatisme er at hvis noe ikke riktig stemmer, så gjør man om på virkeligheten, inntil den har sin rette plass i puslespillet. Det er alltid en forklaring og der kommer alltid nye forklaringer, som i realiteten ikke holder stikk. Konspirasjonsfolk er eminente til å bortforklare alt og de er ofte forbløffende fornufts-resistente.

    KONSPIRITUALITET
    Det hele ender i konspiritualitet, et ord for den komplette sammensmeltingen av konspirasjonisme og spiritualitet. Og det er tragisk, for denne form for tro, kan kanskje kalles en forvridd form for neo-spiritualitet, et nytt uttrykk for desperasjon, men i realiteten er den hverken ny eller spirituell, men en mental og psykisk tilstand, som er spent ut i en uforsonlig dualisme, næret av frykt og dyp, dyp mistro. Det er ikke noe dypt forankret her. Autoriteten er plassert utenfor. Frihetsropet er et rasende opprør mot en masse, som man ikke kan håndtere. Det er en splittet og opphetet tilstand, som ikke finner noen ro, men som kontinuerlig er opptatt av å forfølge en virkelighetsfjern visjon.

    VI SKAL OPP AV KANINHULLET
    I eventyret Alice i Eventyrlandet er det godt å ta turen ned i kaninhullet, for det er åpningen til en eventyrlig verden, som er verdifull. I den konspiratoriske neo-spiritualitetens forvrengte klima skal vi se å komme opp av hullet fortest mulig. Det er ikke godt å være, fordi vi får tunnelsyn, labyrint-kuler og konspirasjonsfeber. Vi skal opp i den friske luften. Opp i den virkelige verden igjen, hvor våre verdier bygger alltid på tillit og forbundethet, på ansvar for helheten og engasjement for en grønn verden, vel å merke uten å speide etter grønne reptiler. Det er her det er bruk for oss. Ikke slik vi kan være mot verden, men derimot med verden med alle dens utfordringer, dype kompleksitet og ufullkommenheter. Det er mye å kjempe for, og kampen er en fredelig affære. Det stiller krav om en rolig jordforbundet, som hele tiden er bevisst om våre dype forbindelser med verden.

    GRUNNTILLIT
    Holistisk spiritualitet er alltid helhetsbevisst og deler aldri verden opp i sort og hvitt. Det er en varm og vennlig tilgang til verden, uansett hvor mange vanskelige ting vi står overfor og man er hele tiden bevisst om sine dype forbindelser med alt levende. I alt dette er det en helt grunnleggende tillit eller tiltro til verden. De konspirasjonsrammete er med deres frykt og dype mistillit i ferd med å undergrave en sunn deltakelse i verden og en tro på våre medmennesker. Det er dypt blandede motiver i spill i våres verden, men demonisering og skyttergraving, som skapes med den frykt og det voksende hat, som trives i konspirasjonsmiljøer, kan aldri være løsningen. Mistillit skaper kløfter. Mistillit er en gift, som atskiller og fører til at vi oppfatter våre motstandere som objekter og ikke unike individer, tross meningsforskjeller. Demonisering av andre er aldri spirituelt. Andre mennesker er våre medmennesker, ikke motmennesker.

    Øyvind Strømmen , tidligere MDG politiker Vestland fylkeskommune:
    -Konspirasjonsteoriar er ei gift for samfunnsdebatten. Og for det liberale demokratiet.

    Men veit du kva som avlar konspirasjonsteoriar? Vel, to ting står sentralt.

    For det fyrste: folk som har ei kjensle av å ikkje vera i kontroll over sin eigen kvardag er meir sårbare for å byrja å tru på dei. Mange ulike faktorar kan bidra til ei slik kjensle. Pandemi og smittevernreglar. Men også prisvekst og økonomisk utryggleik. Eller berre raske samfunnsendringar.

