Ansvarlig Frihet og Universelle Verdier: Veien til Fellesskapets Beste

Ansvarlig Frihet og Universelle Verdier: Veien til Fellesskapets Beste

Innledning
Lydfil – Buzzsprout
Den grenseløse og sanne friheten handler om ansvarlig frihet – en frihet som tjener fellesskapets beste. Dette innebærer etikk, moral og fornuft, noe vi kontinuerlig må jobbe med og reflektere over. Likevel er det fascinerende hvor mange ulike definisjoner av frihet som eksisterer. Mange tror at frihet betyr å kunne gjøre hva man vil, inkludert å sette seg over lover og regler. Men dette står i kontrast til prinsippet om universell Dharma, som understreker at våre handlinger alltid fører til konsekvenser.

Samvittigheten vår er en pålitelig indikator på om vi lever i harmoni med disse universelle prinsippene. For eksempel vil en person som Trump, til tross for sin ytre fremtoning, sannsynligvis oppleve lidelse på et dypere plan. Universet har en naturlig mekanisme for å gi oss tilbake det vi sår over tid, utenfor vår kontroll. Når vi handler i strid med universelle verdier som ikke-skade – som inkluderer å unngå løgn, fysisk skade og bevisst manipulering – vil dette uunngåelig få konsekvenser. Karma og Dharma er skjulte, men kraftfulle lover som ingen av oss kan overgå eller unnslippe. For meg er det en trøstende erkjennelse, da det gir mening til både våre intensjoner, tanker og handlinger. Ved å gå dypere inn i hvem vi er og hva som skjer i verden, ser vi at disse prinsippene alltid er i spill – både som en veiviser og en naturlig del av tilværelsen.

Fire grunnleggende universelle mål
Lydfil – Fire grunnleggende universelle mål
Alle ønsker frihet. Det er hovedsakelig fire grunnleggende universelle mål vi har i livet:

1. Trygghet og sikkerhet
2. Nytelse, glede og underholdning
3. Verdi, dyd og integritet
4. Frigjøring

Trygghet og sikkerhet har med materiell og sosial velstand å gjøre, og inkluderer penger, jobb, bosted, venner og familie. Når en er grunnleggende trygg og har sikker økonomi ønsker en å utforske og søke etter hva livet har å by på når det gjelder nytelse, glede og underholdning. Det neste steget er at vi ønsker å gjøre riktige valg og følge våre dypere kall i livet. Her kommer verdi, dyd og integritet inn. Noen av oss har fått beskjed om at vi er syndere i livet og ønsker å gjøre noe for å bøte på dette.

Det vi egentlig ønsker oss er verken trygghet, sikkerhet, nytelse og glede m.m., men frigjøring fra usikkerhet, utrygghet, lidelser, smerte og andre tunge erfaringer, tanker og følelser. Det jeg tror jeg ønsker meg er ikke noe virkelig jeg vil ha. Jeg vil ha frihet fra den som ønsker seg noe. Hvis jeg ønsker frihet, er frihet en ny erfaring eller er det min natur? Hvis det er min natur, så kan jeg ikke erfare frihet. Friheten kan bare realiseres, siden virkelighet er ikke-dualitet og jeg erfarer alltid meg selv hele tiden.

Når man undersøker og gransker nøye nok så ser man at det vi søker etter ligger i oss selv: varig, permanent lykke, glede og tilfredshet. Fullstendig og perfekt tilfredsstillelse vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe. Dette kalles for frigjøring.

Swami Dayananda om Ansvarlig Frihet og Universelle Verdier: Nøkkelen til Fellesskapets Harmoni
Lydfil – Buzzsprout

Swami Dayananda Saraswati, en fremstående indisk filosof og spirituell lærer, har en dyptgripende tilnærming til frihet og verdier. Han fremhever hvordan sann frihet ikke bare handler om individuelle ønsker, men snarere om et ansvarlig forhold til oss selv og verden rundt oss. Gjennom en refleksjon over ansvarlig frihet og universelle verdier, viser han hvordan vi kan skape et samfunn preget av harmoni og felleskapets beste.

Ansvarlig Frihet: En Transformativ Forståelse

For mange kan frihet oppfattes som evnen til å gjøre det man ønsker, uten begrensninger. Swami Dayananda utfordrer denne oppfatningen ved å forklare at slik frihet ofte kan føre til kaos og skade – både for individet og samfunnet. Sann frihet, sier han, er en ansvarlig frihet, hvor individet tar hensyn til de naturlige grensene som er satt av moralske og etiske verdier.

Ansvarlig frihet innebærer at vi erkjenner sammenhengen mellom våre handlinger og deres konsekvenser. Swamiji trekker paralleller til universets naturlige lover, som karma – loven om handling og reaksjon – for å illustrere at frihet uten ansvar fører til uunngåelige konsekvenser. Når vi lever i harmoni med disse lovene, opplever vi ikke bare indre frihet, men også en dypere følelse av mening og tilfredshet.

Han understreker at frihet aldri kan være virkelig hvis den overser fellesskapets behov. Et individ som følger sitt egoistiske begjær, uten hensyn til andre, undergraver ikke bare fellesskapet, men også sin egen indre balanse. Slik frihet er, ifølge Dayananda, selvdestruktiv og illusorisk. Ved å velge ansvarlig frihet, derimot, tar vi ikke bare hensyn til oss selv, men også til vår plass i det større universelle mønsteret.

Universelle Verdier: Fundamentet for Samfunnets Harmoni

En nøkkel til å praktisere ansvarlig frihet, sier Swami Dayananda, er gjennom å omfavne universelle verdier. Disse verdiene, som ikke-skade (ahimsa), sannferdighet (satya), medfølelse og rettferdighet, er ikke kulturelt spesifikke, men universelle. De er grunnlaget for et harmonisk samfunn, der alle individer kan sameksistere fredelig.

Swamiji forklarer at universelle verdier er dypt forankret i menneskets natur. De er ikke pålagt av ytre autoriteter, men snarere oppdaget gjennom introspeksjon og refleksjon. Når vi bryter disse verdiene – for eksempel gjennom løgn, vold eller manipulering – opplever vi en indre konflikt som forstyrrer vår mentale fred. Dette er fordi disse verdiene speiler vår sanne natur, som er fredfull, fri og harmonisk.

En annen viktig innsikt fra Swami Dayananda er hvordan universelle verdier fungerer som en veiviser i mellommenneskelige relasjoner. Ved å leve etter prinsipper som respekt og ikke-skade, bygger vi tillit og styrker fellesskapet. Han påpeker også at disse verdiene er essensielle for å håndtere utfordringer i et stadig mer globalisert og sammenkoblet samfunn.

Fellesskapets Beste: Et Mål for Alt Menneskelig Strev

Swami Dayananda argumenterer for at den høyeste formen for frihet og verdibasert liv er en tilstand der individet aktivt bidrar til fellesskapets beste. Han understreker at mennesket er et sosialt vesen, og at vår lykke er nært knyttet til andres velferd. Derfor er det viktig å finne en balanse mellom egne behov og samfunnets behov.

Fellesskapets beste oppnås når individet forstår sitt ansvar som en del av en større helhet. Gjennom dharma, som kan forstås som universelle etiske retningslinjer, kan vi navigere livet på en måte som skaper harmoni både for oss selv og andre. Dayananda ser dharma som en bro mellom individuell frihet og sosial orden – et verktøy som muliggjør balanse mellom selvutfoldelse og fellesskapets behov.

Praktiske Prinsipper for Dagliglivet

Swami Dayananda gir også praktiske råd for hvordan vi kan implementere ansvarlig frihet og universelle verdier i hverdagen:

Refleksjon og Selvforståelse
Gjennom regelmessig introspeksjon kan vi avdekke hvordan våre tanker og handlinger påvirker andre. Denne praksisen hjelper oss med å justere oss til verdier som fremmer fellesskapets beste.
Ahimsa som Grunnprinsipp
Ikke-skade, både fysisk og mentalt, er fundamentalt. Å praktisere ahimsa betyr å være bevisst på hvordan våre ord, handlinger og intensjoner kan skade eller støtte andre.
Bevissthet om Karma
Å forstå at alle handlinger har konsekvenser, gir oss motivasjon til å handle med omhu og integritet. Dette innebærer også å ta ansvar for egne feil og lære av dem.
Utholdenhet i Verdibasert Liv
Selv om det kan være utfordrende å leve i samsvar med universelle verdier, oppfordrer Swamiji til utholdenhet. Over tid fører en slik livsstil til indre fred og ytre harmoni.
Bidrag til Samfunnet
Ansvarlig frihet innebærer aktiv deltakelse i samfunnet, der vi søker å forbedre livene til andre rundt oss. Dette kan være gjennom små handlinger av medfølelse, eller større bidrag til fellesskapet.

