Essay om Ikke-Dualitet basert på Ira Schepetins Tale (Talk) 25. okt. 2024
Essay om Ikke-Dualitet basert på Ira Schepetins Tale (Talk) 25. okt. 2024
Redigert og oversatt til norsk av Peter Næss
Ira Schepetins tale omhandler et dyptgående filosofisk tema, nemlig ikke-dualitet. Gjennomgående i talen er fokuset på bevissthetens natur og vår sanne identitet. Schepetin argumenterer for at vår virkelige natur ikke er det begrensede egoet, men en uforanderlig, tidløs og romløs bevissthet.
Talen starter med å skille mellom bevissthetens innhold og bevisstheten selv. Alt vi opplever, tenker og føler, er innhold i bevisstheten. Dette innholdet er i konstant endring; tanker og følelser kommer og går. Men det finnes noe uforanderlig som ligger til grunn for dette foranderlige innholdet, en bevissthet som ikke påvirkes av endringene.
Problemet, ifølge Schepetin, er at vi identifiserer oss med tankene våre og dermed skaper en illusjon av et separat selv, et ego. Men egoet er også bare en tanke, et objekt som fremtrer i bevisstheten.
Bevisstheten er det virkelige subjektet, ikke egoet. For å illustrere dette poenget bruker Schepetin drømmetilstanden som eksempel. Drømmer kan fremstå som virkelige mens vi drømmer, men når vi våkner, innser vi at de ikke hadde noen substans. På samme måte argumenterer Schepetin for at både våken tilstand og drømmetilstand er like uvirkelige fra det uforanderlige bevissthetsperspektivet. Den eneste virkelighet er selvet, bevisstheten som alt fremtrer for.
Schepetin understreker at innsikten i ikke-dualitet ikke er basert på religiøs tro, men på universell menneskelig erfaring. Bevisstheten er ikke individuell, men en felles virkelighet som gjennomsyrer alle vesener. Den er ikke begrenset av tid og rom, men er tidløs og romløs.
For å erkjenne denne virkeligheten, må vi vende oppmerksomheten innover gjennom introspeksjon. Vi må undersøke vår egen erfaring og se at alt vi opplever, er innhold i bevisstheten. Vi må se at vi er bevisstheten selv, ikke tankene og følelsene som kommer og går.
Schepetin bruker dyp søvn som et eksempel på vår sanne natur. I dyp søvn er det ingen tanker, ingen oppfatninger, ingen verden. Likevel er det bevissthet. Denne bevisstheten uten innhold er et glimt av vår evige natur, en natur som er uforanderlig og fri fra lidelse.
Å erkjenne vår sanne natur som bevissthet, frigjør oss fra identifikasjon med egoet og dermed fra lidelse og frykt. Vi innser at vi er ubegrenset bevissthet, fri fra tid og rom. Schepetin oppfordrer oss til å vende sinnet innover og erkjenne vår sanne natur.
Denne erkjennelsen, som kalles opplysning eller frigjøring, er ikke noe vi trenger å oppnå, men noe som allerede er tilstede. Det handler om å se det som alltid har vært der, å se at vi er det uforanderlige, tidløse og ubegrensede selvet.
Dyp Søvn som et Glimt av Ikke-Dualitet
Schepetin bruker dyp søvn som et viktig eksempel for å belyse ikke-dualitet. Han beskriver dyp søvn som en tilstand av «tom bevissthet», hvor det ikke er noe innhold, ingen tanker, ingen oppfatninger, ingen verden. Til tross for fraværet av dette innholdet, er det fortsatt bevissthet tilstede. Denne beskrivelsen av dyp søvn er sentral for å forstå ikke-dualitet fordi den peker på en virkelighet som eksisterer uavhengig av det foranderlige innholdet i bevisstheten.
Relevansen av dyp søvn i konteksten av ikke-dualitet ligger i at den gir oss et glimt av vår sanne natur, ifølge Schepetin. Han hevder at vår essens er identisk med bevisstheten vi erfarer i dyp søvn, en bevissthet som er «evig», «uforanderlig» og «upåvirket».
Selv om vi ikke er bevisste i dyp søvn på samme måte som i våken tilstand, er det likevel en form for bevissthet tilstede. Denne bevisstheten er «tom for innhold», men den er likevel «vår evige/sanne natur».