    Slike ting kan ein sjølvsagt ikkje heilt unngå. Ein ny pandemi kan vera rett rundt hjørnet for alt me veit, og kan måtta møtast med strenge smittevernreglar. Økonomiske trendar svingar. Samfunnsendringar kan jo også vera naudsynte. Men det burde liggja ein lærdom der likevel: Vil ein forsvara samfunnet mot konspirasjonsteoriar, må ein bygga ein samfunn der folk opplever å ha kontroll i sitt eige liv. Det er viktigare enn alt det pratet om at skuleborn må læra meir om kjeldekritikk. Dei lærer om kjeldekritikk. Men onkel på 53 har gløymd kva han har lært.

    For det andre: Mistillit. Folk som opplever at myndigheitene ikkje er til å stola på, eller at politikarar ikkje er til å stola på, er meir sårbare for å byrja å tru på konspirasjonsteoriar. Det er grunnar til at dei har vore meir utbreidde i USA, der det i utgangspunktet finst ein djupare kulturell mistillit og der ein dessutan har hatt nokre heftige politiske skandaler opp gjennom. Det er grunnar til at dei har vore meir utbreidde i Italia. Det er grunnar til at dei florerer i Midtausten.

    Mistillit avlar konspirasjonsteoriar. Og konspirasjonsteoriar kan i så måte også sjåast på som eit symptom. Har dei mange tilhengarar, taler det for at eit samfunn er i ei tillitskrise.

    Det burde følgja ein lærdom av det også: Tillit er ein avgjerande ressurs i eit liberalt demokrati. Og jo, det er menneskeleg å feila, og eg ynskjer meg iallfall ikkje ein folkevaldstand som berre er dydsmønster; då burde eg vel neppe stilla til val sjølv. Men habilitet? Habilitet er grunnleggjande viktig.


    Det har vært påstander om at Vesten ga løfter til Sovjetunionen om at NATO ikke ville utvide seg østover etter den kalde krigen. Imidlertid har Mikhail Gorbatsjov, Sovjetunionens siste leder, avvist at det ble gitt slike løfter. Han har uttalt at spørsmålet om NATO-utvidelse utover Øst-Tyskland aldri ble diskutert under forhandlingene om Tysklands gjenforening.

    Under disse forhandlingene i 1990 diskuterte USAs daværende utenriksminister James Baker og Gorbatsjov ulike scenarier for Tysklands fremtid. Baker nevnte hypotetisk at NATO ikke ville utvide sin jurisdiksjon østover, men dette ble aldri formalisert i noen bindende avtale. Den endelige avtalen om tysk gjenforening, kjent som «To pluss fire-avtalen», inneholder ingen klausuler som forbyr NATO-utvidelse østover.

    Derfor er det ingen dokumentasjon som støtter påstanden om at NATO lovet å ikke utvide sine grenser mot øst. Gorbatsjov selv har bekreftet at et slikt løfte aldri ble gitt.


    Jeg ser tydelig at vi to har ganske forskjellig syn på media og sånt. Jeg er en stor tilhenger av demokratiet og dets prinsipper. Men det som skjer i USA er betenkelig, fordi det ligner mer og mer på ytre-høyre populisme som vi ser i visse land og det er ekstreme nasjonalistiske, proteksjonistiske og manglende forståelse for globale institusjoner. Man trenger ikke russiske trollfabrikker i USA lengre – Trump og hans MAGA-bevegelse har gjort en god jobb der i noen år. Trump sin ideologi ligner mer på Putin sin og det er truende for europa med våre demokratiske institusjoner. Det ropes mye om ytringsfrihet blant ytre-høyre fløyen i europa og hos Musk + Trump. Trump likte ikke at AP – et nyhetsbyrå eller hva det er unngår å bruke ordet amerikagulfen. De har blitt bannlyst. Det blir stadig mer slike utestengelser av Trump. Han har bare lojalister fra MAGA-bevegelsen så og si i staben. Mener du at det er en bra ting for et samfunn det Trump gjør i USA og hva synes du om den ytre-høyre populistiske ideologien – er det noe du liker med den?

  9. I denne posten så viser jeg til noe av det jeg har skrevet om hva journalisten Aro har avdekket ifm Russiske troll-fabrikker og hvordan de opererer. Hun var undercover i St.Petersburg og har også møtte de som har jobbet der eller jobber der. Hun nevner også Bellingcat, som jobber med å avdekke dette.