En Vei mot Indre og Ytre Fred

For Swami Dayananda er ansvarlig frihet og universelle verdier ikke bare filosofiske konsepter, men praktiske verktøy for å leve et meningsfylt og harmonisk liv. Når vi forstår at frihet ikke er ubegrenset autonomi, men snarere en balanse mellom egne ønsker og fellesskapets behov, kan vi finne en dypere form for tilfredshet. Gjennom å omfavne verdier som ahimsa, satya og medfølelse, og ved å integrere disse i vårt daglige liv, kan vi ikke bare transformere oss selv, men også bidra til et mer fredfullt og harmonisk samfunn. Swami Dayanandas lære minner oss om at den enkeltes frihet alltid er uløselig knyttet til fellesskapets beste – og at dette samspillet er nøkkelen til å skape en verden basert på harmoni, balanse og sannhet.

Presidentkampen og Verdiens Forfall: Hvordan Manglende Ansvarlig Frihet Former Trumps Agenda
Lydfil – Buzzsprout

Det er noe skjebne- eller karma-lignende over det hele når det gjelder Trump og hans politiske karriere. Han er uten tvil en av de største «con-man» (bedragerne) som har eksistert i amerikansk historie. Man kan se på filmen The Apprentice, som bygger på hans sanne historie og viser hvordan han bygget opp sin kyniske personlighet i eiendomsbransjen på 70- og 80-tallet. Trump har gjennom årene etablert seg som en beryktet bedrager – en person som alltid prøver å få viljen sin, ser på seg selv som over loven og har liten respekt for normer og regler.

For mange har den amerikanske drømmen blitt et symbol på å være fri til å gjøre hva man vil, men sann frihet bør også handle om ansvarlighet, etikk, moral og fornuft – for fellesskapets beste. Det handler om å bry seg om andre mennesker. Trump, derimot, har vist liten interesse for de som ikke støtter ham. Han er kynisk og spiller på sin egen gruppe av tilhengere, mens han ignorerer eller angrep de som er uenige. Hans politiske strategi er langt fra original, men han har fått støtte fra et team av dyktige strategiske rådgivere i det republikanske partiet som har hjulpet ham å forme og fremme sin agenda.

Demokratene, og spesielt Kamala Harris, bommet strategisk i 2020-valget ved å miste store velgergrupper, blant annet den viktige latino-gruppen. Biden fikk støtte fra 41 millioner latinos, mens Harris kun fikk 4 millioner. Det er en ekstrem forskjell. Dette reiser spørsmål om hvorvidt det fortsatt sitter langt inne for enkelte menn i USA å velge en kvinne som president. Det er utvilsomt mange nyanser her, men det er ikke til å komme unna at kjønn og maktspill er viktige faktorer i amerikansk politikk.

I Norge ville det vært utenkelig at en politisk leder, som Trump, hever stemmen og oppfordrer til angrep på senatet, samtidig som han gjentar feilaktige påstander om valgfusk og nekter å akseptere valgresultatet. Dette er selve kjernen i «con-man»-strategien som Trump har brukt gjennom hele karrieren, helt siden 70- og 80-tallet, hvor han aldri innrømmet feil eller nederlag. Som den norske dokumentaren Kuppforsøket på NRK påpeker, ble valget i 2020 historisk av den grunn: «For første gang snudde en amerikansk president ryggen til demokratiet og nektet å akseptere valgresultatet.» Se dokumentaren her:

Kuppforsøket – NRK TV

Det er også viktig å merke seg at Trump fortsatt kan bli stilt til ansvar for sine handlinger, spesielt i de vippestatene som Georgia, hvor han og 18 andre personer skal ha presset valgfunksjonærer til å omgjøre valget. Denne dokumentaren gir et grundig innblikk i de alvorlige hendelsene rundt valget.

Når det gjelder hva Trump og hans team kan gjøre i den kommende perioden, vil han sannsynligvis møte flere utfordringer. Selv om han er vant til å presse på for å få gjennom sine ønsker, vil han, som i forrige periode, forstå at politiske prosesser ikke alltid går hans vei. Det vil fortsatt være sterke lover og regler som setter grenser, og det vil være mye bakromsdiplomati og kompromisser, noe som er vanlig i dagens politiske landskap.

Jeg respekterer de amerikanske velgerne som valgte Trump, men etter å ha fordøyd skuffelsen og provokasjonen, forstår jeg også hvorfor Bernie Sanders har noen poeng i sine analyser. Demokratene bommet strategisk på flere fronter. De traff bra blant kvinner, som ventet, men de overså andre grupper som Trump fikk en sterk forbindelse med:

https://borsen.dagbladet.no/…/brutal-vurdering…/82197589

Når det gjelder valget i 2028, håper jeg vi kan få to kvinnelige kandidater. Dette kan være den beste sjansen for at USA endelig får sin første kvinnelige president i vår levetid. Selv om det er et stort spørsmål om det vil skje, er det viktig å ha håp for en mer representativ fremtid, spesielt hvis de politiske blokkene kan finne mer balanserte og inkluderende kandidater.

Når Verdier Svikter: Et Blikk på Donald Trump og Hans Lederegenskaper
Lydfil – Buzzsprout

Det er nesten ironisk å skulle føle seg betrygget av en person som har bygget karrieren sin på manipulasjon og tvilsomme forretningsmetoder, og som samtidig har fått ansvaret for noen av verdens viktigste avgjørelser. Dette er nettopp det mange tenker når de ser på Donald Trumps bakgrunn og hvordan han er portrettert i filmer og media.

En av de mest interessante innfallsvinklene til Trumps personlighet finner vi i filmen The Apprentice, som jeg nylig så. Filmen, basert på hans liv, gir et fascinerende, men også skremmende, innblikk i hvordan han ble formet til å bli den figuren han er i dag. Selv om det er usikkert hvor mye av historien som er nøyaktig, virker det sannsynlig at mye av det stemmer – nok til at man kan danne seg et bilde. Filmen viser hvordan Trump ble bygget opp i løpet av 70- og 80-tallet, og hvordan hans aggressive tilnærming til forretninger og makt har formet hans karakter.

Hans motto i filmen, «Angrip, Angrip, Angrip,» kombinert med en total mangel på ydmykhet og en vegring mot å innrømme feil, er talende. Det gir oss et bilde av en person som setter alt inn på å vinne, uansett omkostninger. For en jobb som krever ansvar, ydmykhet og evnen til å samarbeide, er dette – mildt sagt – ikke særlig betryggende.

Et Rykte for Bedrageri og Manipulasjon

Donald Trump har fått kallenavnet «con-man,» en svindler, av mange. Dette stammer fra en lang historie med kontroverser og handlinger som har fått folk til å stille spørsmål ved hans integritet. Her er noen av de mest fremtredende eksemplene:

Forretningspraksis og Konkurs
Trump har flere ganger søkt konkursbeskyttelse for sine forretningsprosjekter. Mens konkurs er en del av risikoen i næringslivet, har han fått kritikk for å sikre egne fordeler mens investorer og samarbeidspartnere sitter igjen med tapene. Dette gir et bilde av en person som prioriterer personlig gevinst over ansvar.
Trump University
I et forsøk på å kapitalisere på sitt navn og rykte, startet Trump en «universitet» som skulle lære folk å lykkes i eiendomsmarkedet. Mange tidligere «studenter» følte seg imidlertid lurt etter å ha betalt store summer uten å få det de ble lovet. I 2016 inngikk Trump et forlik på 25 millioner dollar med studentene som hadde saksøkt ham for bedrageri.
Overdrivelser og Falske Påstander
Trump har gjentatte ganger blitt anklaget for å overdrive sin suksess og gi feilinformasjon. Enten det gjelder størrelsen på hans formue eller utfallet av politiske saker, har han en tendens til å male et bilde som gagner hans agenda – ofte på bekostning av sannheten.
Pengeinnsamling og Bruk av Midler
Under sine presidentkampanjer og etter sin tid som president, samlet Trump inn store summer fra sine tilhengere. Disse pengene ble ofte samlet inn med lovnader om å bekjempe valgfusk, men det er reist spørsmål om hvordan midlene faktisk har blitt brukt, noe som igjen gir næring til inntrykket av en «con-man.»
Retorikk og Populistisk Taktikk
Trumps retorikk er ofte konfronterende og følelsesladet, designet for å appellere til «mannen i gata.» Hans tilhengere ser dette som autentisk, mens kritikere hevder det er en bevisst strategi for å manipulere opinionen og skjule egeninteresse.

