Fra ansvar til innsikt – Verdier i en intelligent verden
Innledning:
Lydfil – Buzzsprout
Hva er egentlig verdier – og hvor kommer de fra? Er de kulturelt betingede normer vi lærer gjennom oppvekst og samfunn, eller finnes det dypere, mer universelle verdier som ligger forankret i selve virkelighetens struktur?
I møte med økologisk krise, sosial fragmentering og eksistensiell tomhet har spørsmålet om verdier igjen blitt akutt relevant. Allerede i 2014 lanserte Erik Dammann Verdirevolusjon, en bok som rystet etterkrigstidens forbrukstro og satte søkelys på global urettferdighet, overforbruk og behovet for nye samfunnsidealer. Dammanns appell var tydelig: vi må ta ansvar, endre kurs og skape et samfunn basert på solidaritet, enkelhet og respekt for naturen.
Elleve år senere, i 2025, kommer Henning Jon Grinis Verdirevolusjonen for voksne – med et nytt fokus: den indre reisen. Grini peker på at ytre endring forutsetter indre modning. Verdiendring skjer ikke bare gjennom kamp og reform, men gjennom innsikt, stillhet og bevisst nærvær. Der Dammann ropte på strukturelle endringer, roper Grini på hjertets oppvåkning.
Parallelt har jeg selv utforsket verdier i lys av Vedanta-tradisjonen gjennom bøkene Kjærlighetens Yoga og Bhagavad Gitas visjon. Her ser vi verden som en intelligent orden – hvor verdier som kjærlighet, ikke-vold og rettferdighet ikke er idealer utenfra, men resonanser fra virkelighetens kjerne, dharma.
Denne bloggen er en vev av disse tre stemmene – Dammann, Grini og Vedanta – som alle, på hver sin måte, peker mot én og samme innsikt: Virkeligheten er ikke kaotisk, men bærer i seg et mønster, en etisk orden. Å leve verdibasert er ikke å følge regler, men å lytte til denne orden – og handle i samsvar med den.
Her er et sammendrag av boken Verdirevolusjon av Erik Dammann (utgitt 2014):
Lydfil – Buzzsprout
Verdirevolusjon – planeten må reddes fra uhemmet økonomisk vekstkonkurranse | ARK Bokhandel
📘 Sammendrag av Verdirevolusjonen – Erik Dammann
I Verdirevolusjonen tar Erik Dammann et kraftfullt oppgjør med vestens materielle vekstideologi og stiller spørsmålet: Er det virkelig dette som gjør oss lykkelige og verden bedre? Boken ble en slags manifest for det som senere ble Framtiden i våre hender, bevegelsen Dammann startet for å fremme et mer rettferdig, bærekraftig og meningsfullt samfunn.
🔍 Hovedtemaer:
- Kritikk av vekstsamfunnet: Dammann mener det økonomiske vekstparadigmet – med forbruk og teknologi som mål – fører til rovdrift på naturen, økte forskjeller mellom rike og fattige og meningsløshet i livene våre.
- Behov for en verdirevolusjon: Han etterlyser et grunnleggende verdiskifte hvor menneskers verdier må rettes mot livskvalitet, fellesskap, enkelhet og global solidaritet – fremfor materiell rikdom og status.
- Globalt ansvar: Vi i Vesten har et moralsk ansvar overfor den fattige delen av verden. Dammann utfordrer leseren til å se på sin egen livsstil i lys av global rettferdighet.
- Miljø og forbruk: Overforbruk og miljøødeleggelse henger tett sammen. Dammann argumenterer for en livsstil basert på moderasjon, økologisk ansvar og en dypere forståelse av hva som gir ekte tilfredsstillelse.
- Personlig ansvar og handling: Endring begynner med individet. Boken oppfordrer til personlig refleksjon og praktisk handling – ikke bare kritikk.
📣 Betydning og innflytelse:Verdirevolusjonen var kontroversiell da den kom ut, men traff en nerve i mange. Den inspirerte tusenvis til å revurdere livsstil og samfunnsmål. Boken dannet grunnlaget for Framtiden i våre hender, som ble en av Norges største folkelige miljø- og solidaritetsbevegelser.
Erik Dammann – bakgrunn og Verdirevolusjonen
Lydfil – Buzzsprout
Erik Dammann (1931–2023) var en norsk forfatter, samfunnsdebattant og miljøforkjemper som satte dype spor i norsk offentlighet. Han er særlig kjent som grunnlegger av organisasjonen Framtiden i våre hender (1974), en bevegelse som vokste frem etter hans bok Fremtiden i våre hender (1972). Boka ble en av de mest innflytelsesrike norske utgivelsene på 1970-tallet, og gjorde Dammann til en sentral stemme i miljø- og solidaritetsdebatten. Hans engasjement bygde på et sterkt ønske om å utfordre forbrukssamfunnet og fremme rettferdig fordeling av verdens ressurser.