    Boka Putins Troll – Russlands informasjonskrig mot den demokratiske verden av Jessikka Aro:

    «Putins propagandamaskineri har vært i fullaktivitet siden Russland angrep Ukraina i februar 2022 og i lang tid før det. Regimet fører en informasjonskrig mot uønskede sivile, politikere og institusjoner verden over. I denne boken avslører den prisbelønte og undersøkende journalisten Jessikka Aro strategiene bak Kremls propagandakrig.

    Hun beskriver hvordan nettroll orkestrert av det russiske statsapparatet systematisk kjemper mot medlemmer av opposisjonen, mediehus og frivillige organisasjoner og jobber nesten ubemerket for å destabilisere vestlige demokratier.

    Aros sjokkerende beretninger etterlater ingen tvil om at Russland bruker nettkrigføring for å spre feilinformasjon og eliminere fiender.»

    Jessikka Aro – Wikipedia

    «Jessika Aro er en finsk journalist som jobber for Finlands public-service kringkaster Yle. I september 2014 påbegynte hun en journalistisk granskning av nettroll.[2] I mars 2016 ble hun belønnet med Bonniers journalistpris for sin artikkelserie.[3] I 2022 utga hun boka «Putins troll. Russlands informasjonskrig mot den demokratiske verden». Aro er i forbindelse med arbeidet med russisk propaganda selv blitt utsatt for forfølgelse og trakassering av nettroll.[4]

    Fra boka Putins Troll – side 186:
    «I Sverige uttrykkes sympati med Putin på flere høyreekstreme propagandasider og Youtube-kanaler. Budskapet er preget av antiamerikanisme, anti-globalisme og en oppfatning av Russland som den eneste bastionen for tradisjonelle verdier og motstand mot ukontrollert migrasjon. Mange av disse høyreekstreme pro-Putin-operatørene angrep Kragh og Åsberg virtuelt. Den ene angriperen var et Youtube-kollektiv med navne Granskning Sverige. I 2017 infiltrerte den svenske gravejournalisten Mathias Ståhle gruppen. Han oppdaget at de rekrutterte folk direkte fra Facebook og ikke stilte altfor mange spørsmål i jobbintervjuet, som ble utført via Facebook Messenger.

    Ifølge undersøkelsene til Ståhl har aktivistene i Granskning Sverige ansvar for å ta hattelefoner til svenske journalister, forskere og andre som har kommentert innvandring og russiskrelaterte saker i Sverigee offentlig. De som ringer, og som skjuler seg bak falske navn, har også i oppgave å provosere det utpekte målet på telefonen, for eksempel ved å beskylde personen for å lyve, spre falske nyheter eller fordreie fakta om innvandring og kriminalitet. De gjør opptak av samtalene. Etterpå blir opptakene redigert ved å blande inn det opprinnelige innholdet på en kreativ måte som får de utpekte målene til å virke så tåpelige som mulig, og så blir videoen lastet opp til Youtube og delt videre på Facebook. Hvis videoen sprer seg raskt på nettet og blir sett av tilstrekkelig mange ganger på Youtube, blir de som har utført arbeidet, belønnet med en sum som tilsvarer omtrent 120 amerikanske dollar.»

    Utdrag fra boka Putins Troll – side 206-208:
    «Jelena Milic driver en tenketank i Beograd som heter Center for Euro-Atlantic Studies (CEAS) og arbeider for mer provestlig politikk i Serbia og hele Balkan-området. Organisasjonens mål er å hjelpe Serbia med å bli medlem i NATO og EU, og å integrere landet i det vestlige verdigrunnlaget.

    Serbias vei mot stabilt demokrati og rettssystem har vært vanskelig. Situasjonen blir enda vanskeligere av at Kremls fingeravtrykk finnes over hele Balkan. De siste årene har serbiske myndigheter tatt landet flere skritt i retning autokrati, med sjenerøs støtte fra Putin-regimet. Kreml dyrker myten om Serbia som Russlands lojale allierte og «bror».
    Den russiske påvirkningen har dype russiske røtter i Serbia. Et eksempel på det er at en av de første plakatene langs veien fra Beograds internasjonale flyplass til sentrum av byen hyller de sterke båndene mellom russisk og serbisk energibransje. Reklamen, som er sponset av den russiske energigiganten Gaprom Neft og selskapets serbiske representant, gir løfter om et partnerskap for fremtiden. Russiske og serbiske flagg som vaier vakkert over i hverandre, understreker dette partnerskapet. Mange serbere skryter av regjeringens gode forhold til Russland og er oppriktig stolte av russiske investeringer i landet – selv om EU faktisk investerer mye mer i Serbia enn Russland gjør, noe Milic minner meg på.