Er Dette Personen vi Stoler På?

Når man ser på Trumps historie, er det vanskelig å se hvordan en slik person kan inspirere tillit. Han har konsekvent vist en evne til å utnytte systemer og mennesker for egen gevinst. Hans rolle som leder krever ansvarlig frihet – en balansegang mellom egne ambisjoner og hensynet til fellesskapet. Men Trumps tilnærming ser ut til å mangle denne balansen, og han har i stedet fremmet en politikk og livsstil basert på selvtjeneste og konfrontasjon.

For meg er dette en karakter som jeg ikke ville hatt tillit til i noen aspekt av livet, enn si som en leder for et land. Likevel er det opp til hver enkelt å gjøre seg opp sin mening. Jeg anbefaler derfor filmen The Apprentice, tilgjengelig via denne lenken. Den gir et urovekkende innblikk i hvordan Trump ble den han er i dag. Se den, og døm selv.

Konklusjon: En Lærerik Advarsel Donald Trump er et eksempel på hvordan fravær av ansvarlig frihet og verdier kan påvirke både enkeltpersoner og samfunn. Hans historie, både i forretningsverdenen og som president, reiser viktige spørsmål om lederskap, integritet og hvordan vi definerer suksess. Kanskje kan hans eksempel fungere som en advarsel: Verden trenger ledere som verdsetter ydmykhet, ansvar og sannhet – ikke bare seirer for enhver pris.

The Apprentice (2024) er en biografisk film som skildrer Donald Trumps fremvekst i New Yorks eiendomsbransje på 1970- og 80-tallet, med fokus på hans forhold til den beryktede advokaten Roy Cohn. Sebastian Stan portretterer Trump, mens Jeremy Strong spiller Cohn. Filmen utforsker Trumps ambisjoner og de kontroversielle metodene han lærte av Cohn.
The Apprentice (2024) – IMDb

Donald Trump, Frihet og Verdier: En Reise Gjennom Politikkens Skyggesider
Lydfil – Buzzsprout

Donald Trump er en av de mest polariserende figurene i moderne politikk. Han har skapt usikkerhet rundt demokratiske spilleregler gjennom sine handlinger og uttalelser, inkludert forslag om å straffe journalister, fjerne uønskede TV-stasjoner og avslutte etterforskninger mot seg selv. Hans kontroversielle stil, kombinert med en livslang tilnærming preget av manipulasjon og maktspill, har skapt en storm av debatt om hva slags lederverdi han faktisk representerer.

Men under overflaten av skandaler og maktkamp ligger en dypere refleksjon: Hvordan bør frihet, verdier og ansvar forstås i en verden som stadig blir mer polarisert?

Den Amerikanske Friheten: Ideal eller Illusjon?

Frihet er kjernen i den amerikanske identiteten. For mange amerikanere er det et hellig ideal, men ofte mistolkes det som en mulighet til å gjøre hva man vil uten hensyn til andre. Dette står i skarp kontrast til etikkens grunnleggende prinsipp: Min frihet stopper der din begynner. Når frihet frakobles moral, grenser og ansvar, forvandles den fra en kilde til selvutfoldelse til et instrument for kaos og destruksjon.

Trump representerer for mange denne misforståelsen av frihet. Hans sterke retorikk og populistiske strategier spiller på frustrasjonen til en stor del av befolkningen, men de mangler ofte grunnleggende respekt for demokratiske prinsipper og felles ansvar. Likevel stemmer mange på ham, ikke fordi de ikke kjenner til hans tvilsomme metoder, men fordi de føler seg «fed up» – lei av korrupsjon, elitisme og grenseløse samfunnsstrukturer. Dette sier mye om det moderne samfunnet, hvor polarisering og mistillit er blitt normalen.

Universelle Verdier som Motvekt

I en tid hvor verdier stadig settes på prøve, minner prinsippene om universelle verdier og karma yoga oss på hva som virkelig betyr noe. Universelle verdier som sannferdighet, ikke-skade og medfølelse gir oss en vei ut av polariserte diskusjoner. De fungerer som en felles målestokk som transcenderer politiske skillelinjer og fokuserer på fellesskapets beste.

Karma yoga, læren om uselvisk handling, fremhever viktigheten av å handle uten egoistiske motiver. Denne tilnærmingen er særlig relevant i møte med ledere som fremmer splittelse fremfor samarbeid. Å fokusere på handlinger som bidrar til helhet, snarere enn å eskalere konflikter, gir oss mulighet til å bygge broer der det er dype kløfter.

Et Globalt Perspektiv på Politisk Lederskap

Trump er ikke alene om å utfordre ideen om ansvarlig lederskap. Økende høyrepopulisme i Europa, med ledere som fremmer polarisering og ekstreme løsninger, viser at dette er en global trend. Fra Tyskland til Sverige ser vi lignende mønstre, selv om europeiske ledere ofte er bundet av sterkere demokratiske tradisjoner og kompromisskrav enn USA.

I kontrast til dette står fremvoksende ledere som Alexandria Ocasio-Cortez og Kamala Harris, som representerer en ny bølge av verdibasert lederskap. De minner oss på at politikk ikke bare handler om makt, men også om visjon og verdier. Harris, for eksempel, har vist stor kompetanse og integritet i sitt arbeid, mens Ocasio-Cortez har løftet stemmen til unge, marginaliserte grupper. Dette gir håp for fremtiden, til tross for de mange utfordringene.

Dualitet og Enhet: En Spirituell Refleksjon

Vi lever i en dualistisk verden, hvor motpoler – etikk og korrupsjon, enhet og splittelse – alltid eksisterer. Dette skaper en konstant kamp, men også en mulighet for vekst. Hvis vi ser verden som en enhet, hvor det materielle og det spirituelle henger sammen, kan vi fokusere på det som forener oss i stedet for det som splitter.

Trump og hans motstandere er begge produkter av samme system, en refleksjon av det moderne samfunnet og dets utfordringer. Ved å rette oppmerksomheten mot selvutvikling, ansvarlig frihet og universelle verdier, kan vi bidra til en endring som starter med oss selv. Det er her karma yoga blir en viktig holdning: Å handle uten binding til resultatet, men med fokus på det gode vi kan gjøre i øyeblikket.

Veien Videre: Fra Polarisering til Forbindelse

Når vi ser på Trumps innflytelse og den økende politiske polariseringen, er det klart at vi står overfor en utfordrende tid. Likevel er det også en mulighet til å reflektere over våre egne verdier og hva vi ønsker å støtte. Ansvarlig frihet, forankret i moral, etikk og respekt for andre, er nøkkelen til å bevege oss bort fra kaoset. Det er lett å miste håpet når verden virker splittet, men vi kan finne styrke i universelle verdier og i vår egen evne til å handle med integritet. Ved å velge ledere og handlinger som fremmer felleskapets beste, kan vi bidra til en verden som ikke bare er mer balansert, men også mer harmonisk.

EUs Kamp mot Teknologigigantene: Reguleringer som Sikrer Ansvarlig AI-utvikling
Lydfil – Buzzsprout

Det er forståelig at noen kan være bekymret for at Silicon Valley-milliardærer som Peter Thiel og andre med mye innflytelse, ønsker å undergrave reguleringer rundt kunstig intelligens. Mange tech-aktører er kjent for å drive på en måte som setter profitt foran samfunnsansvar, og det kan skape bekymring for hvordan de vil håndtere AI-utviklingen. En slik bekymring er ekstra relevant med tanke på hvor raskt AI-teknologien utvikler seg og hvor omfattende den potensielt kan påvirke samfunnet.

