Trumps Russland-koblinger: Hva vet vi egentlig?

Innledning
Donald Trump og hans forbindelser til Russland – Fakta og spekulasjoner

Donald Trumps forbindelser til Russland strekker seg over flere tiår, og har vært gjenstand for både fakta og spekulasjoner. Fra hans første besøk til Moskva på 1980-tallet til hans politiske karriere og MAGA-bevegelsens paralleller med russiske ideologier, er det mange aspekter å utforske. Hvorfor har Trump opprettholdt en konsekvent positiv holdning til Putin? I hvilken grad har russisk støtte påvirket hans forretningssuksesser og politiske karriere? Og hvordan har disse forbindelsene formet MAGA-bevegelsens ideologi og retorikk?

Er Trump til å stole på?
Meninger: Kan vi stole på Trumps USA?

Tidlige forbindelser: 1980-tallet

I 1987 besøkte Trump Moskva for første gang etter invitasjon fra den sovjetiske ambassadøren Yuri Dubinin. Dette besøket ble arrangert med hjelp fra KGB, som så potensial i å knytte bånd til den ambisiøse eiendomsutvikleren. Under besøket vurderte Trump muligheten for å bygge et luksushotell i Moskva, men prosjektet ble aldri realisert.

Forretningsforbindelser og økonomiske bånd

Gjennom 1990- og 2000-tallet fortsatte Trump å søke forretningsmuligheter i Russland. Til tross for flere forsøk på å etablere eiendomsprosjekter i Moskva, lyktes han aldri med å fullføre noen av dem. Samtidig har det blitt rapportert at russiske investorer kjøpte eiendommer i Trump-prosjekter i USA, noe som bidro til å styrke hans økonomi etter finansielle utfordringer på 1990-tallet.

Politiske forbindelser og spekulasjoner

Trumps politiske karriere har vært preget av spekulasjoner om hans forhold til Russland. Under presidentvalgkampen i 2016 ble det avdekket flere kontakter mellom hans kampanjeteam og russiske tjenestemenn. Senatskomiteens rapport fra 2020 konkluderte med at det var betydelige bånd mellom Trumps kampanje og Russland, spesielt gjennom hans daværende kampanjeleder Paul Manafort og hans forbindelser til russiske etterretningsoffiserer.

MAGA-bevegelsen og ideologiske paralleller

«Make America Great Again» (MAGA)-bevegelsen, som oppsto rundt Trumps presidentkampanje, har vist visse ideologiske likheter med russisk nasjonalisme under Vladimir Putin. Begge bevegelsene vektlegger tradisjonelle verdier, nasjonal suverenitet og en skepsis til globalisme. Noen fraksjoner innen MAGA-bevegelsen, som de såkalte «MAGA-kommunistene», kombinerer antiimperialistiske holdninger med støtte til autoritære ledere som Putin, til tross for tilsynelatende ideologiske motsetninger.

Spørsmål som gjenstår

Til tross for omfattende undersøkelser og rapporter, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål om omfanget og naturen av Trumps forbindelser til Russland. Disse spørsmålene fortsetter å være gjenstand for debatt og forskning, og kaster lys over de komplekse og ofte kontroversielle båndene mellom Donald Trump og Russland.

Kilder og videre lesing:

1. Påstander om at KGB rekrutterte Donald Trump i 1987

I 1987 besøkte Donald Trump Moskva for første gang, angivelig for å diskutere muligheten for å bygge et luksushotell. Ifølge journalisten Luke Harding ble denne turen sannsynligvis arrangert av KGB som en del av en lengre strategi for å kultivere Trump som en potensiell ressurs. Harding hevder at KGB identifiserte Trump som en person som var mottakelig for smiger og potensielt kunne påvirkes. Etter hjemkomsten fra Moskva tok Trump ut helsides annonser i store amerikanske aviser der han kritiserte USAs utenrikspolitikk, noe som samsvarte med sovjetiske interesser på den tiden.

2. En russisk forretningsmanns rolle i Saudi-Arabia i 2008 og som fredsmekler i Russland-Ukraina-konflikten i 2025

Kirill Dmitriev, leder av Russlands suverene formuesfond, har spilt en betydelig rolle i å styrke økonomiske bånd mellom Russland og Saudi-Arabia. I 2016 var han sentral i å forhandle frem OPEC+-avtalen mellom Russland og Saudi-Arabia for å stabilisere oljeprisene. I februar 2025 deltok Dmitriev i samtaler med en amerikansk delegasjon i Saudi-Arabia, ledet av utenriksminister Marco Rubio, for å diskutere mulige løsninger på konflikten mellom Russland og Ukraina.

3. Påstander om russisk hjelp til Trump under valget i 2016

Det er omfattende dokumentasjon på at Russland forsøkte å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016 til fordel for Donald Trump. Ifølge Mueller-rapporten gjennomførte russiske aktører en rekke operasjoner, inkludert hacking av e-poster fra Det demokratiske partiet og en desinformasjonskampanje på sosiale medier, med mål om å skade Hillary Clintons kandidatur og fremme Trumps.

Kilder

Wikipedia: Steele-rapporten om russisk innblanding i 2016-valget

—
Roger Stones forbindelser til Russland og hans rolle i valget i 2016

Roger Stone, en mangeårig politisk rådgiver for Donald Trump, hadde flere forbindelser til Russland og aktører knyttet til russisk etterretning under presidentvalget i 2016. Han kommuniserte med «Guccifer 2.0», en hackerpersona antatt å være en front for russisk etterretning, som hevdet ansvar for hackingen av Democratic National Committee (DNC). Stone erkjente å ha hatt kontakt med denne enheten, men avviste at det var noe upassende i kommunikasjonen.

I tillegg hevdet Stone å ha hatt en indirekte forbindelse til WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange under kampanjen. Han indikerte at han hadde forhåndskunnskap om kommende lekkasjer av e-poster som kunne skade Hillary Clintons kampanje. For eksempel skrev han på Twitter: «Det vil snart være Podestas tur i tønnen», kort tid før WikiLeaks publiserte John Podestas e-poster. Stone benektet imidlertid å ha hatt direkte kontakt med Assange eller å ha hatt forhåndskunnskap om spesifikke lekkasjer.

I januar 2019 ble Stone arrestert og siktet for blant annet å ha løyet til Kongressen, hindret en offisiell etterforskning og påvirket vitner i forbindelse med etterforskningen av russisk innblanding i valget i 2016. Han ble funnet skyldig på alle punkter i november 2019. I juli 2020 benådet president Trump Stone, noe som opphevet hans fengselsstraff.

Disse hendelsene indikerer at Stone hadde flere forbindelser til russiske aktører og var involvert i aktiviteter relatert til lekkasjer av informasjon som potensielt kunne påvirke utfallet av presidentvalget i 2016.

Kilder

—

Trumps benådning av Roger Stone og hans forbindelse til Russland

Roger Stone, en mangeårig alliert og rådgiver for Donald Trump, ble i 2019 dømt for blant annet å ha løyet til Kongressen, hindret en offisiell etterforskning og påvirket vitner. Dommen var et resultat av spesialetterforsker Robert Muellers granskning av russisk innblanding i presidentvalget i 2016.

Hva ble Roger Stone dømt for?

Stone ble funnet skyldig på syv punkter:

Løgn til Kongressen om hans kommunikasjon med WikiLeaks og mellomledd som hadde kontakt med Julian Assange.
Forsøk på å hindre Kongressens etterforskning av Russlands innblanding i valget.
Vitnepåvirkning, hvor han truet et vitne for å hindre dem i å samarbeide med etterforskningen.

Mueller-rapporten viste at Stone hadde vært en kanal mellom Trump-kampanjen og WikiLeaks, som publiserte e-poster stjålet av russiske hackere fra Demokratenes nasjonale komité (DNC). Han hadde også kontakt med «Guccifer 2.0», en figur knyttet til russisk etterretning.