I 1984 kom Verdirevolusjonen, en bok som utdypet og videreutviklet ideene fra hans tidligere arbeider. Her satte Dammann søkelyset på hvordan vi ikke bare trenger teknologiske og økonomiske løsninger på verdens problemer, men først og fremst et grunnleggende verdiskifte. Han hevdet at krisene menneskeheten står overfor – miljøødeleggelser, fattigdom, ulikhet og fremmedgjøring – bunner i våre holdninger, mål og prioriteringer. Dermed måtte en virkelig endring begynne med en revolusjon i verdier: fra materiell vekst og kortsiktig gevinst til fellesskap, solidaritet og respekt for naturen.
Dammann var ikke bare en teoretiker; han var en organisator og inspirator som fikk mennesker til å handle. Framtiden i våre hender vokste til å bli en folkebevegelse med titusenvis av medlemmer, og hans tanker påvirket både politikk, bistand og miljøarbeid i Norge og internasjonalt. Han mottok også Right Livelihood Award, ofte kalt den alternative Nobelprisen, i 1982.
Med sitt liv og forfatterskap var Dammann en pioner som utfordret oss til å se sammenhengen mellom personlige valg og globale konsekvenser. Verdirevolusjonen står fortsatt som en påminnelse om at reell forandring krever mer enn ny teknologi – den krever en ny måte å tenke, handle og leve på.
📘 Sammendrag av Verdirevolusjonen for voksne av Henning Jon Grini som kom ut i år 2025
Lydfil – Buzzsprout
Boken Verdirevolusjonen for voksne er et inspirerende og tankevekkende verk som kombinerer samfunnskritikk med personlig vekst. Grini tar for seg hvordan vi mennesker – i møte med økende klimaendringer, meningsløshet, overforbruk og sosiale ulikheter – står ved et veiskille. Skal vi skape en bærekraftig fremtid, må det ikke bare skje en ytre omstilling, men en indre verdirevolusjon.
1. Indre revolusjon som nøkkel
Grini argumenterer for at ekte endring starter i bevisstheten vår. Han kritiserer ideen om at teknologiske løsninger alene vil redde oss. I stedet peker han på holdningsendring, bevisst nærvær og kjærlighetsbasert livsførsel som grunnlaget for en ny tid.
2. Kjærlighet som samfunnskraft
Et gjennomgående tema i boken er kjærlighet – ikke som romantikk, men som en kraft som bygger bro mellom mennesker, mellom menneske og natur, og mellom individ og samfunn. Kjærlighet og ansvar sees som to sider av samme sak.
3. Mennesket som del av naturen
Grini utfordrer det moderne menneskets fremmedgjøring fra naturen. Han hevder at vi må gjenvinne en dypere respekt og forbindelse til jorden, og innse at vi ikke står utenfor den, men er en integrert del av naturens syklus.
4. Selvutvikling og samfunnsendring henger sammen
Boken forener personlig utvikling med kollektiv handling. Grini hevder at vår indre tilstand speiles i samfunnets strukturer. Et samfunn dominert av egoisme og konkurranse vil ikke kunne løse felles utfordringer, men en kultur bygget på samspill og tilstedeværelse vil.
5. Livsstil og etikk
Grini viser hvordan vår daglige livsstil – valg om forbruk, mat, tid, arbeid og relasjoner – er etisk ladede beslutninger. Ved å leve enklere, mer bevisst og med større omtanke for helheten, kan vi bli medskapere av en bedre verden.
6. Ingen ferdig oppskrift – men tydelig retning
Verdirevolusjonen gir ikke en «10-punkts plan», men inspirerer til refleksjon og indre arbeid. Den utfordrer leseren til å gå i dialog med seg selv og omverden, og vurdere hva det egentlig vil si å leve godt – og sant.
7. Et kall til voksne mennesker
Boken retter seg spesielt mot voksne – mennesker med livserfaring, innflytelse og kapasitet til å gjøre en forskjell. Grini hevder at det aldri er for sent å endre kurs og leve mer i tråd med indre verdier og planetens behov.
🔗 Lenker
- Offisiell side om boken (for voksne):
https://www.inspirasjonogideer.no/verdirevolusjonen-voksne/ - Oversikt over begge versjoner (voksne og ungdom):
https://www.inspirasjonogideer.no/verdirevolusjonen/ - Forfatterens hovedside og bokoversikt:
https://www.inspirasjonogideer.no/boker/
Henning Jon Grini – forfatter, filosof og futurist med et verdidrevet engasjement
Lydfil – Buzzsprout
Henning Jon Grini beskriver seg selv som forfatter, filosof og futurist, bosatt i Arendal, men opprinnelig fra Bergen. Han regner seg ikke som religiøs, men spirituell, og mener at mennesket lever videre etter døden og trolig vender tilbake—derfor er det viktig å behandle planeten og våre medmennesker med respekt.