EU har imidlertid allerede tatt noen steg for å sikre at AI-utviklingen skjer innenfor trygge og ansvarlige rammer. I juni 2023 vedtok EU verdens første lovverk for regulering av kunstig intelligens, en lovgivning som har til hensikt å beskytte brukerne og sikre at AI brukes ansvarlig. Den europeiske AI-lovgivningen retter seg mot å regulere bruk av høyrisiko AI-teknologier, for eksempel ansiktsgjenkjenning og algoritmer som kan påvirke grunnleggende rettigheter, som personvern. Loven innebærer også at aktører må gjennomgå en vurdering av risiko og etterleve strenge krav for å sikre at deres teknologier ikke utgjør noen fare for brukerne eller samfunnet. Dette er en positiv utvikling for de som er skeptiske, ettersom lovverket pålegger aktører å overholde grunnleggende krav til ansvarlighet og gjennomsiktighet.

Videre har EU også rettet seg mot X (tidligere Twitter) og Meta (Facebook) for deres håndtering av desinformasjon og for potensielle brudd på det nye Digital Services Act (DSA), som skal sikre at store plattformer følger etiske retningslinjer og sikrer at brukerne deres blir behandlet rettferdig og transparent. EUs krav om at plattformer må tilby korrekt informasjon og beskytte brukerne mot desinformasjon viser at reguleringsorganene har et våkent øye med de store tech-aktørene, og at det ikke vil være fritt frem for dem å ignorere retningslinjer. Denne utviklingen kan virke betryggende for de som frykter at selskaper vil forsøke å undergrave reguleringer. EUs proaktive tilnærming signaliserer at de vil holde de store teknologiselskapene ansvarlige for sine handlinger, og viser at det finnes en juridisk ramme som skal beskytte mot uetisk og uansvarlig bruk av AI-teknologi. Dette vil bidra til å sikre at AI-verktøy som utvikles i fremtiden vil bli brukt på en måte som tjener samfunnet, heller enn å utnytte det.

EU har vedtatt det første lovverket for regulering av AI – Tek.no

https://www.nrk.no/nyheter/eu-mener-x-bryter-digitallov-og-villeder-brukerne-1.16963418

Utdrag fra kapittel 6 i boka Bhagavad Gitas Visjon om emnet Universelle verdier

Universelle verdier og Dharma
Lydfil – Universelle verdier og Dharma
Dharma er læren om universets lovmessighet, orden og etiske grunnregler. Dharma er din beste venn og din beskytter, slik de vediske skriftene omtaler det. Dette er et rettferdig univers, et dharmafelt. Ved å leve i harmoni med disse lovene, lever du i harmoni med Det Totale Sinnet. En karma yogi forstår at dharma er Det Totale Sinnet. Det Totale Sinnet kontrollerer Maya, som er prinsippet som avgjør, setter og vedlikeholder de universelle lovenes vev, som omfatter Skapelsen.

Når du spiller på lag med lovene og følger den passende dharma, som relateres til din kropp, sinn, miljø, livets omstendigheter og andre mennesker, vil du tendere mot positive resultater. Livet flyter, og du unngår for mye ulykker og du kultiverer den sinnsro som er nødvendig for en vellykket Selvgransking. Ditt liv blir en Dharmadans, og slik at hver handling blir en hengivenhetshandling til Det Totale Sinnet.

«Når du er drevet av dine sympatier og antipatier (det du liker og misliker), handler du bare for din egen skyld, mens hvis du derimot ofrer dine sympatier og antipatier og handler med dharmaoppmerksomhet gjør du det for Det Totale Sinnet»
– Swami Dayananda

Utdrag fra boka Value of Values av Swami Dayananda, side 148
«Verdikunnskapens hovedmål, som fortalt av Krishna til Arjuna i Gita, er å forberede sinnet til selvkunnskap. Når de totale verdiene av disse verdiene er forstått, så ser en at disse holdningene har den høyeste personlige verdien for alle. Verdikunnskapen velsigner og gjør den oppriktige søkeren mer effektiv i møte med de daglige problemene. Hverdagssinnet med sine problemer søker fullstendighet i søken av sikkerhet og nytelse, mens derimot kunnskapssøkeren (mumuksu-jinasu) søker for frigjøringens skyld, som har skjelnet håpløsheten av begrensede mål og midler. Han/hun søker fullstendighet gjennom å oppnå selvkunnskap, gjennom Vedantaundervisningen.»

Å handle i harmoni med dharmaordenen
Lydfil – Å handle i harmoni med dharmaordenen

Ifølge Gita er den første normen i overenstemmelse med universelle verdier eller dharma. Universelle verdier kan bli definert som de verdier som vanligvis er forstått og akseptert av alle, og som former et grunnlag for vår adferd i samfunnet. For eksempel ønsker ingen å bli lurt, løyet til eller bli skadet. Vi vet at andre ikke forventer å bli lurt, skadet eller løyet til. Uansett om vi kommer fra India, USA, Europa, Afrika eller Australia – fra en storby eller en liten landsby, fra en rik eller fattig familie, er alle utrustet med denne kunnskapen. Hvis dette er en felles kunnskap blant alle, da blir det en universell verdi og burde forme grunnlaget for vår adferd.

Problemet er at vi alle strever med å følge disse verdiene. Vi kan ta et eksempel med en offentlig ansatt, som har muligheten til å ta imot bestikkelse. Kanskje blir han fristet til å lyve for å oppnå et stort pengebeløp, og nekte for bestikkelsen. Han velger å ta imot pengene. Mange av oss ville kanskje se på dette på samme måte. Å gi råd om å følge universelle verdier vil i seg selv trolig ikke endre vår atferd. Eneste måten vi kan påvirke endring i vår atferd på er å sette noe annet i ligningen for å få oss til å se den enorme størrelsen av tapet ved å ikke følge den universelle ærlighetsverdien.

Gita peker på at når vi går mot en verdi, uansett hvor mye vi prøver å rettferdiggjøre det, kan vi ikke unngå en skyldfølelse. Skyldfølelse skaper en indre konflikt og gjør oss urolige og bekymret. Hvis det er en kortvarig skyldfølelse, kan vi lett avlede vår oppmerksomhet ved å se på tv eller lytte til musikk eller gå på kino. Men virkeligheten er ikke så enkel. Når vi går på akkord med en verdi, er det sannsynlig at vi vil gjøre det igjen. Denne gjentakende feilen til å rette seg etter universelle normer vil få oss til å holde på skyldfølelsen og dette leder til mer problemer slik som lav selvfølelse, som igjen leder til at vi er mindre lykkelige.

Å gå på akkord med verdier påvirker også vårt verdenssyn. Vi blir mer bevisste på faktumet at vi kan overskride verdiene, og andre kan gjøre det samme. På denne måten kan vil bli mistenksomme eller kyniske overfor verden. Det er vanskelig å leve i en verden hvor vi tror vi ikke kan stole på noen eller noe. Altså er det å akseptere en bestikkelse, når den dukker opp på med mulighet for å oppnå noe, egentlig et stort tap. Analysene overfor foreslår uunngåeligheten av tapet på det psykologiske nivået. Imidlertid utfordrer mange dette synet ved å peke på at de vet at mange mennesker, som ikke følger verdiene, ser ut til å ha et veldig lykkelig og komfortabelt liv med en stor bil, et stort hus og alle andre gleder.

Virkeligheten er at vi kan oppnå mange ting kortsiktig ved å svindle, men objektsakkumuleringene er ikke alltid likestilt til lykke. Ingen kan gå inn i andre menneskers sinn for å se hvilke typer konflikter, prøvelser og lidelser som skjer. Poenget er ikke at en ikke kan ha bekvemmeligheter og rikdom. Spørsmålet er hvordan vi oppnår det. Hvis rikdommen er oppnådd gjennom etisk lovlige midler og hardt arbeid, da er det ikke et problem.