    Forskning gjort av CEAS har vist at Kreml manipulerer serbisk politikk for etterforskningen og rettsforfølgelsen av krigsforbrytere. Organisering av krigsforbrytelsesrettsaker er et viktig krav fra EU for at Serbia skal kunne søke medlemskap, men hvis folk fra Balkan skal komme inn i EU og NATO, vil de herskende kretsene og krigsforbrytere miste inntektene sine fra korrupsjon og kontrollen over sikkerhets- og retttssystemene. Derforer protesterer de kraftig mot å gå inn i EU og mot at Serbia skal bli medlem i NATO.

    Siden Kreml er motstander av at Serbia skal gå inn i EU, forer det russiske regimet landet med ANTI-NATO og anti-EU-oppfatninger og prøver å hindre de juridiske prosessene for å straffeforfølge krigsforbrytere. Milic og tenketanken hennes fremmer derimot EU- og NATO-vennlig politikk. Det skaper konflikt mellom Kremls interesser på Balkan og Milic`s interesser i hjemlandet sitt og er en av de underliggende grunnene til at Milic er blitt offer for en kampanje med psykisk vold (som spesielt høyreekstreme grupper i landet fronter.). «

    Utdrag fra Putins Troll – s 248-250:
    «Senere leste Eliot Higgins en artikkel om ThreatConnect, et IT-sikkerhetsselskap som hadde analysert cyberangrepene rettet mot Democratic National Committe (DNC) og e-postmeldingene til John Podesta, Hillary Clintons valgkampanjeleder, like før det amerikanske presidentvalget i 2016.

    Datanettverket til DNC var blitt infiltrert under valgkampanjen, og Podestas personlige Gmail-konto var blitt hacket. Da valgdagen nærmet seg, ble mange av e-postmeldingene hans publisert gjennom WikiLeaks for å sverte Clintons valgkampanje. Hackingen ble tilskrevet folk med forbindelser til russisk etterretning.

    Da Higgins studerte skjermbildene av e-postmeldingene som ble brukt i hackingen av DNC og Podesta, la han merke til at en av dem virket kjent. Han søkte på meldinger i innboksen sin med ordlyden i skjermbildet som var publisert i artikkelen, og fant sju meldinger med nøyaktig det samme innholdet. Da han så nærmere etter, oppdaget han at e-postmeldingene han hadde fått, inneholdt de samme små grammatiske feilene og stavefeilene som e-postmeldingene som ble brukt for å trenge inn i DNC og Clintons valgkampanje. Lenkene i e-postmeldingene virket ufarlige, men førte til sider med skadelig programvare.

    Higgins oppdaget også at det var blitt sendt mistenkelige e-postmeldinger til Bellingcat-granskeren Aric Toler og til den finske forskeren Veli-Pekka Kivimäki. Kivimäki, som var utdannet koder, ble et mål i mars 2015, da angripere prøvde å få tilgang til Gmail-kontoen og datamaskinen hans. Som bidragsyter til Bellingcat undersøkte også Kivimäki flight MH17, derfor regnet han det som sannsynlig at hackerne ville følge med på hvor mye han visste om nedskytingen. Før hackerne prøvde seg på Kivimäki, var lignende e-postmeldinger med skadevare blitt sendt til ukrainske aktivister, NATO-ansatte og de offisielle MH17-etterforskerne. Angripernes mistenkte opprinnelse var Russland.