Hans engasjement spenner bredt, fra miljø og samfunn til indre verdier og framtidsvisjoner. Som redaktør og gründer har han vært aktiv i magasinet og forlaget Ildsjelen (nå Mystikk), samt medinitiativtaker for Alternativt Spirituelt Forbund. Han har også lansert initiativ som “Global Solutions Center”, et løsningssenter som kartlegger og formidler det som fungerer i verden, ledsaget av en gratis bok tilgjengelig på norsk og engelsk.
Grini er opptatt av at sanne løsninger starter med oss selv. Hans nylig utgitte bøker Verdirevolusjonen for både voksne og ungdom understreker at virkelig endring begynner innenfra, og at indre verdier—som kjærlighet og innsikt—er drivkraften bak ytre omstilling. Tidligere har han skrevet boken Økokrati, der han skisserer en grønn, økosentrisk samfunnsmodell – med blant annet naturens rettigheter, vern av uberørt natur og en likevektsøkonomi som motvirker overforbruk.
I artikler og kronikker understreker han behovet for et tankeskifte: unngå spekulasjon som skaper økonomisk aristokrati Dagens Næringsliv, fremme verdier som ansvar, sjenerøsitet og empati i skole samt utfordre myter og tradisjoner som ekskluderer og skaper skam. Gjennom hele forfatterskapet formidler han en visjon om fellesskap, rettferdighet og en mer bærekraftig framtid, forankret i både indre innsikt og kollektiv handling.
—
Her er en grundig sammenligning mellom Erik Dammanns Verdirevolusjonen (1974) og Henning Jon Grinis Verdirevolusjonen for voksne (2025) – to bøker med samme tittel, men skrevet i ulike tider, med forskjellig inngang, men et felles kall: å endre verden gjennom verdiskifte.
🆚 Sammenligning: To Verdirevolusjoner – to epoker, én kjerne
Lydfil – Buzzsprout
| Tema | Erik Dammann (2014) | Henning Jon Grini (2025) |
| Tidskontekst | Post-68, vekstkritikk, oljerikdom og global urettferdighet i fokus. | Klima-, miljø- og mentalitetskrise i en digital, globalisert og sårbar verden. |
| Hovedfokus | Samfunnsstruktur, økonomisk vekstkritikk, Nord–Sør-problematikk, global rettferdighet. | Indre transformasjon, bevissthet, kjærlighet, livsmening, naturens egenverdi. |
| Metode | Samfunnsanalyse og folkelig mobilisering; dannet Framtiden i våre hender. | Indre arbeid og eksistensiell refleksjon; et personlig og åndelig manifest. |
| Tiltalende retorikk | Engasjerende, politisk og folkelig; direkte krav om endret livsstil og politikk. | Poetisk, helhetlig og mykere; vekt på bevisstgjøring og livspraksis. |
| Menneskesyn | Mennesket som moralsk ansvarlig aktør overfor verdens fattige og naturen. | Mennesket som en del av et bevisst kosmos; oppvåkning gjennom kjærlighet og nærvær. |
| Syn på teknologi og vekst | Kritisk til økonomisk vekst og teknologisk fremskritt som løsninger. | Åpen for teknologi, men understreker at løsningen ligger i bevissthetens nivå. |
| Tiltalt målgruppe | Det norske folk – voksne med samfunnsansvar. | Den voksne, modne leser – søker etter dypere livsforståelse. |
| Formål | Endre samfunnets strukturer gjennom en ny verdiforståelse. | Endre menneskets indre holdning for å påvirke strukturer fra innsiden. |
| Inspirert av | Økologisk bevegelse, utviklingspolitikk, miljøetikk, Gandhis ikke-vold. | Økofilosofi, holisme, dypøkologi, kjærlighetsbasert praksis og stillhet. |
| Syn på samfunnsendring | Kommer gjennom ytre press og kollektiv mobilisering. | Kommer gjennom indre transformasjon og personlig ansvar. |
💡 Hva binder dem sammen?
- Et verdimessig skifte er nødvendig
Begge forfatterne mener at menneskehetens nåværende kurs – enten det gjelder miljø, økonomi eller mening – er usunn og må endres. - Vår livsstil har konsekvenser
Dammann fokuserte på overforbruk og urettferdighet globalt, mens Grini fokuserer på sammenhengen mellom indre tomhet og ytre destruktivitet. - Den enkeltes ansvar og valg teller
Selv om Dammann hadde sterkere fokus på strukturer, understreker også han at forbrukerens livsstil har makt. Grini bygger videre på dette og gjør individets indre transformasjon til selve kjernen i samfunnsendring.