Trumps benådning av Stone

I februar 2020 ble Stone dømt til 40 måneder i fengsel, men Trump hintet tidlig om at han ville gripe inn. Den 10. juli 2020 benådet Trump Stone fullstendig, bare dager før han skulle starte soningen. Trump forsvarte avgjørelsen med påstanden om at Stone hadde vært offer for en «heksejakt» og at han ble urettferdig behandlet av rettssystemet.

Hvorfor var benådningen kontroversiell?

Stone dekket over for Trump
Han nektet å vitne mot Trump og løy for Kongressen for å beskytte ham. Trump roste ham for dette offentlig og ga indirekte signaler om at han ville bli belønnet for sin lojalitet.
Direkte kobling til russisk etterretning
Stone var en av få i Trump-kretsen som hadde direkte kommunikasjon med aktører involvert i lekkasjene av Demokratenes e-poster, en nøkkelkomponent i Russlands forsøk på å hjelpe Trump i 2016-valget.
Undermining av rettssystemet
Trumps benådning ble sett på som en bruk av presidentmakten for å beskytte en nær alliert og unngå videre granskning av egen kampanjes rolle i valget.

Konklusjon

Trumps benådning av Roger Stone var en svært politisk og kontroversiell handling. Stone hadde forbindelser til russiske aktører og WikiLeaks under valget i 2016 og ble dømt for å ha dekket over informasjon som kunne vært skadelig for Trump. Ved å benåde ham, sørget Trump for at en av hans mest lojale støttespillere unngikk fengselsstraff og potensielt å avsløre mer informasjon om Trumps forbindelser til Russland.

Kilder

The Guardian: Why did Trump pardon Roger Stone?
CNN: Roger Stone convicted of lying to Congress
New York Times: Trump Commutes Sentence of Roger Stone in Case He Long Denounced

Det har vært spekulasjoner om at Donald Trump ble rekruttert av KGB under sitt besøk i Moskva i 1987. Disse påstandene stammer fra ulike kilder, inkludert tidligere KGB-agenter og journalister som har undersøkt Trumps forbindelser til Russland. Imidlertid er det viktig å merke seg at slike påstander ofte er basert på anonyme kilder eller mangelfull dokumentasjon, og det finnes ingen offentlig tilgjengelige bevis som bekrefter at Trump ble rekruttert av KGB eller hadde kodenavnet «Krasnov».

Alnur Musayev, tidligere sjef for KGB i Kasakhstan, har blitt sitert i enkelte rapporter der han hevder at KGBs 6. avdeling, som hadde ansvar for å rekruttere spioner blant kapitalistiske forretningsmenn, forsøkte å rekruttere Trump under hans Moskva-besøk i 1987. Det er imidlertid uklart hvorvidt disse uttalelsene er autentiske, og det er begrenset med informasjon tilgjengelig om Musayevs påståtte kommentarer.

Journalisten Luke Harding har i sin bok «Collusion: Secret Meetings, Dirty Money, and How Russia Helped Donald Trump Win» diskutert Trumps første Moskva-besøk og spekulasjonene rundt KGBs interesse for ham. Harding antyder at KGB kan ha sett på Trump som en potensiell ressurs, men han presenterer ingen definitive bevis for at en rekruttering faktisk fant sted

Det er viktig å behandle slike påstander med forsiktighet, da de ofte er basert på spekulasjoner og mangler solid dokumentasjon. Uten konkrete bevis forblir disse ryktene nettopp det – rykter.

Roy Cohns innflytelse på Donald Trump og hans forbindelser til mafiaen

Roy Cohn var en amerikansk advokat kjent for sin aggressive og kompromissløse stil, og han spilte en betydelig rolle i å forme Donald Trumps tilnærming til forretninger og offentlig liv. Cohns innflytelse på Trump var dyp, og han lærte ham taktikker som å aldri innrømme feil, alltid gå til motangrep og å bruke media til sin fordel. Disse strategiene har blitt kjennetegnende for Trumps offentlige personlighet.

Trump møtte Cohn på 1970-tallet, da han og hans far Fred Trump ble saksøkt av det amerikanske justisdepartementet for diskriminering mot afroamerikanske leietakere. Cohn anbefalte Trump å svare på søksmålet med å saksøke staten tilbake, en strategi som gjorde Trump kjent for sin konfronterende tilnærming til juridiske konflikter.

Cohn var også kjent for sine forbindelser til organiserte kriminelle miljøer i New York. Han representerte flere prominente mafiafigurer, inkludert Tony Salerno og John Gotti, og fungerte som en «fikser» som brukte sine juridiske og politiske kontakter for å beskytte sine klienter og fremme deres interesser. Cohn hjalp Trump med å navigere i eiendomsbransjen i New York, der mafiaen hadde stor innflytelse over fagforeninger og byggeprosjekter.

Selv om Cohn hadde sterke bånd til amerikansk organisert kriminalitet, er det begrenset dokumentasjon som knytter ham direkte til russiske aktører eller interesser i løpet av hans levetid. Imidlertid var Cohns metoder og forbindelser en viktig del av Trumps tidlige karriere, og mange av de taktikkene Trump senere brukte som president – inkludert angrep på media, rettslige motangrep og lojalitetskrav – kan spores tilbake til Cohns innflytelse.

Kilder

YouTube: Real Attorney Breaks Down Roy Cohn, Vicious Mob & Celebrity Lawyer

Anmeldelse: «The Apprentice» – Filmpolitiet

—
Har Vladimir Putin kompromitterende informasjon om Donald Trump?

Det har vært vedvarende spekulasjoner om hvorvidt Vladimir Putin besitter kompromitterende informasjon, kjent som «kompromat», om tidligere president Donald Trump. Disse spekulasjonene stammer fra flere hendelser og rapporter, men konkrete bevis har ikke blitt offentliggjort.

Steele-rapporten og påstander om kompromat

I 2017 ble den såkalte Steele-rapporten publisert, utarbeidet av den tidligere britiske etterretningsoffiseren Christopher Steele. Rapporten inneholdt påstander om at russiske myndigheter hadde samlet kompromitterende materiale om Trump, inkludert påstander om upassende oppførsel under et besøk i Moskva i 2013. Trump har avvist disse påstandene som falske, og rapportens innhold har ikke blitt verifisert.

Kreml-dokumenter og russisk støtte til Trump

I 2021 rapporterte The Guardian om lekkede dokumenter fra Kreml som angivelig viste at Putin personlig godkjente en operasjon i 2016 for å støtte Trumps presidentkampanje. Disse dokumentene hevdet også at Russland hadde kompromitterende materiale om Trump fra tidligere besøk i landet. Russiske myndigheter har avvist disse påstandene som «pulp fiction.»

Mueller-rapporten og Senatets etterforskning

Spesialetterforsker Robert Muellers rapport fra 2019 konkluderte med at Russland gjennomførte en «omfattende og systematisk» innblanding i 2016-valget, men fant ingen bevis for at Trumps kampanje konspirerte med den russiske regjeringen. Senatets etterretningskomité publiserte i 2020 en rapport som støttet disse funnene, men bemerket at Trumps kampanje hadde flere forbindelser til russiske aktører.

Putins benektelser

Under et toppmøte i Helsinki i 2018 benektet Putin å ha kompromitterende informasjon om Trump, og kalte slike påstander for «nonsens.» Til tross for disse benektelsene, fortsetter spekulasjonene på grunn av Trumps ofte positive holdning til Putin og Russland.

Konklusjon

Selv om det finnes flere rapporter og påstander om at Putin kan ha kompromitterende informasjon om Trump, har ingen konkrete bevis blitt offentliggjort for å bekrefte disse påstandene. Både Trump og Putin har benektet eksistensen av slikt materiale, og uten håndfaste bevis forblir dette spekulasjoner.

Kilder:

—
Hvorfor er Donald Trump Russland-vennlig i Ukraina-krigen?

Donald Trumps Russland-vennlige holdning i Ukraina-krigen kan tilskrives flere faktorer, inkludert hans ønske om å forbedre forholdet til Russland, hans kritikk av Ukrainas lederskap, og hans fokus på amerikanske interesser.