Det er selvfølgelig ikke sånn at velstående mennesker per definisjon er ulykkelige og fattige mennesker er lykkelige. Det som avgjør vår kapasitet til å være tilfredse og ha et godt liv er i hvilken grad vårt sinn er fritt fra konflikt. Dess mer vi overskrider universelle verdier, dess mindre er vi i stand til å nyte livet selv om vi kan være omgitt av mange dyre eiendeler. Her kommer forståelsen av Det Totale Sinnet i formen av dharmaordenen eller universelle verdier inn, som hjelper oss til å forstå at erfaring av konsekvenser av hver handling, som vi har valgt, er uunngåelig. Ingen kan unnslippe eller overvinne lovene, som av natur er ufeilbarlige.

Gita snakker også om de usynlige resultatene av våre handlinger, som kommer til individet på et tidspunkt i framtiden. Det betyr at hver handling har to resultatstyper: Synlige (som skjer umiddelbart) og usynlige (som ikke er kjent nå siden det vil produseres i framtiden). De usynlige resultatene er videre delt opp som punya (behagelige hendelser eller situasjoner, som stammer fra passende handlinger) eller papa (vanskelige hendelser som er resultat av verdioverskridelser). Hver gang vi går imot en universell verdi, resulterer det ikke bare i skyldfølelse, lav selvfølelse og et negativt verdenssyn og så videre (synlige resultater). Det leder oss også til å møte motgang eller hindringer i framtiden.

Skeptikere argumenterer mot de overnevnte premisser på at våre handlinger leder til tilsvarende resultater i framtiden, som er kjent som karmateorien, og hevder at slik forbindelse ikke kan bli bevist. Selv om det ikke er noen bevis for at alle handlinger gir resultater som føres videre og oppnås i framtiden, er det veldig sannsynlig fordi hvert fag (f.eks. fysikk, fysiologi og biologi) aksepterer tilstedeværelsen av årsak-virkningsforholdet.

Siden det er tilfellet, er det ingenting som kan hindre oss fra å akseptere tilstedeværelsen av den vedvarende årsakskjede (handlinger) og virkningsforhold (resultater) med referanse til hendelser i vårt liv. Hvis vi aksepterer tilstedeværelsen av ekstra kausalitet i formen av ugunstige usynlige resultater, da vil naturligvis det å gå imot den universelle ordenen av etiske verdier eller dharma være en veldig dårlig idé.

Universelle verdier er ikke absolutte, men relative
Lydfil – Universelle verdier er ikke absolutte men relative

Gita forteller oss at verdier er universelle, men ikke absolutte og det betyr at det finnes ekstraordinære omstendigheter hvor disse verdiene trenger å bli tolket på en annen måte. Det vanlige eksempelet på denne relativiteten handler om en kriminell som forfølger en uskyldig person. Denne uskyldige personen kommer til vårt hus og spør om overnatting og vi lar ham komme inn. Den kriminelle banker på døren og spør om vi har sett noen løpe forbi. Hvis vi forteller sannheten, vil tyven gjøre skade på en uskyldig person. Å lyve er å foretrekke for å beskytte denne uskyldige mannen fra å bli skadet. Det er mange slike tilfeller der verdier må bli tolket. For eksempel hvis noen er uhelbredelig syk og kommer til å dø snart. Burde vi fortelle dem om dette? Det vil avhenge av flere faktorer slik som vedkommendes psykologiske tilstand og situasjonene som personen er del av.

Vår evne til å tolke verdiene riktig er essensiell for å leve effektivt. Et eksempel på at en manglende evne til å tolke verdier nøyaktig kan lede til feilaktige handlingsvalg er veldig innlysende når vi ser på Bhismas valg om å sloss sammen med Duryodhana i Mahabharata. Bhisma har gitt et løfte om å beskytte mot de som ville okkupere tronen til Hastinapura. Han holdt på dette løftet helt til slutten, uten å tolke det. Som resultat endte han med å støtte Duryodhana, som ledet kongeriket dårlig. For å komme til den rette beslutningen, måtte han ha vurdert at Duryodhana okkuperte tronen ulovlig, derfor hadde han ingen forpliktelse til å beskytte ham. Gitakonteksten har også et annet klassisk eksempel på behovet for tolkning. Krishna ba Arjuna om å krige. Selv med den generelle ikke-skadeloven var det å krige nødvendig i disse spesifikke situasjonene. Denne handlingen var ikke rettferdiggjort på bakgrunn av å ta personlig hevn, men fra ståstedet av fellesskapets ve og vel. Krishna argumenterte med at hvis vi lar en korrupt og grådig person bli værende i maktposisjon vil mange mennesker lide. Arjuna ble plassert i en unik situasjon hvor han var født inn i en krigerfamilie, og hans hovedansvar var å beskytte sitt folk, opprettholde lov og orden, og beskytte tronen som lovlig tilhørte ham og hans brødre. Derfor var krig berettiget på alle disse punktene.

Analysene overfor tydeliggjør behovet for verditolkninger under spesielle omstendigheter. Imidlertid er faren for tolkning at vi subtilt sett kan tolke en gitt situasjon på en måte som passer oss selv. For eksempel om vi går tilbake til den offentlige ansatte. Han kan prøve å rettferdiggjøre å ta penger ved å tro at det ikke gjør noe siden sjefen og alle andre rundt ham også gjør det og kanskje for større beløp. Vi kan alltid komme opp med en logikk for å overbevise oss selv om at det vi gjør er det rette. Tolkning innebærer stort ansvar og redelighet. Hva er kriteriet vi burde bruke for å tolke dharma nøyaktig (passende) og ikke som et middel for vår egen selvinteresse? Krishna antydet til Arjuna at det som skal styre slike bedømmelser ikke burde være vår personlige egennytte, men å se på hva som er til fellesskapets beste. Hvis vi vurderer hvilke konsekvenser våre handlinger vil få for andre, og etterstreber at konsekvensene skal være nyttige for så mange mennesker som mulig, er vår tolkning mer sannsynlig i tråd hva som burde gjøres enn hvis vi vurderer utelukkende ut fra vår egeninteresse.

1. Kultivér disse verdiene
Lydfil – Kultiver disse verdiene og transform disse verdiene ved å anvende den motsatte verdien

«Du er bare så lykkelig som verdien som er toneangivende i ditt sinn til ethvert øyeblikk.»

Tilpasningsdyktighet, Samarbeid, Fleksibilitet, Besluttsomhet, Å avslutte noe, Integrering, Overbærenhet, Tjeneste, Hengivenhet, Tålmodighet, Moderasjon, Å gi avkall på noe, Objektivitet, Nøysomhet, Tilbakeholdenhet, Selvkontroll, Å ta forholdsregler, Takknemlighet, Veldedighet (godhet), Generøsitet, Nåde, Beskjedenhet, Måtehold, Oppriktighet, Å være direkte og åpenhjertig, Ærlighet, Rettferdighet, Likeverdighet, Overveielse, Skjelneevne, Fryktløshet, Renhet, Åpenhet, Kyskhet, Å ha orden, Stødighet, Å være konsekvent, Enkelhet, Fullføring, Ro, Tilfredshet, Medfølelse, Empati, Kjærlighet, Vennlighet, Lojalitet, Troskap, Tillit, Stabilitet, Pålitelighet, Harmoni, Stillhet, Respekt, Besluttsomhet, Hjelpsomhet og tilretteleggelse, Ydmykhet, Balansert selvtillit, Ansvarlighet, Plikt, Årvåkenhet, Entusiasme, Introspeksjon