🌀 Kontrast: Utenfra og inn vs. Innenfra og ut
- Dammann sier: “Se på samfunnet – og endre det. Forandringen begynner med livsstil og struktur.”
- Grini sier: “Se innover – og endre deg selv. Samfunnet endres når vi lever ut kjærlighet og tilstedeværelse.”
Konklusjon
Verdirevolusjon og Verdirevolusjonen i 2014 og 2025 speiler hver sin tidsalder:
- Dammanns bok var en vekkelse fra politisk og økologisk sløvhet, en appell til ansvarlighet og solidaritet.
- Grinis bok er en vekkelse fra indre forvirring og fragmentering, en invitasjon til helhet, kjærlighet og bevisst nærvær.
Begge er like relevante i sin tid – og kanskje mest fruktbare når de leses sammen. Der Dammann slår på tromme for samfunnsendring, spiller Grini på strenger i sjelen. Og sammen kaller de på både handling og innsikt.
David Storøy – formidler av vedisk livsvisdom og indre transformasjon
Lydfil – Buzzsprout
David Storøy er veileder i Vedanta og formidler dyp, tidløs visdom gjennom nettstedet Fullstendig Visdom, via bøker, veiledning, podkast, lydfiler og videoer. Han inspirerer gjennom verk som Kjærlighetens Yoga – Fruktene av selvkunnskap, der han utforsker hengivenhet som nøkkel til indre frihet – basert på Narada Bhakti Sutra-tradisjonen. Ifølge ham er kjærlighet ikke noe man skaper eller finner i andre; det er en inneboende dimensjon av vår eksistens.
Gjennom boka Bhagavad Gitas Visjon bringer han frem innsikter fra Vedanta om virkelighetens natur og menneskets innerste vesen – en reise mot selvinnsikt og enhetsforståelse.
Storøy engasjerer seg også prinsipielt for verdier, holdninger og hengivenhet, tett knyttet til en dyp forståelse av naturens essens og virkelighetens sanne natur. Gjennom bloggen og podkasten Visdomspodden tar han opp temaer som bevissthet, ikke-dualitet, fri vilje og enhetsvisjon – og undersøker hvordan virkeligheten og vår plass i den kan forstås og leves ut med større innsikt.
Et annet område han brenner for, er kampen mot desinformasjon og viktigheten av å fremme demokratiske prinsipper. Han ser på klarhet, sannhet og evnen til å gjennomskue falske narrativer som en essensiell del av menneskelig modning og et sunt samfunn. For ham handler dette om å forene indre selvkunnskap med ytre samfunnsansvar.
David Storøy kombinerer dermed filosofisk dybde og spirituell refleksjon med et tydelig samfunnsengasjement. Hans arbeid viser hvordan eldgamle vediske perspektiver kan ha direkte relevans i vår tid – både for personlig utvikling og for å møte de store utfordringene verden står overfor. Gjennom ord, dialog og praksis minner han oss om at virkelig forandring begynner med innsikt, hengivenhet og en klar forståelse av hvem vi dypest sett er.
—
🕉️ Kjærlighetens yoga og verdier – En Vedanta-basert analyse
Lydfil – Buzzsprout
I Kjærlighetens Yoga – Fruktene av selvkunnskap tas leseren med på en indre reise der verdier ikke er noe vi legger utenpå oss selv, men snarere noe som vokser frem i takt med forståelsen av vår iboende natur. Boken tar utgangspunkt i Narada Bhakti Sutra og forener dette med visjonen til Advaita Vedanta. Dette gir en dyp og eksistensiell tilnærming til verdibegrepet, der det ikke handler om moralsk plikt eller sosial norm, men om indre modning, klarhet og frigjøring.
🌱 1. Verdier som uttrykk for selvkunnskap
I Vedanta er selvet (ātman) helhetlig, uforanderlig og grenseløst. Når vi handler i samsvar med vår sanne natur – som kjærlighet og bevissthet – blomstrer naturlige verdier frem. I denne konteksten er verdier ikke pålagte regler, men uttrykk for et liv i harmoni med virkeligheten. Et sentralt poeng i boken er at “selvkunnskap gir naturlig hengivenhet”, og at denne hengivenheten uttrykkes i verdier som tålmodighet, enkelhet, tillit, aksept og kjærlighet .
Disse verdiene oppstår ikke fra idealisme, men som en frukt av innsikt. Når individet erkjenner at det allerede er helt og komplett – som grenseløs bevissthet – faller mange av de indre konfliktene som tidligere drev verdikamp og moralsk strev bort.