    Da Higgins skjønte at nettsamfunnet hans var blitt utpekt mål, bestemte han og teamet hans seg for å sende de mistenkelige e-postmeldingene til to uavhengige cybersikkerhetsselskaper. Selskapene bekrefter at IP-adressene, e-postadressene og lenkene var de samme som den russiske hackergruppen Fancy Bear brukte i angrepene mot DNC og Podesta – del av Kremls systematiske kampanje for å hjelpe Donald Trump med å bli valgt til president i USA.

    Fancy Bears første phishing-angrep mot Bellingcat (du kan lese mer om dem etter denne lille artikkel-sitatet) hadde skjedd sju måneder etter at de innledet MH17-undersøkelsene sine. I juli 2016 var det blitt sendt 27 e-postmeldinger med skadevare til medlemmer av Bellingcat-teamet. De fleste av dem, 16, var blitt sendt til Higgins. Hvis noen i Bellingcat-teamet hadde trykket på lenkene og endret passordene sine på de ondsinnede sidene, kunne de ha risikert å gi russiske hackere tilgang til datamaskinene sine. Men det gjorde de ikke. Vi ignorerte e-postmeldingene fra Fancy Bear. Vi er ikke så dumme at vi åpner alle e-postmeldinger. Det er annerledes hvis du er en 60 år gammel ansatt som åpner alt fordi du ikke vet om sånt som dette. Men vi er klar over hva som foregår, så for oss var det ikke noe problem, sier Higgins. (Tre år etter at Bellingcat fikk den første mistenkelige e-postmeldingen, viste Mueller-etterforskningen av Russlands innblanding i det amerikanske presidentvalget at Fancy Bear var en operasjon utført GRU, Russlands militære etterretning). Cyberangrepene mot Bellingcat var imidlertid ikke over. «

    Du kan lese mer om Eliot Higgins i denne artikkelen – Meet Eliot Higgins, Putin’s MH17 Nemesis (newsweek.com)

    Bellingcat (også stilet bell¿ngcat) er et kollektiv for borgerjournalister grunnlagt av britiske Eliot Higgins. Bellingcat bruker frikildeetterretning, spesielt gjennom internett og sosiale medier, for å undersøke menneskerettighetsbrudd og kriminalitet over hele verden. Bellingcat bringer sammen bidragsytere som spesialiserer seg på etterforskning via sosiale medier og andre åpne kilder,[1] og har utviklet retningslinjer og case-studier, slik at andre kan lære å gjøre det samme.

    Opprinnelig undersøkte Higgins bruken av våpen i den syriske borgerkrigen. Nettverket har fått internasjonal oppmerksomhet for sine etterforskninger. Enkelte konklusjoner, om blant annet redigerte satellittbilder i forbindelse med nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 under den pågående krigen i det østlige Ukraina[2][3] har møtt kritikk for metodene som ble brukt.

    Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 skrev Bellingcat blant annet om mange funn av klasebomber i Ukraina. [4] 16. mars ble nettsiden til Bellingcat blokkert av Russlands medieregulator Roskomnadzor for russiske brukere. [5]

    I oktober 2022 påviste Bellingcat at brasilianeren Jose Assis Giammaria som ble pågrepet av Politiets Sikkerhetstjeneste i forbindelse med Spionasjesaken ved Universitetet i Tromsø, egentlige navn er Mikhail Valerjevitsj Mikusjin og jobber for den russiske etterretningstjenesten GRU.[6][7]

    Christo Grozev i Bellingcat: Avslører Putins brutale metoder – VG

    Utdrag fra Putins Troll – s 304-307:
    «Åtte dager før jeg skulle reise til USA for å ta imot The International Women of Courage Award, informerte den amerikanske ambassaden i Helsingfors meg om at jeg ikke ville få prisen og at jeg ikke skulle reise til USA. Jeg skjønte ikke noe av den plutselige avlysningen, som jeg ikke fikk skriftlig, etter alle de omhyggelige forberedelse og det omfattende papirarbeidet. Jeg hadde allerede utsatt de planlagte foredragsoppdragene og kursarrangementene mine for å kunne reise til USA. «

    «Tilbaketrekkingen av prisen ble omtalt i mange andre russiske mediekanaler. Det var en populær nyhet fordi den ga mulighet til å sverte både meg og USA samtidig.