2. Transformér disse verdiene ved å anvende den motsatte verdien, som står i parentes:

Konflikt (Harmoni), Argumentasjon (Besluttsomhet), Konkurranse (Samarbeid), Fremmedgjøring (Forsoning, Besluttsomhet), Aggresjon (Høflighet, Tålmodighet), Grusomhet (Vennlighet, Nåde, Godhet, Medfølelse, Kjærlighet, Tilgivelse), Stahet (Fleksibilitet), Fiendtlighet og Motsetningsforhold (Empati, Vennlighet, Respekt), Arroganse (Ydmykhet), Obstruksjon (Fleksibilitet), Misnøye (Tilfredshet og Overbærenhet), Separasjon (Samarbeid), Utålmodighet (Tålmodighet, Overbærenhet), Utskeielse (Moderasjon), Ettergivenhet (Nøysomhet), Forherligelse (Ydmykhet, Beskjedenhet), Gjengjeldelse (Nåde), Hevn (Tilgivelse, Benådning), Ustabilitet (Å være konsekvent), Tvil (Besluttsomhet, Selvtillit), Mistillit (Tillit), Uærlighet (Oppriktighet), Utilfredshet (Tilfredshet), Mistanke (Tillit), Svik og Bedrag (Åpenhet), Forræderi (Lojalitet, Troskap, Standhaftighet), Uaktsomhet (Årvåkenhet, Ansvarlighet), Apati og Sløvhet (Besluttsomhet), Bli for selvtilfreds (Gransking, Introspeksjon), Avsky (Respekt, Ømhet), Frykt (Fryktløshet og Kjærlighet), likegyldighet (Empati), Luksus (Økonomi, enkelthet), Urimelighet (Enkelthet, Strenghet, Sparsommelighet, Bevaring, Økonomi), Snakkesalighet (Stillhet og Ro), Arroganse (Ydmykhet), Stolthet (Ydmykhet), Innbilskhet (Å være direkte og åpenhjertig), Nedlatenhet (Beskjedenhet, likeverdighet), Frimodighet (Renhet), Skryt (Ydmykhet), Overdådighet (Beskjedenhet, Ydmykhet), Stor eiertrang (Generøsitet, Godhet, Gi avkall på), Utroskap (Lojalitet), løsmunnethet (Overveielse), Behovstrengende (Hengivenhet), Vulgaritet (Selvkontroll).

Den vise personen som et forbilde for ansvarlig frihet
Lydfil – Buzzsprout

Kapittel 8 fra boka Bhagavad Gitas Visjon i teksten «Den vise personen» utforsker konseptet ansvarlig frihet gjennom perspektivet til en vis person, basert på prinsippene fra Bhagavad Gita og Upanishadene. Hovedtemaet er hvordan menneskelig modenhet og selvinnsikt kan føre til ekte frihet. Denne friheten oppstår når vi forstår vår grenseløse natur og lærer å navigere livets utfordringer med objektivitet, balanse og et modent perspektiv.

1. Feiloppfatninger og subjektivitet:
Mange av våre problemer stammer fra subjektivitet – en manglende evne til å tolke hendelser objektivt. Disse feilaktige oppfatningene skaper en syklus av følelser som sorg, sjalusi og hat, som igjen fører til destruktive handlinger. Løsningen ligger i å korrigere vår forståelse av virkeligheten gjennom selvkunnskap, slik at vi kan bryte ut av denne syklusen og finne varig tilfredshet.

2. Virkelighetsnivåer:
En vis person forstår tre virkelighetsordener:

Subjektiv (pratibhasika): Projeksjoner og feiloppfatninger.
Empirisk (vyavaharika): Den praktiske, håndgripelige virkeligheten.
Absolutt (paramarthika): Grenseløs bevissthet.

Denne forståelsen tillater den vise personen å navigere livets utfordringer med kløkt, uten å blande disse nivåene. For eksempel kan de anerkjenne sorg i en empirisk kontekst uten å miste kontakten med den absolutte virkelighetens fred.

3. Psykologisk modenhet og ansvar:
Å oppnå klarhet krever følelsesmessig vekst og bevisst innsats. Den vise personen lever i harmoni med det totale sinn (universets intelligente orden) og opprettholder en balanse mellom sensitivitet og uavhengighet i sine handlinger. De handler ikke ut fra mangel, men fra en følelse av fullstendighet og bidrar objektivt til samfunnet.

4. Egenskaper til en vis person:

Objektivitet: De møter smerte og glede uten å bli overveldet.
Tilfredshet: Deres tilfredshet stammer fra selvkunnskap, ikke ytre omstendigheter.
Forbindelse med det totale: De lever i kontinuerlig bevissthet om universets årsak.
Frihet fra bekymring: De aksepterer livets usikkerhet uten angst.

5. Frihet i handling:
En vis person viser hvordan man kan utføre handlinger uten stress og anstrengelse, og hvordan forståelse av virkelighetsordener eliminerer utilfredshet. De erkjenner at perfeksjon på det empiriske nivået er umulig, men ser samtidig at alt er perfekt i sitt rette perspektiv.

6. En dynamisk livsvisjon:
Til tross for å gi opp verdensambisjoner, lever den vise personen med entusiasme og glede over livets mirakler. De finner skjønnhet i både natur og menneskelige prestasjoner og inspirerer andre gjennom sin autentisitet og balanse.

Konklusjon:
Ansvarlig frihet oppnås ved å erkjenne vår grenseløse natur og forstå at lykke ikke finnes i det ytre, men i vår oppfatning av virkeligheten. Gjennom bevisst innsats og selvkunnskap kan vi oppnå denne friheten, leve med ro og tilpasse oss livets utfordringer med en dypere forståelse av vårt forhold til verden og oss selv.

Folkemord, Ondskap og Lederskap: Et Dilemma i Internasjonal Politikk
Lydfil – Buzzsprout

I en ideell verden ville krig vært et fremmed konsept, og konflikter kunne løses gjennom diplomati og dialog. Dette er drømmen for pasifister og de som er kritiske til krig som løsning. Men historien viser oss at det finnes situasjoner hvor handling – selv militær – kan være nødvendig for å motvirke ondskap og folkemord. Spørsmålet blir da: Hvordan balanserer vi behovet for handling med ønsket om fred? Her spiller ansvarlige ledere en avgjørende rolle.

Når Krig Blir Uunngåelig

Noen ganger står verdenssamfunnet overfor situasjoner som ikke kan ignoreres, slik som folkemord. Colin Powell, en av USAs mest anerkjente statsmenn, understreket dette dilemmaet: Selv om USA ikke ønsker å være verdenspoliti, har de ofte blitt bedt om å gripe inn i situasjoner der menneskeliv står på spill. Spørsmålet er: Skal vi stå passive og se på, eller handle for å redde liv? Denne balansegangen er kanskje den største utfordringen for ansvarlige ledere i internasjonal politikk.

Konflikter som de i Israel-Palestina og Ukraina-Russland illustrerer dette dilemmaet. Hva skal verdenssamfunnet gjøre når undertrykkelse, vold og humanitære kriser eskalerer? Skal vi la stormakter og aktører som Iran, Hisbollah og Hamas operere fritt, eller må det tas tøffe beslutninger? Og hvilke konsekvenser får det når ledere unnlater å handle?

Benjamin Netanyahu har i mange år vært en kontroversiell leder i Israel. Hans regjeringstid er ofte blitt kritisert for å balansere mellom ansvarlighet og uansvarlighet. På den ene siden har han vært en avgjørende skikkelse for Israels sikkerhet og internasjonale relasjoner, men på den andre siden har mange ment at hans politikk har bidratt til å eskalere konflikter, spesielt med Palestinerne. Tapene i Gaza, både i menneskeliv og ødeleggelse, understreker denne ubalansen. Hvordan skal man vurdere en ledelse som forsøker å styrke nasjonal sikkerhet, men samtidig møter anklager om å bidra til humanitære kriser?

Denne dynamikken er ytterligere komplisert av nyheter som den om at det nå er utstedt arrestordre på Netanyahu og en annen person i Israel av den internasjonale straffedomstolen (ICC), noe som setter søkelyset på spørsmål om lederskap, ansvar og rettferdighet. Dette reiser viktige spørsmål: Hvordan kan verdenssamfunnet holde ledere ansvarlige når de ikke lever opp til internasjonale standarder for menneskerettigheter? Kan en slik arrestordre være et skritt mot å adressere ubalansen i ansvarsutøvelsen?

Hva betyr dette for fremtiden? Hvordan kan vi som et globalt samfunn finne en balanse mellom å støtte en nasjons sikkerhet og å sikre rettferdighet og humanitær verdighet for alle parter? Dette er spørsmål vi må reflektere over, både i møte med lidelsen i Gaza og den bredere rollen til ledere som sliter med balansen mellom ansvarlighet og uansvarlighet.

UD: Vil arrestere Netanyahu dersom han kommer til Norge

Populisme og Manglende Lederskap

Populistiske ledere som Donald Trump har ofte en tendens til å unngå slike komplekse spørsmål. De fokuserer gjerne på det som er populært blant deres tilhengere, og unnlater ofte å ta beslutninger som krever langsiktig ansvar og forståelse for globale konsekvenser. Dette blir tydelig når det gjelder spørsmål om intervensjon i konflikter der menneskerettigheter krenkes i stor skala. Ansvarlig ledelse handler om mer enn bare å vinne politiske poeng; det handler om å ta vanskelige valg for det større gode.

Dokumentar som Gir Innsikt

For de som ønsker en dypere forståelse av dette dilemmaet, anbefales NRK-dokumentaren
I Maktens Korridorer (lenke her). Dokumentaren gir et innblikk i de komplekse vurderingene som ligger bak beslutninger om krig og fred. Den viser hvordan ledere må veie kostnadene ved handling opp mot konsekvensene av passivitet. Hva skjer når man møter ondskap uten å handle? Og hvordan kan beslutninger for å beskytte sivilbefolkninger samtidig føre til uforutsette konsekvenser?

Veien Fremover: Balanse og Ansvar

Ansvarlige ledere må stå i stormen av kritikk og ta beslutninger som ikke alltid er populære, men som er nødvendige for å sikre menneskeliv og grunnleggende rettigheter. Selv om krig aldri bør være førstevalget, må vi erkjenne at enkelte situasjoner krever handling. Det er her internasjonale samarbeid og tydelige etiske retningslinjer blir avgjørende. Ved å støtte opp om slike ledere og fremme en global dialog om ansvarlighet, kan vi sikre at de tøffe beslutningene som tas, alltid er forankret i et ønske om å beskytte, heller enn å dominere. Det er dette som skiller ansvarlige ledere fra populister: Viljen til å gjøre det rette, selv når det er vanskelig.

Sønsteby sa det best: Noen ganger må fred forsvares med våpen
Lydfil – Buzzsprout

På Twitter fanget jeg opp et sitat som sa: «Våpen er IKKE veien til fred.» Det er en tiltalende tanke, men hva skjer når denne idealismen møter virkelighetens brutalitet? I en dualistisk verden, hvor ondskap og konflikter dessverre eksisterer, kan det å unnlate å forsvare seg føre til katastrofale konsekvenser. Historien, både vår egen og andres, viser at fred noen ganger må forsvares med makt.

Under andre verdenskrig lærte Norge dette på den harde måten. Uten motstand ville vårt demokrati og frihet blitt knust. Som Gunnar Sønsteby, en av våre største motstandshelter, en gang sa da han ble spurt hvorfor ikke Norge kunne bruke Gandhis ikkevoldelige strategi: «Hitler var langt verre enn britene. Vi måtte ty til våpen for å forsvare oss.»

Dette perspektivet blir også aktuelt i vår tid, særlig med Ukrainas kamp for å stå imot Russlands angrep. Debatten raser om hvorvidt det er riktig å støtte Ukraina med våpen, og dessverre er denne diskusjonen ofte preget av falske nyheter og desinformasjon. Men fakta gjenstår: Når et land blir angrepet, har det både en moralsk og juridisk rett til å forsvare seg.

Filmen Nr. 24, som nylig gikk på kino, minner oss om de vanskelige valgene man står overfor i krig. Den skildrer hvordan motstandsfolk i Norge måtte balansere mellom nødvendigheten av å bruke våpen og den menneskelige kostnaden det medførte.

Å møte verden som den er, krever pragmatisme. Ingen fotball- eller håndballag ville vunnet en kamp uten forsvar – og det samme prinsippet gjelder på livets store arena. Våpen er aldri det ideelle valget, men noen ganger er det det eneste valget. Fred er et edelt mål, men for å oppnå og bevare den, må vi være villige til å møte virkelighetens utfordringer med objektivitet og besluttsomhet.
p3.no » Nr. 24

Ansvarlig frihet og sunn kritisk sans: Å navigere i en verden av usikkerhet og universelle verdier
Lydfil – Buzzsprout

I en verden preget av kompleksitet og usikkerhet er det avgjørende å navigere med ansvarlig frihet og universelle verdier som veivisere. Vedanta-læren fremhever betydningen av å anerkjenne verden som en intelligent orden styrt av universelle prinsipper, kjent som dharmalover. Disse verdiene oppmuntrer til handlinger som fremmer fellesskapets beste og balanserer individuell frihet med ansvarlighet.

Sunn kritisk sans som et verktøy for frihet
Kritisk tenkning er kjernen i en ansvarlig tilnærming til frihet. Det innebærer sunn kritisk sans observasjon, analyse og refleksjon, som grunnlag for velbegrunnede beslutninger. Denne prosessen er avgjørende for å unngå det som beskrives som «usunn kritisk sans,» som ofte er preget av fryktbasert mistenksomhet. Når kritikk blir drevet av intuisjon alene, uten støtte fra objektive data, kan det lede til forvrengte konklusjoner.

Eksempelet med konspirasjonsteorier er en påminnelse om farene ved denne ubalansen. Slike teorier appellerer til følelser og mistenksomhet, og kan styrke oppfatninger som underminerer tilliten til samfunnets strukturer. Dette fører ofte til en manglende ansvarlighet, både i forhold til egne handlinger og det større fellesskapet.

Konspirasjonsteorier som symptom på uansvarlighet
Ved å ty til konspirasjonsteorier for å forklare komplekse problemer, frasier individer seg ofte det intellektuelle ansvaret for å forstå årsakssammenhenger og den intelligente orden som styrer verden. Det viser oss hvordan en fryktdrevet tilnærming kan svekke vår evne til å handle konstruktivt og i harmoni med universelle verdier.

Vedanta lærer oss at frihet handler om å forstå vår rolle i den kosmiske orden, og å handle i tråd med dharma. Dette krever objektivitet og en vilje til å undersøke virkeligheten, snarere enn å la oss styre av subjektive følelser eller intuisjon alene.

Veien mot fellesskapets beste
En ansvarlig frihet handler om å balansere individuell autonomi med plikten til å bidra til helheten. Dette innebærer å verdsette objektiv analyse og å utvikle en moden kritisk sans som kan skille mellom legitim samfunnskritikk og destruktive spekulasjoner.

Ved å akseptere verden som en intelligent orden, og ved å handle i harmoni med dens prinsipper, kan vi fremme takknemlighet og tilfredshet, selv i møte med usikkerhet. Det totale sinnet, som Vedanta beskriver som en integrert del av universets struktur, minner oss om vår forbindelse til alt som eksisterer.

Konklusjon
Ansvarlig frihet og universelle verdier gir oss en retning mot fellesskapets beste. Ved å unngå fristelsen til å ty til konspirasjonsteorier, og i stedet styrke sunn kritisk sans, kan vi bygge et mer harmonisk samfunn. Frihet blir meningsfylt når den praktiseres med ansvarlighet og respekt for den intelligente orden som binder oss sammen.

Avslutningskommentarer til bloggen Ansvarlig Frihet og Universelle Verdier:
Lydfil – Buzzsprout

Frihet er et av de mest dyrebare konseptene for oss mennesker, men samtidig et av de mest misforståtte. Mange ser på frihet som en rett til å handle uten begrensninger, men dette kan fort lede til kaos og ubalanse, både i individuelle liv og i samfunnet som helhet. I denne bloggen reflekteres det over Vedantas visdom, som løfter fram viktigheten av ansvarlig frihet og universelle verdier som grunnlaget for et harmonisk samfunn. Gjennom dyp introspeksjon og handlinger som er i tråd med etisk bevissthet, kan vi skape et fellesskap preget av balanse og respekt.

Ansvarlig frihet handler om å forstå og akseptere at vår frihet ikke kan gå på bekostning av andres. I stedet for å la seg styre av egne impulser og ønsker, inviterer denne filosofien oss til å reflektere over hvordan våre handlinger påvirker verden rundt oss. Universets naturlige lover, som karma og dharma, spiller en sentral rolle i denne forståelsen. Disse lovene understreker at enhver handling har konsekvenser – synlige og usynlige – som vi ikke kan unnslippe. Når vi handler i strid med disse prinsippene, vil vi før eller siden møte resultatene av våre valg, enten det er gjennom indre konflikter eller ytre hindringer.

Swami Dayananda fremhever at ekte frihet kun kan eksistere når vi handler i samsvar med universelle verdier. Disse verdiene – som sannferdighet, ikke-skade, medfølelse og rettferdighet – er ikke bare kulturelle normer, men universelle prinsipper som er dypt forankret i menneskets natur. De fungerer som en veiviser for hvordan vi kan bygge tillit og styrke fellesskapet. Når vi følger disse verdiene, skaper vi et grunnlag for samhold og samarbeid, noe som er spesielt viktig i en tid preget av globalisering og økt kompleksitet.

Men hvorfor er det så vanskelig for oss å leve etter disse verdiene? En av utfordringene er våre egne sympatier og antipatier – det vi liker og misliker. Disse følelsene kan føre oss bort fra det som er riktig, og mot det som er mer behagelig i øyeblikket. Swami Dayananda peker på viktigheten av selvrefleksjon for å forstå våre egne motiver og justere våre handlinger i tråd med det som tjener fellesskapets beste. Gjennom praksis som introspeksjon og karma yoga – læren om uselvisk handling – kan vi kultivere en indre ro og balanse som gjør det lettere å leve i harmoni med oss selv og andre.

En av de mest interessante aspektene ved universelle verdier er deres relative karakter. Selv om de gir et solid grunnlag for adferd, kan det oppstå situasjoner hvor de må tolkes på nytt. For eksempel kan det være nødvendig å lyve for å beskytte en uskyldig person fra skade. Dette understreker behovet for visdom og objektivitet i våre vurderinger. Når vi tolker verdier, må vi alltid ha fellesskapets beste som rettesnor, slik at vi unngår å la vår egeninteresse påvirke våre valg.

Denne filosofien har også en dypere spirituell dimensjon. Når vi handler i harmoni med universelle verdier og dharma, er vi ikke bare med på å skape et bedre samfunn – vi beveger oss også nærmere en dypere forståelse av oss selv og vår forbindelse til universet. Livet blir en «dharmadans,» hvor hver handling er en hengivenhetsakt til det totale sinnet – universets orden. Dette perspektivet gir en unik mening til våre daglige liv og minner oss på at vi er en del av noe større.

I vår moderne verden ser vi ofte eksempler på lederskap som går på akkord med disse verdiene. Populistiske ledere som Donald Trump har ofte fremmet en politikk basert på konfrontasjon og egoisme, snarere enn samarbeid og ansvarlighet. Slike ledere utnytter folks frustrasjon og spiller på følelser som frykt og sinne, noe som skaper ytterligere splittelse i samfunnet. Dette står i sterk kontrast til idealet om ansvarlig frihet, hvor lederskap er forankret i etisk bevissthet og respekt for andre.

Men det er også håp. Vi ser fremvoksende ledere som Alexandria Ocasio-Cortez og Kamala Harris, som representerer en ny bølge av verdibasert lederskap. De minner oss om at politikk ikke bare handler om makt, men også om visjon og verdier. Disse lederne viser hvordan ansvarlighet og respekt for fellesskapets behov kan være en kraft for positiv endring i en tid preget av polarisering.

I tillegg har globale initiativer som EUs lovgivning for kunstig intelligens vist at det er mulig å skape strukturer som sikrer ansvarlighet og gjennomsiktighet i en tid med rask teknologisk utvikling. Dette gir et glimt av hvordan universelle verdier kan integreres i større systemer for å fremme samfunnets beste.

Vedantas lære gir oss et verktøy for å navigere i denne komplekse verden. Gjennom å forstå og praktisere ansvarlig frihet og universelle verdier, kan vi bidra til å bygge et samfunn som ikke bare er rettferdig, men også harmonisk og bærekraftig. Dette krever innsats og vilje til å utfordre våre egne impulser og vaner, men resultatet er en dypere tilfredshet og en verden som er bedre for oss alle.

26.01.2025 – tanker rundt det som skjer i europa og populister vinner frem spesielt på ytre-høyre siden og det vi observerer på sosiale medier om manglende faktasjekk.

Ansvarlig frihet og universelle verdier i møte med populismens utfordringer

Sosiale medier har blitt en slagmark for ytringsfrihet, men også et våpen for desinformasjon, hat og splittelse. Plattformene X (tidligere Twitter) og Facebook har begge fjernet eller sterkt redusert sine faktasjekkfunksjoner, noe som har bidratt til å normalisere spredning av falske nyheter og konspirasjonsteorier. Denne uansvarligheten gagner ingen – bortsett fra autoritære ledere som Donald Trump, Viktor Orbán, Vladimir Putin, Xi Jinping og deres likesinnede. Disse kreftene nyter godt av kaos, polarisering og et svekket europeisk samarbeid, mens de undergraver demokratiske verdier.

Ved å svekke mekanismene for faktasjekk, gir sosiale medier fritt spillerom til aktører som ønsker å manipulere opinionen og fremme sin egen agenda. Konspirasjonsteorier florerer, falske narrativer spres, og hatretorikk normaliseres. Denne utviklingen undergraver tilliten til samfunnets institusjoner, splitter befolkningen og skaper grobunn for mer autoritære krefter. Når slike plattformer handler uten ansvar, blir de en plattform for kaos, ikke frihet.

Autoritære ledere utnytter denne uroen. Trump, Orbán, Putin og Xi deler en felles strategi: svekkelse av internasjonalt samarbeid og økt kontroll over egne nasjoner. De bruker sosiale medier til å manipulere og distrahere, samtidig som de jobber for å konsolidere makt og svekke demokratiske strukturer. For Europa representerer dette en eksistensiell utfordring. Et svekket EU betyr mindre motstandskraft mot slike krefter og mindre evne til å håndtere globale kriser som klimaendringer og økonomisk ustabilitet.

EU er derfor viktigere enn noen gang. Unionen må styrkes for å møte truslene fra autoritære regimer og populistiske bevegelser. Gjennom samarbeid og enhet kan Europa sikre ansvarlige politiske løsninger, bekjempe desinformasjon og stå opp mot ledere som forsøker å utnytte kaos til egen fordel. Det grønne skiftet, kampen mot klimaendringer og bevaring av demokratiske verdier krever et sterkt og samlet Europa.

Ansvarlig frihet, som Swami Dayananda Saraswati beskriver, innebærer respekt for fellesskapets beste og en forpliktelse til universelle verdier som sannferdighet, rettferdighet og ikke-skade. Sosiale mediers rolle i samfunnet må være å fremme disse verdiene, ikke å undergrave dem. Plattformene må ta ansvar for hvordan deres valg påvirker verdenssamfunnet, og brukerne må være kritiske og informerte i møte med innhold som spres.

Vi står ved et veiskille. Vil vi la uansvarlighet og splittelse få dominere, eller vil vi velge ansvarlig frihet, samarbeid og fellesskapets beste? Europas fremtid og verdens fremtid avhenger av valgene vi tar nå. La oss støtte ledere og strukturer som fremmer harmoni, ansvar og solidaritet – både for oss selv og for kommende generasjoner.
—

En podcast – Ansvarlig frihet og universelle verdier: Veien til fellesskapets beste med HENNING JON GRINI – Buzzsprout

Hva innebærer ansvarlig frihet og hvordan skiller det seg fra tradisjonelle oppfatninger av frihet?
Hvordan balanserer vi individuell frihet med hensynet til fellesskapets beste?
Hva lærer karma oss om konsekvensene av våre handlinger?
Hvordan kan vi skille mellom sunn og usunn kritisk sans i en verden preget av desinformasjon?
Hvordan kan Trumps lederskap utfordres i lys av prinsippet om ansvarlig frihet?
Hvordan kan populistisk lederskap som Trumps, bidra til polarisering i samfunnet?
Hva betyr det for demokratiet når ledere som Trump unngår ansvarlighet og fremmer personlig vinning?
Hva kan konsekvensene være for et samfunn som støtter ledere som går på akkord med etiske verdier?
Hvordan kan vi oppmuntre til ansvarlig lederskap i en tid preget av populisme og maktmisbruk?
Hva mente Gunnar Sønsteby med at fred noen ganger må forsvares med våpen, og hvordan dette perspektivet forstås etisk og filosofisk?
Hva er de potensielle konsekvensene av å unngå militær handling i situasjoner der menneskerettigheter og grunnleggende friheter er truet?