❤️ 2. Bhakti og kjærlighetsbaserte verdier
Bhakti – hengivenhet – står sentralt i boken, og utgjør rammen for hvordan verdier praktiseres og leves. Kjærlighet i bhakti-tradisjonen er ikke sentimental eller emosjonell, men en erkjennelse av det hellige i alt. Når et menneske ser Gud i alt – og alt i Gud – utvikles verdier som respekt, ydmykhet, tjeneste og medfølelse på en naturlig måte.
I teksten presiseres det at den vise hengivne ikke trenger moralske retningslinjer, fordi kjærligheten i seg selv er tilstrekkelig rettesnor. Dette minner om Jesu budskap om kjærligheten som oppfyllelse av loven. Men i Kjærlighetens Yoga er dette forankret i innsikt, ikke i blind lydighet: «Den som virkelig har forstått, trenger ingen annen rettesnor enn kjærlighetens klarhet.»
🌀 3. Verdier og opphevelse av dualitet
Et av de dypeste aspektene ved boken er hvordan verdier i tradisjonell forstand ofte bygger på en dualitet mellom godt og ondt, rett og galt, ønskelig og uønsket. Vedanta peker på at denne dualiteten i seg selv er en del av det relative (mithyā), og at verdier som virkelig frigjør må være forankret i ikke-dualistisk forståelse (advaita). Med andre ord: ekte verdier oppstår når vi ser oss selv i alt og alt i oss – ikke som adskilte aktører i et moralsk spill, men som uttrykk for én og samme bevissthet.
Dette perspektivet avvæpner selvgodhet og moralsk overlegenhet. Det gjør at vi kan utvikle inkluderende og universelle verdier, heller enn ekskluderende idealer som skaper skyld og skam. Det er ikke snakk om å bli “bedre” mennesker, men om å se klarere hvem vi allerede er.
🔄 4. Verdier som transformativ praksis
Et viktig poeng i boken er at verdier ikke er statiske egenskaper man enten har eller ikke har – de er prosesser og praksiser som modnes over tid. I lys av selvkunnskap og hengivenhet blir verdier levende erfaringer:
- Tålmodighet er ikke et krav, men en frukt av dypere forståelse.
- Ydmykhet er ikke selvutslettelse, men å kjenne sin plass i helheten.
- Tilgivelse er ikke en dyd, men en naturlig respons når vi ikke tar ting personlig.
Ved å møte seg selv og andre i lys av selverkjennelse, integreres verdiene i hverdagen – ikke som moralske påbud, men som spontane uttrykk for kjærlighetens nærvær .
✨ 5. Verdier kontra normer og prestasjon
Et tydelig skille i boken går mellom verdier som indre holdning og normer som ytre krav. I en kultur preget av prestasjon, status og konkurranse, forveksles ofte verdi med verdisignal: Hva vi viser utad, hva vi poster, sier og mener. Men i Kjærlighetens Yoga avdekkes dette som en overfladisk måte å søke aksept på. Ekte verdier forankres ikke i andres blikk, men i kjennskap til det dypeste i oss selv.
Dette gir også en radikal frihet: verdiene våre trenger ikke bekreftes av et samfunnssystem eller kulturell konsensus. De kan vokse uavhengig av motstand, og noen ganger i kontrast til omgivelsene. Å leve med ikke-vold, sannferdighet og enkelhet i et materialistisk samfunn kan være krevende – men det er nettopp her kjærlighetens verdier får sin styrke.
💬 6. Kjærlighet som rotverdi
Alt i alt kan man si at Kjærlighetens Yoga presenterer kjærlighet som den overordnede verdien, hvorfra alle andre strømmer. Kjærlighet er ikke bare en følelse eller relasjon – det er selve vår natur. Når vi erkjenner dette, oppstår en verdibasert livsstil som ikke er påtvunget, men som spirer innenfra. Boken refererer stadig til dette som «fruktene av selvkunnskap» – fordi disse verdiene ikke er noe man streber etter, men noe man høster når innsikten modnes.
🪷 Avslutning – verdier som vei og frukt
Verdirevolusjonen i Kjærlighetens Yoga er en indre revolusjon. Den handler ikke om å forkaste samfunnets verdier og bygge nye fra ideologi – men om å oppdage at de mest bærekraftige og sanne verdiene er de som allerede ligger latent i hjertet. Vedanta viser at vi ikke trenger å skape oss selv fra grunnen – vi trenger å oppdage hvem vi alltid har vært.
Verdiene i boken er derfor ikke mål – de er veier og virkeligheter. De uttrykker liv i harmoni med en virkelighet hvor alt er ett. Når kjærlighetens yoga praktiseres, modnes vi inn i verdier som gir livsmening – ikke som plikt, men som naturlig respons.
Her står det mer om verdier og som du kan lytte til lydfiler i boka Kjærlighetens Yoga – Fruktene av selvkunnskap:
63, 64.”Ikke jag etter penger eller søk underholdning i sex. Ikke kompromitter dine verdier, og ikke la deg rive med i krangel. Gi slipp på falsk stolthet, hykleri og andre laster.”
Lydfil –Buzzsprout
En av de viktigste kvalifikasjonene for selvgranskning er kontroll over sansene, for de er portene til verden – en verden som stadig forsøker å invadere sinnet. Når sansene blir urolige, mister sinnet sin ro og evnen til å skjelne. Sinnet må derfor beskyttes mot verdslige distraksjoner, hvor de mest dominerende ofte er sex og penger. En hengiven må kunne trekke sansene tilbake fra fristelser, “som en skilpadde trekker sine lemmer inn i sitt skall ved fare.” Hvis dette ikke mestrer, vil ikke selvkunnskap slå rot.
Men verset sier ikke at du må leve i sølibat eller kun ha samleie for reproduksjonens skyld. Det advarer bare mot å bruke sex som en kilde til underholdning. Sex er en vakker måte å uttrykke dyp kjærlighet på, men når det reduseres til et tidsfordriv, avslører det en tomhet – et tegn på at du ikke finner livets naturlige spenning og dybde. Livet i seg selv bør være en uendelig kilde til inspirasjon og utforskning, for du er på den største reisen et menneske kan oppleve. Hvis du stadig søker ekstern stimulans for å fylle et indre tomrom, er det ikke verden som er kjedelig – det er du som mangler fantasi.
“Hvis du dveler ved sanseobjekter, vil en lengsel etter dem oppstå. Fra lengselen fødes begjæret. Når begjæret vokser, vil sinne uunngåelig følge. Sinne fører til vrangforestillinger, og disse får deg til å miste forståelsen av livets sanne mening. Når du mister forståelsen for hvorfor du er her, forsvinner objektiviteten, og uten den dør sjelen.”
– Bhagavad Gita 2.62-63
En hengiven må være bevisst på hva han ser og hører. Hvis du ikke filtrerer inntrykkene dine, vil verden fylle sinnet ditt med tanker som svekker din evne til selvgranskning – tanker om lyst, sinne, grådighet og vrangforestilling. Mediene speiler samfunnets verdier, og samfunnet er først og fremst opptatt av rikdom og nytelse. Derfor bør ikke mediene betraktes som en venn på den åndelige veien. Sex selger, og frykt er valutaen i medienes rike.
Denne påminnelsen handler ikke om å forkaste seksualitet eller materiell trygghet, men om å være bevisst hvor du retter din oppmerksomhet. Et visdomsord sier:
“Det er sjelden at en fattig mann verdsetter visdommens verdi. Og det er enda sjeldnere at en vis mann verdsetter rikdommens verdi.” Penger er en praktisk nødvendighet i det jordiske livet, men et overdrevent fokus på dem kan være ødeleggende for den åndelige utviklingen. Den sanne rikdommen ligger i forståelsen av hva som gir varig fred og frihet.
Betydningen av verdier
Verset, slik jeg har tilpasset det, antyder egentlig at man bør unngå omgang med “ateister”, som Vedanta definerer som mennesker uinteresserte i frihet – eller de som er villige til å gi avkall på sine verdier for verdslige mål som sex, penger, makt eller berømmelse. Til syvende og sist bør vi heller ikke bruke tid på å gruble over dem som misliker oss, for slike tanker avler sinne og uro. Samtidig må vi være årvåkne overfor de verdiene som undergraver indre granskning, og aktivt kultivere de som fremmer den.
I det sekstende kapittelet av Bhagavad Gita nevnes en rekke verdier som enten støtter eller hindrer den åndelige veien.
Disse verdiene nevnt nedenfor bygger på flere av de grunnleggende prinsippene som Vedānta-læreren Swami Dayananda presenterte i sin bok Value of Values – Verdi av verdiene, som kom ut for noen år siden.
The Value of Values (Public Talks Book 5) – Kindle edition by Saraswati, Swami Dayananda. Religion & Spirituality Kindle eBooks @ Amazon.com.
Verdier:
1) Stolthet, forfengelighet, innbilskhet og selvforherligelse
Lydfil – Buzzsprout
Løsningen – en undersøkelse av Isvara
2) Skinnhellighet og overdreven oppførsel
Lydfil – Buzzsprout
3) Ikke-skade
Lydfil – Buzzsprout
4) Tilpasning og imøtekommenhet
Lydfil – Buzzsprout
Vil du være en helgen?
5/6) Oppriktighet, sannferdighet og å tjene læreren
Lydfil – Buzzsprout
7) Renhet
Lydfil – Buzzsprout
8) Sjalusi og misunnelse
Lydfil – Buzzsprout
9) Stødighet, konsekvens og utholdenhet
Lydfil – Buzzsprout
10) Mestring av sinnet
Lydfil – Buzzsprout
11/12) Uavhengighet av sanseobjekter og gi avkall på
Lydfil – Buzzsprout
13) Fravær av egoisme
Lydfil – Buzzsprout
14) Takknemlighet for tiden
Lydfil – Buzzsprout
15/16) Fravær av eierskap og å unngå overdreven tilknytning til dem man er glad i
Lydfil – Buzzsprout
17) Sinnsro i alle situasjoner
Lydfil – Buzzsprout
18) Urokkelig og ikke-dualistisk hengivenhet til Gud
Lydfil – Buzzsprout
19/20) Kjærlighet til alenetid og fravær av behov for selskap
Lydfil – Buzzsprout
21) Kontinuerlig praksis i selvkunnskap
Lydfil – Buzzsprout
22) Besluttsomhet og gjennomføring
Lydfil – Buzzsprout
23) Forsiktighet, overveielse og beherskelse
Lydfil – Buzzsprout
🌍 Universelle verdier og dharma – til det beste for helheten
Lydfil – Buzzsprout
Basert på boka Bhagavad Gitas visjon – Å se på verden som en intelligent orden
Bhagavad Gita tilbyr et radikalt annerledes perspektiv på menneskeliv, samfunn og verdier enn det som preger moderne sekulær tenkning. I stedet for å se verden som en tilfeldig eller kaotisk arena for overlevelse, ser Gita – og dermed Vedanta-tradisjonen – verden som en intelligent orden. Alt i tilværelsen, inkludert menneskelige handlinger, relasjoner og samfunnsstrukturer, er innvevd i et nettverk av formål og mening kalt dharma.
🔍 Dharma som selve grunnlaget for universell orden
I Bhagavad Gitas Visjon presiseres det at dharma ikke bare er en religiøs plikt, men uttrykk for selve strukturens intelligens i tilværelsen. Dharma er det som opprettholder helheten, det som sørger for balanse, rytme og gjensidighet. På samme måte som ild har varme som sin iboende egenskap, har mennesket et kall til å leve i samsvar med sin egenart, sine evner og det som tjener helheten. Å handle i samsvar med dharma er derfor å bidra til livets økologiske og etiske balanse .
🌱 Universelle verdier – ikke kulturavhengige
I motsetning til moralske normer som kan variere fra kultur til kultur, finnes det verdier som fremstår som universelle: ærlighet, medfølelse, rettferdighet, ikke-vold og takknemlighet. Disse er ikke tilfeldige eller subjektive, men springer ut av en dyp resonans mellom menneskets natur og dharmaen som virker i hele tilværelsen.
Boken understreker at verdiene vi bærer i oss, ikke er et resultat av sosial kondisjonering alene, men snarere reflekterer hvordan virkeligheten faktisk fungerer. Eksempelvis: hvis vi lyver, forstyrrer vi tilliten, og samhandlingen bryter sammen. Hvis vi handler med hensyn, styrkes relasjoner og stabilitet. Dette viser at dharma ikke er påtvunget utenfra, men oppstår innenfra som innsikt i hva som fremmer helhetens vel og ve .
🌀 Fra individualisme til samsvar med helheten
I moderne samfunn er det ofte individets frihet, selvrealisering og personlige ønsker som står i sentrum. Men i Gitas visjon må disse ønskene forankres i innsikt og helhet. Det betyr at vi må skille mellom dharma (det som gagner helheten) og adharma (det som undergraver den). Å leve verdibasert i Gitas forstand handler dermed ikke bare om å “følge sitt hjerte”, men om å skjelne hva som er i tråd med den større orden.
Dharma krever derfor både skjelneevne (viveka) og selvdisiplin (tapas). Det er ikke alltid lett å vite hva som er rett, men gjennom refleksjon og veiledning – slik Gita gir – blir vi i stand til å handle slik at våre handlinger tjener både det personlige og det kollektive.
🕊️ Karma Yoga – når handling blir verdibasert praksis
Gita forener teori og praksis i sin lære om karma yoga – å handle uten binding til resultatet, men i samsvar med dharma og med en indre holdning av hengivenhet. Dette gjør at universelle verdier ikke forblir idealer, men forvandles til daglige valg.
Når vi gjør det vi gjør ut fra innsikt i helheten og med holdningen «la dette gagne flere enn meg selv», da blir handlingen ikke bare et middel til personlig gevinst, men en tilbedelse av selve livets orden. I denne visjonen blir hverdagslivet hellig, og samfunnsengasjement forankres i åndelig modenhet.
✨ Helhetens vel – et nytt samfunnssyn
Bhagavad Gitas Visjon tilbyr et fundamentalt annet grunnlag for samfunnstenkning enn den vestlige tanken om individ mot samfunn. I stedet viser boken at mennesket er et uttrykk for helheten, og at vår fremste oppgave er å bidra til helhetens harmoni – ikke bare overleve eller dominere.
Dette åpner for en ny forståelse av verdibasert lederskap, politikk, økonomi og utdanning: alt må forankres i en dypere innsikt om at verdier og dharma ikke er noe vi “finner på”, men noe vi resonerer med, fordi de allerede er der – som en del av livets orden.
🔚 Konklusjon
Bhagavad Gitas Visjon viser at verdier ikke er konstruerte normer, men uttrykk for en dypere virkelighet: en intelligent, etisk og relasjonell orden. Når vi handler i samsvar med dharma, tjener vi både vårt eget beste og helhetens beste. Slik blir universelle verdier ikke bare gode idealer – de blir nødvendige betingelser for frihet, fred og fremtidig sameksistens.
Henning Jon Grini og David Storøy på Kragerø sommer 2025.
Avslutning: Når innsikt blir ansvar – og ansvar blir kjærlighet i praksis
Lydfil – Buzzsprout
Når vi ser dypere på det Dammann, Grini og Vedanta-tradisjonen alle peker mot, trer et tydelig bilde frem: Verdiendring er ikke bare et moralsk prosjekt – det er en modningsprosess. Den starter kanskje med ytre uro, global urett eller klimakrise, men går gradvis innover. Det som først var et behov for å “ta ansvar” i samfunnet, blir etter hvert et kall til å se verden – og oss selv – med nye øyne.
Dammann appellerte til vår etiske samvittighet. Han ønsket å vekke folk til å forstå at den vestlige livsstilen ikke er bærekraftig – verken for planeten eller for vår egen indre balanse. Verdirevolusjonen var et rop fra hjertet, et opprør mot likegyldigheten.
Henning Jon Grini utvider dette ved å vise at ekte samfunnsendring forutsetter en indre transformasjon. Verdier kan ikke bare læres, de må erkjennes. Gjennom nærvær, kjærlighet og stillhet modnes mennesket til å handle i tråd med noe større enn seg selv – ikke fordi det må, men fordi det ikke kan annet.
Og her gir Vedanta en dyp forankring: Det finnes en intelligent orden – Iśvara – som gjennomsyrer alt. Når vi forstår at vi ikke er isolerte vesener i et kaldt univers, men del av en sammenhengende helhet, blir verdier ikke lenger påbud, men naturlige uttrykk for virkelighetens rytme. Dette er dharma: det som gagner helheten og uttrykker kjærlighetens intelligens.
🔄 Fra plikt til glede
Mange ser verdier som noe tungt og krevende – “jeg burde være mer tålmodig, mer ydmyk, mer medfølende…” Men i lys av innsikt, blir verdier ikke lenger en byrde. De blir en glede. Når du ser at alt du møter er en del av én helhet, én virkelighet, da oppstår ikke-vold, takknemlighet, ærlighet og ansvar spontant. Du trenger ikke lenger kjempe for å være et “godt menneske” – du handler i samsvar med selvet.
Dette er ikke å trekke seg tilbake fra verden, men tvert imot: å tre inn i den med klarhet og medfølelse. Å være verdibasert i vår tid er kanskje det mest radikale vi kan gjøre – ikke i protest, men i stillhet og kjærlighet.
🌎 Veien videre – og et nytt samfunn
Hva slags samfunn vokser frem når flere mennesker lever fra et slikt sted? Et samfunn der handling ikke styres av begjær og frykt, men av innsikt og ansvarlighet. Et samfunn hvor økonomi, politikk, utdanning og teknologi ikke tjener egoet, men helheten.
Vi trenger en ny type revolusjon – ikke av sinne, men av forståelse. Ikke av makt, men av bevisst kjærlighet. Den revolusjonen starter ikke på barrikadene, men i stillheten. Den starter ikke i protest, men i tilslutning til det som allerede er sant.
🧭 Konklusjon: Å se verden som en intelligent orden
Når vi virkelig forstår at virkeligheten er en intelligent orden, oppstår det en dyp respekt – for livet, for andre, for planeten. Verdier slutter å være idealer vi prøver å oppnå og blir i stedet veivisere tilbake til det vi egentlig er: helhet, kjærlighet og nærvær.
Derfor er verdier ikke bare nødvendig i vår tid – de er svaret. Ikke som ytre moral, men som indre innsikt. Ikke som prestasjon, men som gjenspeiling av virkelighetens natur.
Verdirevolusjonen er ikke over. Den har bare så vidt begynt – og den begynner med deg.
David Storøy
David Storøy er en veileder i Vedanta og deler sin kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom på sin hjemmeside og gjennom bøkene sine.
Han trekker paralleller mellom stjernekrigheltene fra filmen og vismenn i visdomstradisjonene, og deler at han har funnet sitt hjem i Vedanta.