    «Den demokratiske kongressmannen Eliot L. Engel skrev på utenrikskomiteens nettside at han syntes tilbaktrekkingen av prisen var skammelig, og at informasjonen om at det skyldtes min kritikk av president Trump, bekymret ham. Et av USAs kjennemerker er det første lovtillegget om ytringsfrihet, og at det er et av de viktigste demokratiske prinsippene som utenriksdepartementet fremmer utenlands. At departementet skulle trekke tilbake prisen til Aro fordi hun brukte denne rettigheten, er virkelig skammelig, erklærte Engel. «

    «Ja, jeg hadde skrevet om Trump på twitter og respondert på noen av Twitter-meldingene hans, der han hadde hånt de manipulerte og korrupte mediene som FOLKETS FIENDE! Til sine mange titalls millioner følgere. Jeg hadde også tvitret kritiske nyhetsrapporter som listet opp alle Trumps angrep mot Mueller-etterforskningen (presidentvalget 2016 i USA om mulig russisk innblanding). Men ingen var sikre på om dette var den egentlige grunnen til at prisen var blitt tilbakekalt, og forespørsel fra advokaten min om informasjon ble aldri besvart av noen i Trump-adminstrasjonen.»

    Utdrag fra boka Putins Troll – side 310-311:
    «I april 2019 snakker jeg om troll, falske nyheter og trakassering av journalister i Washington på en konferanse arrangert av Reportere uten grenser (RSF) og Washington Post. RSF hadde nettopp publisert sin årlige Press Freedom Index. Der måles pressefriheten i hele verden, og Finland hadde rykket opp på andreplass. En faktor i landets misunnelsesverdige nye posisjon var dommene som var blitt avsagt i rettsaken min. USA hadde rykket ned til 48 plass på grunn av president Trumps fiendtlige kommentarer om media. Russland var nummer 149.

    Under konferansen ble den endelige rapporten til spesialrådgiver Mueller publisert. Jeg oppdaget til min glede at hele 20 sider var satt av til trollfabrikkens operasjoner mot det amerikanske presidentvalget i 2016. Ifølge rapporten hadde trollfabrikken rettet operasjoner mot de såkalte vippestatene, og målet var å gjøre usikre velgere til Trump-tilhengere. Trump var Kremls favorittkandidat og Putin hadde selv beskrevet ham som et uomtvistelig talent.

    Først hadde russiske spioner kartlagt meningsklimaet blant velgerne – uten å ha registrert seg som representanter for utenlandske interesser. Deretter etablerte de falske profiler som utga seg for å være amerikanske statsborgere og nettsider for falske nyheter, og lokket ekte amerikanske statsborgere til dem. I disse virtuelle samfunnene, som ble dirigert fra St. Petersburg, delte troll memer og materiale som skulle dehumanisere den demokratiske kandidaten, Hillary Clinton, muslimer og meksikanere. Folk ble hisset opp til å hate utlendinger, akkurat som i finske sosiale medier og MV-Lehti.

    Mueller-rapporten beskrev også innblandingen fra hackere fra russisk militær etterretning og WikiLeaks for å hjelpe Trump og motarbeide Demokratene og Clinton.
    John Bäckman – som hadde representert det russiske instituttet for strategiske studier i Moskva (som 2017 ble avslørt for å ha utformet trollvirksomheten og cyberoperasjonen som skulle hjelpe Trump til å bli president) – var straks på sosiale medier, der han gjorde narr av Mueller-etterforskningen og hevdet at den var et kriminelt kuppforsøk.»

    Utdrag fra boka Putins Troll – side 313 og 314:
    «I juli 2019, mens jeg jobbet med denne boken, fikk jeg en melding fra Representantenes hus i USA. Husets utenrikskomite ville at jeg skulle vitne i en offentlig høring om Kremls desinformasjonsangrep i Europa. Underkomiteen ville spesifikt høre anbefalinger om hva USA kunne gjøre for å forsvare seg mot russisk informasjonskrigføring. Jeg sendte inn den skriftlige vitneforklaringen min og avga en muntlig forklaring den 16. juli sammen med tre andre eksperter. Høringen ble livestreamet på YouTube. Jeg fortalte om resultatene av trollundersøkelsene mine og understrekte at ingen hadde full oversikt over Kremls operasjoner mot vestlige borgere eller følgene av disse operasjonene.