Ved å erkjenne at vi er denne bevisstheten, selv når vi er våkne, kan vi frigjøre oss fra identifikasjon med egoet og det foranderlige innholdet i bevisstheten. Vi kan da oppleve en dypere fred og frihet, forankret i en virkelighet som er «tidløs», «romløs» og «uavhengig av alt som fremtrer og forsvinner».
Schepetin sammenligner dyp søvn med drømmetilstanden og påpeker at begge tilstandene er «like uvirkelige» fra bevissthetens perspektiv.
Forskjellen er at i drømmetilstanden er det et innhold, en drømmeverden som fremtrer, mens i dyp søvn er det ingen verden. Poenget er at både drømmeverdenen og den våkne verden er illusoriske i den forstand at de ikke eksisterer uavhengig av bevisstheten. De er «fremtoninger i bevisstheten» som «låner» sin eksistens fra bevisstheten.
Dyp søvn blir dermed en metafor for den ultimate virkeligheten, en virkelighet som er «fri for dualitet», «uforanderlig» og «evig». Ved å vende oppmerksomheten innover og erkjenne vår sanne natur som denne bevisstheten, kan vi ifølge Schepetin oppnå «opplysning» eller «frigjøring».
Sannhet som Uforanderlighet
Schepetin definerer «sannheten» i konteksten av ikke-dualitet som det som er uforanderlig og evig. Han kontrasterer dette med den foranderlige verden av oppfatninger, tanker og følelser, som han betrakter som illusoriske eller uvirkelige i den forstand at de ikke har noen uavhengig eksistens.
Den eneste virkelighet som oppfyller kriteriene for uforanderlighet er bevisstheten selv, argumenterer Schepetin. Denne bevisstheten er det som er «alltid tilstede», «upåvirket av endringer» og «det eneste som ikke kan tenkes bort».
For å tydeliggjøre dette poenget, bruker Schepetin eksemplet med dyp søvn. I dyp søvn er det ingen opplevelser, ingen tanker, ingen verden. Likevel er det en form for bevissthet tilstede. Denne «tomme bevisstheten», fri for innhold, er et glimt av vår sanne natur, ifølge Schepetin. Det er denne bevisstheten, «ren og udifferensiert», som utgjør sannheten i ikke-dualitet. Den er «tidløs», «romløs» og «uavhengig av alt som fremtrer og forsvinner». I kontrast til denne evige bevisstheten, er alt annet i vår erfaring foranderlig og «låner» sin eksistens fra bevisstheten. Dette inkluderer både den fysiske verden og våre tanker og følelser.
Schepetin sammenligner den foranderlige verden med en drøm. Drømmer kan virke virkelige mens vi drømmer, men når vi våkner, innser vi at de ikke hadde noen substans. På samme måte er alt som fremtrer i bevisstheten, «bare en fremtoning» som ikke har noen uavhengig virkelighet. Sannheten, i Schepetins forståelse, er derfor ikke noe vi finner i den ytre verden eller i våre tanker og følelser. Den erkjennes gjennom å vende oppmerksomheten innover, og identifisere oss med bevisstheten selv.
Denne erkjennelsen, som kalles «opplysning» eller «frigjøring», fører til en dypere forståelse av oss selv og vår plass i tilværelsen. Vi innser at vi ikke er begrensede individer, men ubegrenset bevissthet.
Schepetin understreker at denne forståelsen av sannhet ikke er basert på tro eller dogmer, men på direkte erfaring. Den er tilgjengelig for alle som er villige til å undersøke sin egen bevissthet.
Her er 20 nøkkelpunkter fra Ira Schepetins tale om ikke-dualitet:
1. Bevissthetens innhold: Alt vi oppfatter, tenker og føler, er innhold i bevisstheten. Dette inkluderer oppfatninger, tanker, følelser og minner.
2. Foranderlighet: Innholdet i bevisstheten er i konstant endring. Tanker og følelser kommer og går.
3. Uforanderlig bevissthet: Det finnes noe uforanderlig som ligger til grunn for bevissthetens innhold, en bevissthet som ikke påvirkes av endringene.
4. Identifikasjon med tanker: Vi identifiserer oss ofte med tankene våre, men bevisstheten i seg selv er ikke identisk med tankene.
5. Det virkelige subjektet: Bevisstheten er det virkelige subjektet, ikke egoet. Egoet er også bare en tanke.
6. Avhengig eksistens: Alt som fremtrer i bevisstheten, har ingen uavhengig eksistens. Det eksisterer kun i kraft av å fremstå for bevisstheten.
7. Drømmetilstanden: Drømmer illustrerer hvordan ting kan fremstå som virkelige, men i virkeligheten ikke har noen substans.