Forbedring av forholdet til Russland

Trump har lenge uttrykt et ønske om å forbedre forholdet mellom USA og Russland. I februar 2025 initierte han forhandlinger med Russland for å få slutt på krigen i Ukraina, uten å involvere Ukraina eller europeiske allierte i de innledende samtalene. Denne tilnærmingen har blitt tolket som en vilje til å prioritere direkte dialog med Russland, muligens på bekostning av Ukrainas suverenitet og europeisk sikkerhet.

Kritikk av Ukrainas lederskap

Trump har også vært kritisk til Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj. Han har blant annet kalt Zelenskyj en «diktator uten valg» og hevdet at Ukraina ikke har gjennomført nødvendige reformer eller valgprosesser. Disse uttalelsene speiler ofte narrativer fremmet av Kreml og kan bidra til å undergrave internasjonal støtte til Ukraina.

Fokus på amerikanske interesser

Trump har knyttet amerikansk støtte til Ukraina til økonomiske fordeler for USA. I februar 2025 foreslo hans administrasjon at USA skulle få eierskap til halvparten av Ukrainas mineral- og oljeressurser som «betaling» for amerikansk støtte. Dette forslaget ble avvist av Ukraina, da det ikke inkluderte sikkerhetsgarantier mot russisk aggresjon. Denne tilnærmingen reflekterer Trumps fokus på å sikre direkte fordeler for USA i bytte mot internasjonal assistanse.

Konklusjon

Trumps Russland-vennlige holdning i Ukraina-krigen ser ut til å være drevet av et ønske om å forbedre forholdet til Russland, kritikk av Ukrainas lederskap, og en prioritering av amerikanske økonomiske interesser. Denne tilnærmingen har skapt bekymring blant europeiske allierte og innenlandske kritikere, som frykter at det kan undergrave Ukrainas suverenitet og stabiliteten i regionen.

Kilder:

Welt: „Die Ukraine ist bereit» – Selenskyj stellt USA Rohstoffabkommen in Aussicht

Donald Trump og MAGA-bevegelsen deler flere filosofier, holdninger og verdier med Vladimir Putin og det russiske lederskapet. Disse fellestrekkene manifesterer seg i autoritære tendenser, nasjonalisme, skepsis til internasjonale institusjoner, og en felles tro på visse konspirasjonsteorier.

Autoritære tendenser

Både Trump og Putin har vist en forkjærlighet for sterke, sentraliserte maktstrukturer. Under Trumps administrasjon ble det observert en økende konsolidering av makt, forsøk på å undergrave uavhengige institusjoner, og en tendens til å omgi seg med lojale støttespillere. Denne styringsstilen speiler Putins autoritære tilnærming i Russland, hvor makten er sterkt sentralisert og opposisjon ofte undertrykkes. Denne parallellen har ført til bekymringer om en «Putinisering» av amerikansk politikk under Trump.

Nasjonalisme og suverenitet

Trump og MAGA-bevegelsen fremmer en form for nasjonalisme som prioriterer nasjonal suverenitet og interesser over internasjonalt samarbeid. Trumps «America First»-politikk fokuserte på å beskytte amerikanske interesser, ofte på bekostning av internasjonale allianser og avtaler. Tilsvarende har Putin promotert en russisk nasjonalisme som søker å gjenopprette Russlands innflytelse og prestisje på verdensscenen. Begge lederne har brukt nasjonalistisk retorikk for å styrke intern støtte og legitimere sine politiske agendaer.

Skepsis til internasjonale institusjoner

Både Trump og Putin har uttrykt mistillit til internasjonale institusjoner og avtaler. Trump trakk USA ut av flere internasjonale avtaler og organisasjoner, med begrunnelsen om at de ikke tjente amerikanske interesser. Putin har på sin side kritisert vestlige institusjoner som NATO og EU, og anklaget dem for å undergrave russisk suverenitet. Denne felles skepsisen har ført til en tilnærming mellom de to lederne og deres respektive støttespillere.

Felles konspirasjonsteorier

Trump, MAGA-bevegelsen og det russiske lederskapet har også fremmet eller støttet ulike konspirasjonsteorier som tjener deres politiske formål:

Valgfusk: Trump har gjentatte ganger hevdet, uten bevis, at det forekom omfattende valgfusk i det amerikanske presidentvalget i 2020. Denne retorikken ligner på Putins påstander om utenlandsk innblanding i russiske valg, der han ofte beskylder vestlige nasjoner for å forsøke å destabilisere Russland.
Dypstaten: MAGA-bevegelsen har promotert ideen om en «dypstat» – en hemmelig kabal innenfor regjeringen som arbeider mot presidentens interesser. Tilsvarende har Putin advart om interne fiender og «femtekolonnister» som angivelig samarbeider med utenlandske aktører for å undergrave russisk suverenitet.
Globalisme som trussel: Både Trump og Putin har fremstilt globalisme som en trussel mot nasjonal identitet og suverenitet. De hevder at internasjonale eliter søker å svekke nasjonalstatenes makt, noe som resonerer med deres respektive støttespillere.

Konklusjon

Gjennom autoritære tendenser, nasjonalisme, skepsis til internasjonale institusjoner og felles konspirasjonsteorier, deler Donald Trump, MAGA-bevegelsen og Vladimir Putin flere filosofier og verdier. Disse fellestrekkene har bidratt til en ideologisk tilnærming mellom de to lederne og deres bevegelser, noe som har betydelige implikasjoner for både innenrikspolitikk og internasjonale relasjoner.

Kilder:

—

KGB og Trump: Hvordan Russland kan ha påvirket en amerikansk president

I en artikkel fra The Guardian, publisert 29. januar 2021 (https://www.theguardian.com/us-news/2021/jan/29/trump-russia-asset-claims-former-kgb-spy-new-book), diskuteres påstandene fra tidligere KGB-spion Yuri Shvets om at Russland har dyrket Donald Trump som en eiendel i over 40 år.

Shvets, som var en kilde for journalisten Craig Unger i hans bok American Kompromat, sammenligner Trumps forhold til Russland med Cambridge Five, en gruppe britiske spioner som arbeidet for Sovjetunionen. Ifølge Shvets begynte KGB å identifisere Trump som en potensiell eiendel allerede i 1980, med forretningsmannen Semyon Kislin som en «spotter agent».

Noen av Trumps første forbindelser til den kommunistiske blokken går tilbake til 1977, da han giftet seg med sin første kone, Ivana Trump, som kom fra daværende Tsjekkoslovakia. Ifølge rapporter skal den tsjekkoslovakiske etterretningstjenesten ha fulgt nøye med på Trump gjennom Ivana og sendt informasjon videre til KGB.

Videre hevder Shvets at Trumps besøk til Moskva i 1987 ble arrangert av KGB, og at Trump etter hjemkomsten publiserte avisannonser som kritiserte USAs allierte og NATO – noe som ifølge Shvets var et resultat av KGBs påvirkning.

Shvets og Unger peker også på Trumps presidentkampanje i 2016, hvor Russland skal ha støttet ham gjennom informasjonsoperasjoner og mulige forbindelser mellom hans kampanjeteam og russiske interesser. De mener at Russland ikke nødvendigvis trengte kompromitterende materiale (kompromat) på Trump, fordi han allerede var så påvirket av deres propaganda og strategiske påvirkning gjennom flere tiår.

Disse påstandene gir et nytt perspektiv på Trumps forbindelser til Russland og reiser spørsmål om hans lojalitet og motivasjoner gjennom hele hans karriere.

Mer info – ‘Trump Recruited as Moscow Asset,’ Says Ex-KGB Spy Chief

—
Frykt og hatretorikk gir næring til fascisme: MAGA og kultlignende bevegelse: Hva de har til felles

MAGA-bevegelsen, kjent gjennom slagordet «Make America Great Again», beskrives i dokumentet som en kultlignende bevegelse preget av sterk støtte til tidligere president Donald Trump, nasjonalisme, populisme, og konservativ politikk. Dokumentet fremhever kjennetegn ved MAGA-bevegelsen som inkluderer lojalitet mot Trump, mistillit til mainstream media, tro på konspirasjonsteorier som QAnon, nasjonalisme og skepsis mot globalisme, samt sterk motstand mot innvandring.

Donald Trump kritiseres spesielt for sin autoritære lederstil, angrep på pressefriheten, og polariserende retorikk som ofte fremmer splittelse og mistillit i samfunnet. Denne retorikken og praksisen trekkes frem som næring til fascistiske tendenser. Dokumentet viser også til angrepet på Kongressen 6. januar 2021 som et konkret eksempel på hvordan Trumps retorikk og handlinger har truet demokratiske institusjoner og prosesser.

Videre sammenlignes MAGA-bevegelsen med andre kultlignende grupper, som Heavens Gate-kulten, med fokus på psykologiske og sosiale likheter som sterk lojalitet til karismatiske ledere, isolasjon fra samfunnet, og tro på konspirasjonsteorier. Dokumentet omtaler også JD Vance, som har blitt en fremtredende skikkelse i MAGA-bevegelsen, delvis på grunn av sin bakgrunn preget av økonomisk usikkerhet og sosial frustrasjon. Til slutt diskuterer dokumentet Russlands rolle i det amerikanske presidentvalget i 2016, der Reality Winner lekket informasjon som bekreftet russisk cyberpåvirkning, og finske Jessikka Aro avslørte russiske desinformasjonskampanjer i sosiale medier. Dokumentet berører også kontroversielle figurer som Roger Stone, som ble benådet av Trump, og Elon Musk, som har uttrykt støtte til MAGA-figurer som Trump og JD Vance. Samlet sett beskriver dokumentet MAGA-bevegelsen som en kraft med betydelige implikasjoner for demokratiet og samfunnets stabilitet.

https://x.com/jurgen_nauditt/status/1892836489500692904

Du får kjøpt boka Putins Troll – Putins troll – Russlands informasjonskrig mot den demokratiske verden | ARK Bokhandel

Utdrag fra boka Putins Troll – side 313 og 314:
«I juli 2019, mens jeg jobbet med denne boken, fikk jeg en melding fra Representantenes hus i USA. Husets utenrikskomite ville at jeg skulle vitne i en offentlig høring om Kremls desinformasjonsangrep i Europa. Underkomiteen ville spesifikt høre anbefalinger om hva USA kunne gjøre for å forsvare seg mot russisk informasjonskrigføring. Jeg sendte inn den skriftlige vitneforklaringen min og avga en muntlig forklaring den 16. juli sammen med tre andre eksperter. Høringen ble livestreamet på YouTube. Jeg fortalte om resultatene av trollundersøkelsene mine og understrekte at ingen hadde full oversikt over Kremls operasjoner mot vestlige borgere eller følgene av disse operasjonene.

Jeg foreslo flere tiltak, deriblant internasjonalt samarbeid mellom vestlige politiorganisasjoner og etterretningstjenester, og en innsats for å etterforske og avsløre trolloperasjonene for folk flest mens de foregikk – i stedet for flere år senere, når de allerede hadde påvirket folks tanker og oppførsel. Kanskje det er på tide at vi begynner å håndtere Kremls trollfabrikker og digitale desinformasjon om hva det faktisk er: kriminalitetsfabrikker og digitale overtramp, sa jeg. Disse kriminelle er ikke ute etter penger, de vil kontrollere tankene våre.

Jeg sa til komiteen at Kreml også grep forstyrrende inn i USA mellom valgene, og at når folk blir foret med desinformasjon, er det vanskelig for dem å velge hvem de skal stemme på, eller hva slags politikk de skal støtte. Kathleen Hall Jamieson fant ut i forskningen sin at de russiske troll- og cyberangrepene hadde betydelige følger for resultatene i presidentvalget i 2016. Ifølge Jamieson påvirket cyberkampanjen så mange som 80 000 stemmer i tre forskjellige stater gjennom å bygge opp polarisering og spre målrettede meldinger, noe som var akkurat nok til å dreie valget i Trumps favør.

Mot slutten av høringen svarte kongressmannen Jim Costa på forslaget mitt om å undersøke påvirkningsoperasjoner ved å si at lovendringer kunne brukes til å håndtere slike hendelser. Uken etter vitnet spesialrådgiver Robert Mueller for Kongressen. Han advarte mot det samme fenomenet som meg: -Det var ikke ett enkelt forsøk, sa Mueller om Russlands innblanding i valget. De gjør det mens vi sitter her.

Etter at jeg vitnet for Kongressen, fikk jeg mange støttende tilbakemeldinger fra Finland og andre steder i verden. Samtidig la en pro-Kreml-youtuber ut en fire timer lang video der han anklagde både meg, kongressmedlemmer og andre eksperter. Folk som kommenterte videoen påsto at jeg hadde vært påvirket på speed da jeg vitnet. Til tross for den pågående informasjonskrigen mot meg var jeg stolt over at undersøkelsene mine av russiske troll, gjort i samarbeid med mange finske statsborgere, hadde kommet seg helt til den amerikanske kongressen. «

—

Jessikka Aro er en finsk journalist kjent for sin undersøkende arbeid med russisk desinformasjon og propagandakampanjer. I 2019 skulle hun motta en pris fra det amerikanske utenriksdepartementet for sitt mot i journalistikken. Imidlertid ble prisen trukket tilbake etter at amerikanske embetsmenn ble oppmerksomme på hennes kritikk av president Donald Trump på sosiale medier. Denne hendelsen er ikke direkte knyttet til Mueller-etterforskningen eller Senatets undersøkelser av russisk innblanding i 2016-valget, men den illustrerer spenningene mellom journalister som dekker russisk påvirkning og politiske myndigheter i USA.

Mueller-etterforskningen, ledet av spesialetterforsker Robert S. Mueller III, undersøkte russisk innblanding i presidentvalget i 2016 og mulige forbindelser til Trumps kampanje. Etterforskningen konkluderte med at Russland gjennomførte en omfattende og systematisk innblanding i valget, men fant ikke tilstrekkelig bevis for at president Trump eller hans medarbeidere konspirerte med den russiske regjeringen. Spørsmålet om mulig hindring av rettsprosessen ble imidlertid ikke endelig avgjort i rapporten.

Senatets etterretningskomité gjennomførte også en egen undersøkelse og publiserte en rapport som bekreftet Russlands innblanding i 2016-valget. Rapporten beskrev Trumps kampanjes interaksjoner med russiske etterretningstjenester som en «alvorlig» kontraetterretningstrussel.

For en direkte uttalelse fra spesialetterforsker Robert S. Mueller III om etterforskningen, kan du se følgende video.

Lenker:

Det pågår en russisk informasjonskrig i Vesten, og dessverre er denne kilden blant dem som har latt seg lure:

Glenn Diesen og hans forbindelser til Russland: En kontroversiell akademiker i geopolitisk debatt

Glenn Diesen, en norsk professor i statsvitenskap og ekspert på geopolitikk, er kontroversiell hovedsakelig på grunn av sin tilsynelatende pro-russiske holdning i analyser av internasjonale forhold. Her er noen av hovedgrunnene til hvorfor han anses som kontroversiell og han har også en del artikler i den ekstra kontroversielle siden Steigan.no, som er kjent for å ha pro-russiske synsvinkler og kilder.

Glenn Diesen – steigan.no

1. Sympatisk til Russlands perspektiv

Diesen har ofte argumentert for at Vesten, spesielt NATO og USA, har en stor del av ansvaret for den spente situasjonen mellom Russland og Europa. Han har kritisert sanksjoner mot Russland og hevdet at Vesten bidrar til eskalering av konflikter, særlig etter Russlands annektering av Krim i 2014 og den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022. Dette har ført til at han blir oppfattet som en forsvarer av russiske interesser.

2. Tette bånd til russiske medier

Diesen har vært en gjenganger på russiske statskontrollerte medier som RT (Russia Today) og Sputnik, der han ofte presenterer analyser som harmonerer med Kremls narrativ. Han har også skrevet for Russia Today og har blitt brukt som en ekspertkommentator i russiske propaganda-kanaler, noe som har fått kritikere til å stille spørsmål ved hans objektivitet.

3. Kritikk av vestlige medier og politikk

Han har argumentert for at vestlige medier er sterkt anti-russiske og driver med propaganda. Han mener at vestlige akademiske og politiske institusjoner har en agenda som ikke tillater en balansert diskusjon om Russland. Dette har gjort ham populær blant dem som mener at Vesten er hyklersk i sin behandling av Russland.

4. Forholdet til Russland og akademiske forbindelser

Diesen har hatt akademiske forbindelser til russiske universiteter og forskningsinstitusjoner. Han har blant annet undervist ved Higher School of Economics i Moskva, en institusjon med nære bånd til den russiske staten. Dette har bidratt til mistanker om at han ikke er helt uavhengig i sine analyser.

5. Oppfatningen av Russland som en sivilisasjonsstat

Han har skrevet om ideen om Russland som en «sivilisasjonsstat» og mener at Russland har en legitim interesse i å beskytte sin egen kulturelle og politiske sfære mot vestlig innflytelse. Han argumenterer for at Russland ikke nødvendigvis bør presses til å bli en liberal-demokratisk stat på vestlige premisser, noe som har gjort ham populær blant dem som ønsker et mer multipolart verdensbilde.

6. Forsvar for russiske strategier

Diesen har ofte fremstilt Russlands strategier som rasjonelle svar på vestlig ekspansjon, snarere enn aggressive handlinger. For eksempel har han argumentert for at Russland invaderte Ukraina som en respons på NATOs ekspansjon og Ukrainas tilnærming til Vesten.

Konklusjon

Mens Diesen selv hevder at han tilbyr en alternativ analyse som motvekt til vestlig mainstream-tenkning, ser mange kritikere ham som en apologet for Kreml. Hans deltakelse i russiske statskontrollerte medier og hans argumentasjon i favør av russiske interesser har gjort ham til en polariserende figur i debatten om Russland og Vesten.

—

FSB sjef Karlov i sesong 5 – Le Bureau – Legendenes byrå (TV Series 2015–2020) – IMDb

I skyggen av Kreml: Realisme og fremstilling av russisk etterretning i Homeland og Le Bureau

I populære spionserier som Homeland og Le Bureau des Légendes skildres russisk etterretning ofte med en kombinasjon av realisme, kynisme og strategisk manipulasjon. Disse seriene gir et innblikk i den komplekse dynamikken mellom øst og vest, der spionasje ikke bare handler om informasjonsinnhenting, men også om psykologiske operasjoner, desinformasjon og manipulering av individer og organisasjoner.

I Homeland presenteres russisk etterretning som kalkulerende og svært dyktige operatører som effektivt bruker vestlige svakheter mot seg selv. Serien viser hvordan russiske agenter infiltrerer og manipulerer vestlige samfunn og institusjoner, gjerne ved å skape splittelse og mistillit. Russiske spioner i serien bruker ofte avansert teknologi kombinert med menneskelige svakheter for å oppnå sine mål, noe som gjenspeiler virkelige strategier kjent fra etterretningsrapporter og historiske eksempler.

Le Bureau des Légendes går enda dypere inn i dette spillet og gir et mer psykologisk realistisk bilde av spionlivet. Her følges Guillaume Debailly, kjent som «Malotru», en fransk etterretningsoffiser som havner i dype problemer med russisk etterretning. Hans opphold i Russland er preget av både fysisk og psykisk tortur, isolasjon og en konstant kamp for overlevelse og integritet. Russiske etterretningsoffiserer fremstilles som hensynsløse og effektive, men også intelligente og strategiske, der de målrettet går etter Malotrus psykologiske og emosjonelle svakheter.

Malotrus opplevelser i Russland er spesielt intense og autentisk fremstilt. Han utsettes for lange perioder med isolasjon, psykologisk manipulasjon og avhør designet for å bryte ned hans mentale forsvar. Gjennom disse episodene illustreres også hvor sofistikert og brutalt russisk etterretning kan være når det gjelder å bryte ned fanger mentalt og få dem til å samarbeide.

Samlet sett gir disse seriene et grundig innblikk i hvordan russisk etterretning opererer, med en vektlegging av både strategisk intelligens og psykologisk manipulasjon. Malotrus erfaringer viser den menneskelige prisen som betales i skyggenes verden, hvor moral og lojalitet stadig utfordres og testes.

—
Ansvarlig frihet og universelle verdier: Veien til fellesskapets beste – Fullstendig Visdom

Sammendrag av bloggen vedrørende Trump og uansvarlighet:

Ansvarlig frihet handler om å balansere individuell autonomi med moralsk og etisk ansvarlighet, noe som krever at vi handler med bevissthet om hvordan våre valg påvirker fellesskapet. Universelle verdier som sannferdighet, ikke-skade og medfølelse fungerer som fundamentet for et harmonisk samfunn, og disse verdiene understreker at ekte frihet aldri kan handle om egoistisk nytelse uten hensyn til andre. En slik egoistisk tolkning av frihet er uansvarlig og destruktiv, noe som illustreres tydelig gjennom Donald Trumps politiske og forretningsmessige praksis.

Trump har gjennom karrieren blitt kjent som en «con-man» som setter egne ønsker over lover, regler og samfunnets behov. Hans holdning til frihet er basert på personlig gevinst og makt, og han har vist liten interesse for de etiske konsekvensene av sine handlinger. Dette har blitt tydelig både i hans forretningsliv, hvor han har etterlatt seg mange økonomiske tap for andre mens han selv har sikret egne fordeler, og i politikken, der han har skapt polarisering ved å spille på følelser av frykt og frustrasjon. Trump nekter konsekvent å erkjenne feil og ansvar, noe som er kjernen i hans strategi, og som kom til uttrykk i valget i 2020 da han oppfordret til angrep på demokratiets institusjoner ved å nekte å akseptere valgresultatet.

Ansvarlig frihet, derimot, handler om å anerkjenne sammenhengen mellom handlinger og konsekvenser, og at universelle verdier fungerer som en veiviser for å sikre harmoni og balanse. Trumps eksempel er en tydelig advarsel om hva som skjer når verdier og ansvarlighet ignoreres. For å skape et bedre samfunn er det nødvendig med ledere som fremmer samarbeid, respekt og etisk bevissthet, i stedet for uansvarlighet og splittelse.

—
USA står saman med Russland i FN-resolusjonar om Ukraina – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer

Den 24. februar 2025, på treårsdagen for Russlands fullskala invasjon av Ukraina, vedtok FNs hovedforsamling en resolusjon som fordømmer invasjonen og krever at Russland umiddelbart trekker sine styrker ut av Ukraina. Resolusjonen, foreslått av Ukraina og støttet av nesten samtlige EU-land, fikk støtte fra 93 av FNs 193 medlemsland. 18 land stemte mot, inkludert USA, Russland, Belarus, Ungarn og Israel, mens 65 land avsto fra å stemme.

USA fremmet samtidig en egen resolusjon som oppfordret til en rask slutt på krigen, men unnlot å nevne Russlands aggresjon eller okkupasjon. Etter at europeiske land introduserte endringer som eksplisitt refererte til Russlands invasjon og understreket Ukrainas suverenitet, valgte USA å avstå fra å stemme på sin egen resolusjon. Denne endrede amerikanske resolusjonen mottok likevel 93 stemmer for, 8 mot og 73 avståelser.

I forbindelse med resolusjonen ble det også holdt et toppmøte i Kyiv, hvor flere europeiske og kanadiske ledere deltok for å vise solidaritet med Ukraina. USAs president Donald Trump deltok imidlertid ikke fysisk, men var kun til stede via en G7-telefonkonferanse fra Washington. Under konferansen uttrykte Trump skepsis mot Ukrainas NATO-medlemskap og foreslo i stedet en kontroversiell avtale om rettigheter til sjeldne mineraler som motytelse for videre amerikansk militær støtte. Dette har blitt sterkt kritisert og tolkes som en indikasjon på en skiftende og uansvarlig amerikansk holdning overfor Ukraina og europeiske allierte.

Trump-administrasjonens krav om at Ukraina skulle overføre rettigheter til naturressurser verdt rundt 500 milliarder dollar som betaling for militær støtte har ført til betydelige spenninger mellom USA og Ukraina. President Zelenskyj reagerte kraftig på dette kravet og uttrykte frustrasjon over USAs holdning, som fremstår mer og mer som opportunistisk og lite solidarisk i en avgjørende fase av konflikten. USAs tilnærming og direkte dialog med Russland, uten involvering av Ukraina eller europeiske land, har ytterligere forsterket inntrykket av en uansvarlig ledelse i en kritisk geopolitisk situasjon.

Samlet sett indikerer disse hendelsene en bekymringsverdig utvikling hvor USAs ledelse under Trump opptrer med en manglende ansvarlighet og solidaritet i forbindelse med krigen i Ukraina, og beveger seg farlig nærmere en posisjon som kan tolkes som å spille på lag med Russland.

Kilder:

https://www.thesun.ie/news/14771801/zelensky-trump-feud-shouting-deal

https://cadenaser.com/nacional/2025/02/24/la-asamblea-general-de-la-onu-aprueba-una-resolucion-para-condenar-la-invasion-rusa-sobre-ucrania-pero-con-la-oposicion-de-eeuu-cadena-ser

https://www.reuters.com/world/europe/europeans-win-un-clash-with-us-over-rival-ukraine-resolutions-2025-02-24

https://nypost.com/2025/02/24/us-news/trump-joins-g7-call-with-euro-leaders-as-ukraines-zelensky-requests-continued-us-backing

https://apnews.com/article/8930c01a15910a7ad8a7f7c7fac9ba3a

https://x.com/SenJohnCurtis/status/1894187410872746197

https://x.com/jasnoen/status/1894265412969169229

Steve Rosenberg on X: «In one of today’s Russian papers: “Putin and Trump are close in ideology and values. Putin is his natural ally.” #ReadingRussia https://t.co/md80zvbQ0m» / X

—
En slags mafiaboss

Rådgiver Eirik Løkke i tankesmien Civita mener avtalen langt på vei positiv, men med en sterk bismak:

– At Ukraina kom bedre ut av det enn de først opplevde gjennom at en del av kravene ble droppet, er bra for Ukraina. Men det er likevel en ganske hårreisende tilnærming fra Trump. En måte å utpresse Ukraina på, sier Løkke til VG.
Burde Ukraina ha sagt nei?

– Det er lett å sitte her og si det. Det er klart Ukraina har lyst til å legge til rette for at USA skal fortsette å være involvert i Ukraina. Min kritikk går mest på at Trump oppfører seg som en slags mafiaboss.
Diktator-uttalelse

Den siste uken har Donald Trump kommet med krasse utfall mot Zelenskyj.

Trump har blant annet kalt Ukrainas president for «en diktator» og hevdet at Zelenskyj bare har fire prosent oppslutning.
I virkeligheten har Zelenskyj 57 prosent støtte i det ukrainske folket, ifølge en anerkjent meningsmåling.
Donald Trump har også feilaktig antydet at Ukraina startet krigen, mens sannheten er at Russland gikk til fullskala invasjon – og mislyktes.

https://www.vg.no/nyheter/i/o3mRMg/usa-og-ukraina-har-blitt-enige-om-en-mineralavtale-melder-financial-times
—
«Det må være flaut å kalle seg amerikanere når ‘fredsmeklerne’ heter Trump og Vance. Ville de snakket like underdanig til Putin? 🙄🇺🇸🔻

https://www.nettavisen.no/nyheter/krangel-far-apen-kamera-du-bor-takke-ham/v/5-95-2312286″

I en nylig kommentar i VG beskriver Per Olav Ødegård et urovekkende møte i Det hvite hus mellom USAs president Donald Trump, visepresident J.D. Vance og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Under møtet anklaget Trump Zelenskyj for respektløshet, til tross for at Zelenskyj tidligere har blitt hyllet som en helt i Washington D.C. Ødegård påpeker at det var Trump som opptrådte skamløst overfor lederen for et folk som kjemper for frihet og selvstendighet.

Denne hendelsen markerer et dramatisk vendepunkt, hvor Ukraina ikke lenger kan regne med USAs støtte, men må stole på Europa. Trump uttrykte tillit til at Russlands president Vladimir Putin vil overholde en eventuell avtale, noe Ødegård stiller seg kritisk til, med henvisning til Ukrainas smertefulle historiske erfaringer.

Videre fremhever Ødegård at Trump er mer opptatt av å sikre amerikanske forretningsinteresser i Ukraina enn å støtte landets kamp for selvstendighet. Han beskriver Trumps krav om en form for krigserstatning fra offeret for aggresjon som absurd. Denne utviklingen skaper splid mellom USA og Europa og svekker Vestens samlede front mot russisk aggresjon.

Ødegård avslutter med å advare om at Trumps handlinger kan føre til en ny verdensorden der autoritære ledere som Trump og Putin styrker sin innflytelse, noe som utgjør en trussel mot demokratiske verdier globalt.

Les mer hos VG
Her koker det over: – Det var ikke med meg! – VG
—
Putins eksistensielle trussel: Hvordan NATO-utvidelsen brukes som påskudd

Russlands fremstilling av NATO-utvidelsen som en «eksistensiell trussel» er en del av landets propaganda for å rettferdiggjøre sine handlinger mot Ukraina og Vesten. Russiske myndigheter har gjentatte ganger uttrykt bekymring over NATOs ekspansjon østover, noe som har blitt brukt som et påskudd for militære intervensjoner.

Russland har verdens største arsenal av atomvåpen, og russiske ledere har ved flere anledninger antydet at de kan vurdere bruk av disse våpnene dersom de føler seg truet. Denne retorikken er ment å avskrekke Vesten fra å intervenere i konflikter som Ukraina-krigen.

I vestlige medier er det få som direkte støtter Russlands synspunkter. Imidlertid har enkelte vestlige politikere og kommentatorer uttrykt forståelse for Russlands bekymringer knyttet til NATO-utvidelsen. For eksempel har tidligere amerikansk president Donald Trump hevdet at NATOs ekspansjon var en medvirkende årsak til konflikten i Ukraina, noe som ble positivt mottatt av russiske myndigheter.

Det er viktig å merke seg at slike synspunkter er kontroversielle og ikke representerer den generelle oppfatningen i Vesten, hvor Russlands handlinger i Ukraina stort sett fordømmes som brudd på folkeretten.

Kilder:

Aftenposten Innsikt: Konfliktens historiske bakteppe

Forsvarets forum: NATO-ekspansjon og Russlands reaksjoner

Etterretningstjenesten: Russlands atomtrussel

Reuters: Russland roser Trump for å si at NATO var en hovedårsak til Ukraina-krigen

– Nato er ferdig

Donald Trump, Jonas Gahr Støre | Trumps angrep på Zelenskyj var nøye planlagt: – Vil ha nært forhold til Putin

Flom av desinformasjon om Ukraina i USA etter Trumps diktator-utspill

Donald Trump, Vladimir Putin | Putin og Trump: – Russerne føler nok de har fått godt betalt

—

Her er et sammendrag av boken American Kompromat: How the KGB Cultivated Donald Trump, and Related Tales of Sex, Greed, Power, and Treachery av Craig Unger.

Sammendrag

American Kompromat utforsker påstander om at KGB begynte å identifisere og kultivere Donald Trump som en potensiell ressurs allerede på 1980-tallet. Forfatteren Craig Unger bygger på intervjuer med tidligere etterretningsoffiserer, gjennomgang av etterforskningsdokumenter og analyser av tidligere rapporter. Han argumenterer for at Trump kan ha blitt påvirket av russisk etterretning gjennom kompromitterende materiale og forretningsforbindelser.

Boken hevder at Trumps første interaksjoner med sovjetisk etterretning startet gjennom en Manhattan-basert elektronikkbutikk eid av en sovjetisk emigrant, som også var knyttet til KGB. Trump skal ha blitt invitert til Moskva i 1987, en tur som ifølge Unger ble organisert av høytstående KGB-agenter. Formålet var å rekruttere ham som en ressurs, om enn på en uformell måte. Selv om Trump ikke nødvendigvis var klar over det, antyder boken at han kan ha blitt manipulert og utnyttet av russiske interesser.

Unger beskriver også hvordan kompromat – kompromitterende materiale – har blitt brukt som en taktikk for å oppnå innflytelse over mektige individer. Et annet sentralt tema i boken er Jeffrey Epstein, som angivelig drev en utpressingsoperasjon hvor han samlet kompromitterende informasjon om rike og innflytelsesrike personer. Boken antyder at slike operasjoner er langt mer omfattende enn offentligheten tidligere har antatt, og at de har vært brukt til å kontrollere personer i maktposisjoner.

Gjennom en rekke intervjuer med tidligere CIA-, FBI- og KGB-agenter hevder American Kompromat at russisk etterretning har brukt Trump for å fremme sine strategiske interesser. Dette inkluderer både økonomiske og politiske aspekter, som Trumps eiendomsprosjekter og hans senere politiske karriere.

Boken diskuterer også Trumps første møte med Natalia Dubinina, en kvinne med tilknytning til KGB, før hans første tur til Moskva. Dubinina arbeidet ved FN-biblioteket, en posisjon som ofte ble brukt som et dekke for KGB-operasjoner. Dette antyder at Trump kan ha hatt kontakt med sovjetisk etterretning allerede på dette tidspunktet.

Unger trekker også paralleller mellom Trumps forretningsforbindelser og den russiske oligarkklassen, som har sterke bånd til Kreml. Han argumenterer for at Trump-administrasjonens politikk har tjent russiske interesser på flere måter, spesielt når det gjelder sanksjoner og NATO-politikk.

Boken gir et bredere innblikk i hvordan etterretningstjenester opererer, spesielt når det gjelder kompromitterende informasjon. American Kompromat maler et bilde av en verden der geopolitikk, penger og etterretning smelter sammen, ofte på måter som forblir skjult for offentligheten.

Det er viktig å merke seg at bokens påstander er kontroversielle og at enkelte kritikere har stilt spørsmål ved noen av de spekulative forbindelsene som trekkes. Likevel har den fått bred dekning i media og har blitt ansett som et viktig bidrag til diskusjonen om Trumps forhold til Russland.

Lenker til boken:

Ja, American Kompromat argumenterer for at Donald Trump i flere tiår hadde økonomiske forbindelser til russiske oligarker, som indirekte hjalp ham gjennom økonomiske nedturer. Ifølge Craig Unger mottok Trump store summer fra russiske kilder, spesielt på to avgjørende tidspunkter: tidlig på 2000-tallet og i 2008.

Russiske oligarker som økonomisk redning for Trump

Tidlig 2000-tall: Russisk pengestrøm inn i Trumps eiendomsimperium

På begynnelsen av 2000-tallet var Trump sterkt presset økonomisk etter flere mislykkede investeringer, spesielt innen kasinoindustrien. Hans virksomheter hadde gått konkurs flere ganger på 1990-tallet, og amerikanske banker var i stor grad uvillige til å gi ham nye lån. På dette tidspunktet begynte store summer å strømme inn fra russiske investorer, særlig via eiendomskjøp i Trumps luksusprosjekter.

Ifølge Unger ble Trump Tower og andre eiendomsprosjekter attraktive for russiske kjøpere, som ofte var oligarker eller hadde forbindelser til organisert kriminalitet. Mange av disse eiendomskjøpene ble gjort via skallselskaper, noe som gjorde det vanskelig å spore nøyaktig hvem pengene kom fra. Et kjent eksempel er at en russisk oligark i 2004 kjøpte en Trump-leilighet i Florida for overpris, tilsynelatende uten noen kommersiell grunn.

2008: Donald Trump Jr. bekrefter russiske investeringer

I 2008, under finanskrisen, var Trump igjen i en økonomisk sårbar posisjon. Amerikanske banker var fremdeles skeptiske til å låne ham penger, men russiske kilder kom nok en gang inn i bildet. En av de mest siterte uttalelsene om dette kom fra Donald Trump Jr., som under en konferanse det året sa:

«We see a lot of money pouring in from Russia.»

Dette bekrefter at russiske investorer spilte en viktig rolle i å holde Trumps forretninger flytende. Spesielt skal oligarken Dmitry Rybolovlev ha vært en sentral aktør. I 2008 kjøpte han Trumps herskapshus i Palm Beach for 95 millioner dollar – nesten dobbelt så mye som Trump selv hadde betalt for det fire år tidligere. Kjøpet ble ansett som svært merkelig, siden Rybolovlev aldri bodde i huset og solgte det i deler senere. Dette førte til spekulasjoner om at kjøpet ikke var en reell eiendomshandel, men snarere en metode for å overføre penger til Trump.

Konklusjon

Unger hevder at disse russiske investeringene ga Trump en økonomisk redningsplanke på kritiske tidspunkter. Dette er viktig i sammenheng med påstanden om at Trump kan ha vært en uformell russisk ressurs – ikke nødvendigvis gjennom direkte samarbeid med KGB eller senere FSB, men fordi han ble økonomisk avhengig av penger fra oligarker med bånd til Kreml.

Boken antyder at denne avhengigheten kan ha påvirket Trumps senere holdning til Russland, både som forretningsmann og som president. Kritiske stemmer mener imidlertid at bevisene for en direkte russisk påvirkning er omdiskuterte, men bokens detaljerte gjennomgang gir grunnlag for en dypere refleksjon rundt Trumps økonomiske forbindelser til Russland.

For mer informasjon:

Amazon: American Kompromat
Goodreads: American Kompromat

I sin kommentar i Nettavisen belyser Eva Stenbro de potensielle konsekvensene av et nært samarbeid mellom Donald Trump og Vladimir Putin for Norge og Europa. Hun trekker frem Trumps historie som en hensynsløs forretningsmann, illustrert ved salget av en eiendom i Palm Beach i 2008 til den russiske oligarken Dmitry Rybolovlev for 95 millioner dollar, mer enn dobbelt av kjøpsprisen fire år tidligere.
Stenbro argumenterer for at Trump ikke bør analyseres gjennom tradisjonelle politiske linser, men heller som en forretningsmann som prioriterer amerikanske handelsinteresser. Hun peker på Trumps forslag om å tilby Ukraina sikkerhet i bytte mot landets mineralressurser som et eksempel på hans transaksjonelle tilnærming. Videre uttrykker hun bekymring for at et styrket samarbeid mellom Trump og Putin kan føre til at Øst-Europeiske land som Ukraina, Polen og de baltiske statene blir brikker i et globalt maktspill, noe som kan true deres suverenitet.
Stenbro advarer om at et slikt samarbeid kan styrke Kreml og gjenopprette Russlands status som en stormakt, noe som vil være ugunstig for Europa. Hun understreker viktigheten av at europeiske land handler raskt og samlet for å unngå å bli marginalisert i et globalt spill mellom stormaktene.
Lenker til artikkelen:
Nettavisen: Samarbeid mellom Trump og Putin kan få uhyrlige konsekvenser for Norge

Trump, den russiske mafiaen og hvordan han ble kompromittert allerede på 80-tallet

Donald Trump ble først kompromittert av russerne på 1980-tallet. I 1984 begynte den russiske mafiaen å bruke Trumps eiendommer til å hvitvaske penger – en praksis som fortsatte i flere tiår. I 1987 arrangerte Sovjets ambassadør til FN, Yuri Dubinin, en luksuriøs, alt-betalt reise til Moskva for Trump og hans daværende kone, Ivana, for å utforske forretningsmuligheter. Bare syv uker etter turen publiserte Trump helsides annonser i Boston Globe, The New York Times og Washington Post, der han i praksis argumenterte for å demontere den vestlige sikkerhetspolitiske alliansen etter andre verdenskrig.

Det som startet som hvitvasking av penger for den russiske mafiaen gjennom Trumps eiendommer, utviklet seg til noe langt større.

Mafiaens investeringer i Trump Tower

🔹 1984: David Bogatin, en russisk mafialeder, dømt for ulovlig bensinhandel og en nær alliert av den beryktede russiske mafia-bossen Semion Mogilevich, møtte Trump i Trump Tower kort tid etter at bygget åpnet. På dette møtet kjøpte Bogatin fem leiligheter av Trump. Senere ble disse leilighetene beslaglagt av myndighetene, som slo fast at de ble brukt til å hvitvaske penger for den russiske mafiaen. (NY Times, 30. april 1992)

🔹 Felix Sater, en russiskfødt tidligere gangster og tidligere direktør i eiendomsselskapet Bayrock Group LLC, hadde kontor i Trump Tower. Han er en dømt kriminell som senere samarbeidet med FBI. Han vokste opp med Michael Cohen, Trumps tidligere advokat og «fikser». Cohen hadde sterke bånd til russiske og ukrainske oligarker via sin familie. Saters far hadde også forbindelser til den russiske mafiaen.

Trump i dyp gjeld – reddet av russiske penger

🔹 Da Trumps kasinoer i Atlantic City gikk konkurs, var han i gjeld med over 4 milliarder dollar. Ingen amerikanske banker ville låne ham penger. Det var da pengestrømmen fra utlandet begynte å flomme inn via Bayrock Group.

🔹 Bayrock ble drevet av:

Tevfik Arif, en tidligere sovjetisk tjenestemann fra Kasakhstan med tilgang til enorme kapitalressurser fra det tidligere Sovjetunionen.
Felix Sater, som i 1990-årene hadde erkjent straffskyld i en gigantisk aksjesvindel koblet til den russiske mafiaen.

I 2005 inngikk Bayrock et samarbeid med Trump og pumpet millioner inn i Trump-organisasjonen under juridisk dekke av å lisensiere Trumps navn og administrere eiendommer.

Den russiske mafiaen – en del av Putins regime

🔹 Semion Mogilevich, hjernen bak den russiske mafiaen, har i flere tiår brukt Trumps eiendommer til hvitvasking. Dette betyr at russiske mafiaoperatører har vært en del av Trumps formue i årevis – mange av dem har eid leiligheter i Trump Tower og brukt bygget som base for sine operasjoner.

🔹 En avgjørende, men ofte oversett realitet er at den russiske mafiaen og russisk etterretning er to sider av samme sak. Russland er en mafiastat, ikke bare i metaforisk forstand, men helt konkret. Vladimir Putin leder i realiteten mafiaen.

At russiske mafiagrupperinger har operert ut fra hjemmet til en amerikansk president, er intet mindre enn dypt forstyrrende.

Kilder:

Steele-rapporten: Wikipedia – Steele-rapporten

Felix Sater og Bayrock Group: Wikipedia – Felix Sater

Russisk infiltrasjon og påvirkning: Le Monde – Opération Trump

Russisk innblanding i valget i 2016: Wikipedia – Russisk innblanding i valget
—
Trump og Putins allianse: Thomas Seltzers perspektiv

I en nylig artikkel i Dagbladet uttrykker programleder Thomas Seltzer bekymring over USAs nåværende utenrikspolitikk under Donald Trump, spesielt i forhold til Russland og Ukraina. Seltzer mener at Trump aktivt forsøker å svekke Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, med mål om å installere et mer Putin-vennlig regime i Ukraina.

Siden Trumps tiltredelse i januar, har det vært betydelige endringer i USAs holdning til Russland:

🔹 Stans i militær og etterretningsstøtte

USA har midlertidig stoppet all militær bistand til Ukraina.
Etterretningshjelp til Ukraina er også suspendert.

🔹 Endring i cyberstrategi

USAs forsvarsminister Pete Hegseth har beordret stans i cyberangrep mot Russland.

Disse beslutningene kom kort tid etter at Zelenskyj besøkte Det hvite hus, hvor han angivelig ble utsatt for hard kritikk fra både Trump og visepresident J.D. Vance.

Seltzer hevder at det finnes en plan om å marginalisere Zelenskyj og fremtvinge nyvalg i Ukraina, i håp om at et høyreradikalt, Putin-vennlig regime vil komme til makten. Han advarer mot å anta at Trump opererer som en tradisjonell, rasjonell aktør innen utenrikspolitikken, og uttrykker bekymring for at eksperter kan undervurdere alvoret i situasjonen.

Videre påpeker Seltzer at Trump-administrasjonen ser på Putins regime som et «broderregime», noe som kan få alvorlige konsekvenser for den globale sikkerhetssituasjonen.

Disse observasjonene fra Seltzer kommer på et tidspunkt hvor forholdet mellom USA, Russland og Ukraina er under intens global granskning, og reiser spørsmål om fremtidige geopolitiske allianser og stabilitet.

Kilde:

Dagbladet – Trump står sammen med Putin

—
Norge kan ikke lenger stole på USA som alliert

Jardar Østbø, professor ved Institutt for forsvarsstudier, argumenterer i en kronikk i Klassekampen for at Norge ikke lenger kan regne USA som en pålitelig alliert. Under ledelse av Donald Trump har USA vist en manglende respekt for internasjonale avtaler, lover og diplomatiske normer, noe som svekker landets troverdighet.

Østbø peker på at Trumps syn på allianser som økonomiske transaksjoner heller enn gjensidige forpliktelser, utfordrer NATO-samarbeidet. Han advarer også om at Trumps beundring for autoritære ledere som Vladimir Putin kan påvirke USAs utenrikspolitikk på en måte som skaper usikkerhet for Norge og resten av Europa.

Les hele artikkelen her: https://klassekampen.no/artikkel/2025-03-11/vi-kan-ikke-lenger-regne-usa-som-en-alliert
—

Trumps økonomiske bånd til Russland: Hva avslører Catherine Beltons bok?

I sin bok Putin’s People: How the KGB Took Back Russia and Then Took On the West dokumenterer Catherine Belton hvordan Vladimir Putin og hans krets av tidligere KGB-agenter gjenopprettet kontrollen over Russland og utvidet sin innflytelse i Vesten. Belton beskriver hvordan disse aktørene brukte økonomiske midler for å fremme Russlands geopolitiske interesser, inkludert investeringer i utenlandske eiendomsprosjekter.

Ifølge Aage Borchgrevink, avdelingsleder i Den norske Helsingforskomité med spesialfelt innen menneskerettighetsbrudd i Russland, er det sannsynlig at Russland har investert betydelige summer i Donald Trumps eiendomsprosjekter og hjulpet ham økonomisk i vanskelige tider. Borchgrevink mener at Trumps Russland-vennlige politikk kan skyldes både økonomiske fordeler og en felles ideologi orientert rundt en sterk leder.

Belton hevder at russiske oligarker og personer med tilknytning til russisk etterretning har hatt forbindelser til Trump siden tidlig på 1990-tallet. Disse forbindelsene skal ha inkludert investeringer i Trumps eiendomsprosjekter, noe som potensielt kan ha skapt økonomiske avhengighetsforhold mellom Trump og russiske interesser.

Disse påstandene gir innsikt i hvordan økonomiske bindinger mellom Trump og Russland kan ha påvirket politiske beslutninger og relasjoner mellom de to landene.

Kilder:

Putin’s People av Catherine Belton: Amazon-link
Aage Borchgrevinks uttalelser om Trumps økonomiske bånd til Russland: Dagbladet

(Siste oppdatering 12. Mars 2025)

David Storøy

davidvedanta@icloud.com | + innlegg

David Storøy er en veileder i Vedanta og deler sin kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom på sin hjemmeside og gjennom bøkene sine.

Han trekker paralleller mellom stjernekrigheltene fra filmen og vismenn i visdomstradisjonene, og deler at han har funnet sitt hjem i Vedanta.

Trumps Russland-koblinger: Hva vet vi egentlig?

Wikipedia: Steele-rapporten om russisk innblanding i 2016-valget

—
Roger Stones forbindelser til Russland og hans rolle i valget i 2016

—

Trumps benådning av Roger Stone og hans forbindelse til Russland

Roy Cohns innflytelse på Donald Trump og hans forbindelser til mafiaen

—
Har Vladimir Putin kompromitterende informasjon om Donald Trump?