    Jeg foreslo flere tiltak, deriblant internasjonalt samarbeid mellom vestlige politiorganisasjoner og etterretningstjenester, og en innsats for å etterforske og avsløre trolloperasjonene for folk flest mens de foregikk – i stedet for flere år senere, når de allerede hadde påvirket folks tanker og oppførsel. Kanskje det er på tide at vi begynner å håndtere Kremls trollfabrikker og digitale desinformasjon om hva det faktisk er: kriminalitetsfabrikker og digitale overtramp, sa jeg. Disse kriminelle er ikke ute etter penger, de vil kontrollere tankene våre.

    Jeg sa til komiteen at Kreml også grep forstyrrende inn i USA mellom valgene, og at når folk blir foret med desinformasjon, er det vanskelig for dem å velge hvem de skal stemme på, eller hva slags politikk de skal støtte. Kathleen Hall Jamieson fant ut i forskningen sin at de russiske troll- og cyberangrepene hadde betydelige følger for resultatene i presidentvalget i 2016. Ifølge Jamieson påvirket cyberkampanjen så mange som 80 000 stemmer i tre forskjellige stater gjennom å bygge opp polarisering og spre målrettede meldinger, noe som var akkurat nok til å dreie valget i Trumps favør.

    Mot slutten av høringen svarte kongressmannen Jim Costa på forslaget mitt om å undersøke påvirkningsoperasjoner ved å si at lovendringer kunne brukes til å håndtere slike hendelser. Uken etter vitnet spesialrådgiver Robert Mueller for Kongressen. Han advarte mot det samme fenomenet som meg: -Det var ikke ett enkelt forsøk, sa Mueller om Russlands innblanding i valget. De gjør det mens vi sitter her.

    Etter at jeg vitnet for Kongressen, fikk jeg mange støttende tilbakemeldinger fra Finland og andre steder i verden. Samtidig la en pro-Kreml-youtuber ut en fire timer lang video der han anklagde både meg, kongressmedlemmer og andre eksperter. Folk som kommenterte videoen påsto at jeg hadde vært påvirket på speed da jeg vitnet. Til tross for den pågående informasjonskrigen mot meg var jeg stolt over at undersøkelsene mine av russiske troll, gjort i samarbeid med mange finske statsborgere, hadde kommet seg helt til den amerikanske kongressen. «

  10. Det er ikke sikkert jeg svarer mer nå i denne omgang siden jeg er opptatt med bokprosjektet Kjærlighetens Yoga og andre ting. Vi har rimelig forskjellig holdning og syn på mediers rolle her i Norge og Vesten generelt. Viktigheten av kildekritikk vil alltid være viktig. Steigan og Document pluss lignende er kilder jeg aldri vil identifisere meg med. Deres lite nyanserte syn på nyheter og de støtter jo kilder, som har tydelig anti-demokratiske holdninger. Sånn er livet og vi følger det som er vår natur i denne sammenhengen.

    Når det gjelder samfunn og det åndelige så ser jeg også på dette med visdom og modenhet. Det innebærer også verdier og holdninger. Åndelighet har ikke bare med indre reiser, være klarsynt og intuitiv. Men det har også mye med verdier, objektivitet, modenhet og holdninger. Hvor mye visdom vi har i oss, som gjør at vi møter verden som den er og ikke i for mye i våre subjektivitet. Der er vi ganske uenige i definisjoner og observasjoner.