8. Vekking og drøm: Både våken tilstand og drømmetilstand er like uvirkelige fra det uforanderlige bevissthetsperspektivet.
9. Selvet som eneste virkelighet: Det eneste som er virkelig, er det uforanderlige selvet, bevisstheten som alt fremtrer for.
10. Ikke en religion: Innsikten i ikke-dualitet er ikke basert på religiøs tro, men på universell menneskelig erfaring.
11. Felles bevissthet: Bevisstheten er ikke individuell, men en felles virkelighet som gjennomsyrer alle vesener.
12. Tidløs og romløs bevissthet: Bevisstheten er ikke begrenset av tid og rom, men er tidløs og romløs.
13. Introspeksjon: Veien til å erkjenne ikke-dualitet er gjennom introspeksjon, å vende oppmerksomheten innover.
14. Feiloppfatning om vår natur: Vi tror ofte at vi er begrensede individer, men vår sanne natur er udødelig bevissthet.
15.Våken, drøm og dyp søvn: De tre tilstandene – våken, drøm og dyp søvn – illustrerer bevissthetens natur.
16. Dyp søvn som pekepinn: Dyp søvn, der bevisstheten er uten innhold, er et glimt av vår evige natur.
17. Frigjøring fra identifikasjon: Å erkjenne vår sanne natur som bevissthet, frigjør oss fra identifikasjon med egoet.
18. Sinnets to retninger: Sinnet kan rettes utover mot verden eller innover mot bevisstheten.
19. Åndelig evne: Sinnets evne til å vende seg innover er dets åndelige evne.
20. Satchitananda: Begrepene sat (eksistens), chit (bevissthet) og ananda (lykke) beskriver ikke-dualitetens virkelighet.
Hvem er Ira Schepetin?
«Ira Schepetin er en anerkjent lærd innen Advaita Vedanta, en ikke-dualistisk retning av hinduistisk filosofi som vektlegger enhet mellom individet og det absolutte. Han har holdt en rekke foredrag om emnet, inkludert en serie på 17 samtaler kalt «Intuition of Reality», hvor han dykker dypt inn i Vedantas prinsipper og praksis.
I disse foredragene diskuterer Schepetin sentrale konsepter som «Sat Chid Ananda» (væren, bevissthet, lykksalighet), betydningen av selvrealisering, og metodene for å oppnå en sattvisk (ren) sinnstilstand. Han utforsker også temaer som uvitenhetens natur, enheten mellom individet og den høyeste virkelighet, og anvender tradisjonelle Vedanta-metoder som «neti neti» (ikke dette, ikke dette) for å lede til direkte erfaring av selvet.
Schepetin har også diskutert forholdet mellom Advaita Vedanta og andre filosofiske systemer, som yoga, og har analysert tekster som Bhagavad Gita og Upanishadene for å belyse Vedantas lære. Hans arbeid bidrar til en dypere forståelse av hvordan Vedanta kan anvendes i moderne kontekster for personlig vekst og åndelig utvikling.»
- Internett
Peter Næss
Hei, jeg har ett navn - Peter Næss. Men, det er ikke hvem jeg er, altså navnet mitt. Det sier også lite om hva jeg er. Men, som deg, er jeg uendelig bevissthet manifestert/materialisert som midlertidig form, som menneske. Som menneske har jeg alltid vært interessert i å finne ut av hva jeg er, og hvorfor jeg er.
Jeg har studert og lest utallige bøker, artikler, essays og intervjuer relatert til nevrovitenskap, bevissthetsvitenskap, bevissthetsfilosofi, religionsfilosofi, metafysikk (ontologi), og realitetsvitenskap i snart 10 år, nå (2024), og det har resultert i en rekke egne og oversatte essays, intervjuer og artikler om nettopp bevissthet, spiritualitet, idealisme, psykologi, mental helse osv.
Jeg har skrevet utallige reflekterende og subjektive tekster i form av essays og blogger innenfor det metafysiske universet - jeg skriver om bevissthetsfilosofi, bevissthetsvitenskap, åndelige tradisjoner, filosofi osv. Jeg har siden tidlig i tenårene stilt eksistensielle spørsmål - hva er bak (Skaperen?) av "alt som er", hva er meningen med...alt? Hvorfor er jeg den jeg er? Hva er virkelighetens fundamentale natur? Jeg fattet også tidlig interesse for religion, spiritualitet, psykologi, ontologi, metafysikk og filosofi.