  11. Peter Thiel er ganske kontroversiell og her er hva jeg har funnet om han og hans rolle i valget av JD Vance. Thiel er kjent for å ha anti-demokratisk holdning og filosofi. Chatgpt/AI og lignende er såpass nøytrale og objektive så lenge du bruker det fornuftig er min erfaring. Den finner ting ganske enkelt når man leter etter kilder og info man søker:

    Her er en oppsummering av hvorfor Peter Thiel er kontroversiell og blir sett på som antidemokratisk, samt hans forbindelse til JD Vance og hans valg som visepresidentkandidat:

    Antidemokratiske synspunkter
    – I et essay fra 2009 uttrykte Thiel tvil om kompatibiliteten mellom frihet og demokrati, og skrev: «Jeg tror ikke lenger at frihet og demokrati er forenlige.» Han mente at utvidelsen av stemmeretten og økningen i velferdsmottakere hadde gjort «kapitalistisk demokrati» til en selvmotsigelse.
    📌 Kilde: [Southern Poverty Law Center](https://www.splcenter.org/resources/reports/paypal-founder-peter-thiel-continues-tout-anti-government-manifesto/?utm_source=chatgpt.com)

    – Thiel har også vist forakt for etablerte institusjoner og eliter, og har kritisert det han ser på som *»korrupte eliter»* og *»krony-kapitalisme.»* Hans synspunkter har blitt tolket som en ambivalens, eller til og med forakt, overfor demokratiske prosesser.
    📌 Kilde: [Politico](https://www.politico.com/magazine/story/2016/11/donald-trump-steve-bannon-peter-thiel-214490?utm_source=chatgpt.com)

    Forbindelse til JD Vance
    – JD Vance, kjent for boken *»Hillbilly Elegy»*, har hatt et nært samarbeid med Thiel. Etter å ha møtt Thiel ved Yale, ble Vance ansatt i Thiels investeringsfirma.
    – Thiel støttet Vances politiske karriere betydelig, blant annet med en donasjon på 15 millioner dollar til Vances senatkampanje i Ohio i 2022.
    📌 Kilde: [CBS News](https://www.cbsnews.com/news/jd-vance-trump-vp-peter-thiel-billionaire/?utm_source=chatgpt.com)

    – I 2024 ble Vance valgt som Donald Trumps visepresidentkandidat. Denne avgjørelsen ble påvirket av flere faktorer, inkludert lobbyvirksomhet fra Thiel og andre teknologiinvestorer som Elon Musk. Thiel introduserte Trump for Vance i 2021, noe som bidro til Vances politiske oppstigning.
    📌 Kilde: [Wikipedia](https://en.wikipedia.org/wiki/JD_Vance?utm_source=chatgpt.com)

    Thiels innflytelse på amerikansk politikk
    – Thiel har vært en betydelig bidragsyter til **konservative kandidater** og saker.
    – Han har støttet flere politiske kandidater, inkludert Vance, og har vært involvert i ulike politiske nettverk og organisasjoner. Hans engasjement i politikken reflekterer hans ønske om å påvirke retningen til amerikansk politikk i tråd med hans egne synspunkter.
    📌 Kilde: [Wikipedia](https://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Thiel?utm_source=chatgpt.com)

    – Thiels kontroversielle synspunkter og hans aktive rolle i å støtte kandidater som deler hans perspektiver, som JD Vance, har gjort ham til en sentral figur i diskusjoner om demokrati og politisk makt i USA.

    Flere relevante artikler:
    📌 Hva tror JD Vance egentlig på?
    🔗 [The Guardian](https://www.theguardian.com/commentisfree/2024/oct/14/jd-vance-trump-beliefs?utm_source=chatgpt.com)

    📌 JD Vances utvikling fra anti-Trump-republikaner til MAGA-konvertitt førte ham til visepresidentskapet
    🔗 [Le Monde](https://www.lemonde.fr/en/international/article/2024/11/06/jd-vance-s-evolution-from-anti-trump-republican-to-maga-convert-propelled-him-to-the-vice-presidency_6731865_4.html?utm_source=chatgpt.com)

    📌 JD Vance er den håndplukkede lederen for den anti-demokratiske bevegelsen i USA
    🔗 [The Guardian](https://www.theguardian.com/commentisfree/2024/oct/03/jd-vance-anti-democracy-movement-leader?utm_source=chatgpt.com)

  12. Jeg skrev en lengre tekst og trykket på publiser her, men den er da blitt slettet… jeg har bare en kopi av begynnelsen, så da blir det et ufullstendig svar, og mangler de kanskje mest interessante betraktningene av sammenhengen med åndelighet. Det får holde.

    1. Pleier du ikke å lagre det du har skrevet et annet sted på din pc f.eks word-dokument? 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *