Erkjennelsen av Selvet: Fra indirekte til direkte kunnskap
Innledning
Lydfil – Buzzsprout
Hva er egentlig forskjellen mellom å vite noe og å virkelig erkjenne det? I jakten på selvforståelse og frihet møter vi ofte begrepene «direkte» og «indirekte» kunnskap. Denne bloggen tar deg med på en reise inn i kjernen av disse konseptene, og hvordan de knyttes til selvkunnskap og frigjøring gjennom Vedantas dype visdom. Med inspirasjon fra lærerne James Swartz og Swami Dayananda vil vi utforske hvordan kunnskap ikke bare handler om å lese eller høre, men å transformere måten vi ser oss selv og verden på. Gjennom lytting, læring, refleksjon og kontemplasjon kan vi oppdage en sannhet som alltid har vært der: at vi allerede er hele og frie.
Forvirringen mellom kunnskap og realisering
En utbredt misforståelse i den moderne spirituelle verden er troen på at selvkunnskap er intellektuell, mens selvrealisering er en erfaring. Dette fører til oppfatningen om at studiet av skriftene kun gir teoretisk kunnskap, mens andre praksiser, som samadhi i yoga, er nødvendige for praktisk og opplevelsesbasert opplysning.
Denne forvirringen mellom kunnskap og erfaringsbasert realisering oppstår fordi man ikke anerkjenner selvet som alltid tilstedeværende i alle situasjoner. Hvis selvet alltid er til stede og tilgjengelig, er skriftene – formidlet gjennom en lærer – den mest direkte veien til å oppleve selvet, fordi de avdekker selvets natur.
Ettersom det er uvitenhet som er problemet, er det kun kunnskap som kan frigjøre oss. En metode som er ment å gi en erfaring av selvet, vil faktisk representere en indirekte realisering, fordi denne erfaringen må omdannes til kunnskap for å ha varig effekt. Absurditeten i det erfaringsbaserte synet blir tydelig når vi innser at uansett hvilken erfaring man har, er det alltid selvet som oppleves. Men selvet er ikke en erfaring – det er selve grunnlaget for all erfaring.
Direkte og indirekte kunnskap
Kunnskap kan enten være direkte eller indirekte:
- Direkte kunnskap oppstår samtidig med persepsjon.
- Indirekte kunnskap er basert på slutning, som når man ser røyk og forstår at det må være ild.
Å bruke ordet «intellektuell» som en nedsettende beskrivelse er ubegrunnet, med mindre man antar at det finnes andre typer kunnskap som fysisk, emosjonell eller intuitiv. I virkeligheten er all kunnskap intellektuell, fordi intellektet er det eneste instrumentet som kan forstå. Følelser eller intuisjoner, som er produkter av ubevisste og upersonlige krefter, er ikke selvbevisste. De blir kjent fordi selvet lyser opp intellektet der tanker og følelser oppstår.
Forholdet mellom erfaring og kunnskap
Det som ofte menes med «intellektuell» kunnskap, er kunnskap som ikke er støttet av erfaring. For eksempel kan en person vite hva kjærlighet er på et teoretisk nivå uten å ha erfart det selv. Men selvet er ikke en erfaring som kjærlighet. Hvis jeg eksisterer, er jeg selvet. Jeg mangler derfor ikke erfaring av selvet.
Behovet for å «erfare» seg selv er derfor ugyldig. Det som trengs, er kunnskap – for å virkelig forstå det jeg allerede opplever som meg selv. Mange søkere som jakter på en permanent erfaring av selvet, blir til slutt desillusjonerte fordi en slik opplevelse aldri kommer til å vare. For å frigjøre seg fra bindingen til denne jakten på erfaring, må de omdanne sin søken etter opplevelser til en søken etter forståelse. Dette er veien til frigjøring og opplysning.
Direkte og indirekte kunnskap om Gud/Ishvara
Av André Vas, yesvedanta.com
Lesson 56 – Direct & Indirect Knowledge of Ishvara
Lydfil – Buzzsprout
Bhagavad Gita, kapittel 7 – vers 1:
Sri Bhagavan sa:
Med et sinn som er helt absorbert i MEG og ved å ta tilflukt i MEG og praktisere Yoga, vil du komme til å kjenne MEG fullstendig og uten tvil. Hør dette, O Arjuna.
I kapittel 7 introduseres to viktige begreper som kan hjelpe deg til å se virkeligheten med nye øyne: apara-prakriti (den lavere naturen) og para-prakriti (den høyere naturen).
Hva betyr «prakriti»?
Prakriti kan forstås på flere måter, men to generelle definisjoner skiller seg ut:
- Den opprinnelige tilstanden eller naturen til noe.
- Māyā – en manifestasjon av de tre guṇaene (sattva, rajas, tamas).
La oss utforske disse to aspektene av virkeligheten:
Den lavere naturen – Apara-prakriti
Hva det refererer til:
- De fem elementene (inkludert tid og rom, samt alle grunnstoffene i det periodiske systemet).
- Den grove og subtile kroppen, inkludert kroppene til guddommelige skikkelser som Rama og Krishna. Selv Krishnas kropp oppsto gjennom fødsel (via Devaki, hans mor) og opplevde død.
- Apara-prakriti er årsaken (kāraṇa) til alt som er skapt (kārya), inkludert tid, rom og sinnet.
Andre betegnelser:
- Māyā, upādhi, avyakta, mūla-prakriti, pariṇāmi-upādāna-kāraṇam.
Den høyere naturen – Para-prakriti
Hva det refererer til:
- Evig, altomfattende, attributtløs bevissthet – Brahman.
For de fleste er det vanskelig å forholde seg til noe formløst og abstrakt. Hvordan uttrykker man hengivenhet til «ingenting»? Derfor introduserer Vedaene først konkrete ritualer for tilbedelse og leder senere til abstrakte, filosofiske innsikter som i Vedānta og Upanishadene.
Andre betegnelser:
- Ātman, upāhitam, vivarta-upādāna-kāraṇam.
Forutsetninger for å motta denne kunnskapen
Bhagavad Gita, kapittel 7 – vers 2:
Jeg skal fullstendig overføre til deg denne kunnskapen (Jñāna) og den realiserte forståelsen (Vijñāna). Når du har denne innsikten, vil det ikke være noe mer å vite i dette livet.
Jñāna (intellektuell kunnskap – hodet):
Jñāna refererer til indirekte, teoretisk kunnskap som er formidlet gjennom ordene i skrifter (śāstra). Det er første trinn i forståelsen, der man oppnår en konseptuell innsikt i emner som selvet (ātman).
Vijñāna (integrert kunnskap – hode og hjerte):
Vijñāna er dypere, assimilert kunnskap der forståelsen er fullt integrert og fri fra feil eller bindinger. Det er kunnskap som ikke bare forstås teoretisk, men også oppleves og leves.
Hvor sjelden er denne kunnskapen?
Bhagavad Gita, kapittel 7 – vers 3:
Blant tusenvis av mennesker er det sjelden én som streber etter frigjøring. Selv blant de som streber, er det sjelden én som virkelig kjenner MEG.
Krishna understreker hvor sjelden det er å oppnå selvinnsikt. Selv om mange søker frigjøring (moksha), er det få som går i riktig retning. For å oppnå sann frihet kreves en guru og en autentisk metode for å utforske og forstå realiteten.
Det er en vanlig misforståelse at opplysning handler om spesielle evner, samadhi eller ekstatiske tilstander. Men Bhagavad Gita lærer oss at sann frihet kun kan oppnås gjennom selvkunnskap – ved å åpne seg for undervisningen fra en kompetent guru.
Krishna sier: «Blant millioner av mennesker er det bare noen få som virkelig søker på den rette måten.» Dette er en påminnelse om å være dedikert og tålmodig på veien mot frigjøring, for gjennom sann kunnskap kan vi forstå vår plass i den kosmiske helheten.
Forskjellen mellom selvkunnskap og selvrealisering
basert på kommentarer Swami Dayananda og flere av hans bøker og tekster:
Lydfil – Buzzsprout
Hva er forskjellen mellom selvkunnskap og selvrealisering? I moderne Vedanta hevdes det ofte at selvkunnskap er intellektuell, mens selvrealisering er en opplevelse. På grunn av denne oppfattede forskjellen blir det sagt at studiet av shastra (de hellige tekstene) kun fører til selvkunnskap, mens en annen metode må anvendes for å oppnå selvrealisering. Men når shruti (de vediske tekstene) er et middel til å erkjenne selvet, som alltid er til stede (nitya-aparoksha), hvordan kan det være snakk om en indirekte kunnskap om atma som må omdannes til direkte realisering gjennom en spesiell metode?
Shravanam (lytting), mananam (refleksjon) og nididhyasanam (dyp meditativ fordypning) er alle foreskrevet av shruti for selvkunnskap. Forvirringen mellom kunnskap og realisering oppstår når man ikke gjenkjenner at atma alltid er direkte tilstedeværende (aparokshatvam) i alle situasjoner, og når man ikke forstår shruti som et middel til å erkjenne atmas essensielle natur (svarupa).
Myten om «intellektuell kunnskap»
Ofte hører vi at kunnskapen fra shruti bare er «intellektuell». Dette skyldes en misforståelse. Det finnes ingen separat kategori av «intellektuell kunnskap» – all kunnskap finner sted i intellektet. Når det gjelder atma, som alltid er til stede, kan kunnskapen kun være direkte. Det er ingen dekkelse av atma av tanker; tanker kommer og går, men atma forblir. Feilen ligger i å forveksle tanker med selvet, «Jeg».
Dette er som å se en slange der det faktisk er et tau: Slangen synes å være til stede, men når kunnskapen om tauet oppstår, forsvinner illusjonen. Å fjerne tanker er derfor ikke løsningen – problemet ligger i uvitenheten om hva du virkelig er.
Å forstå forskjellen mellom det virkelige og det tilsynelatende
Sorg oppstår når det virkelige og det tilsynelatende blandes sammen. En bølge er ikke uavhengig av vann, men vannet er fullstendig uavhengig av bølgen. På samme måte er tanker avhengige av atma, men atma er fullstendig fri fra tanker. Feilen ligger i å identifisere tankene med selvet. Løsningen er kunnskapen: «Jeg er virkelig, tankene er tilsynelatende.»
Atma er alltid manifest, akkurat som vannet i bølgen er synlig selv mens bølgen eksisterer. Å eliminere tanker er derfor unødvendig; det er uvitenhet som må fjernes gjennom kunnskap. Denne forståelsen gjør at sinnet, som tidligere var en kilde til lidelse, blir oppfattet som mithya – tilsynelatende, men uten virkelig substans.
Selvets vitenskapelige natur
Ordet bodha betyr kunnskap eller erkjennelse, og dette finner sted i sinnet. Atma er alltid til stede, uavhengig av om du vet det eller ikke, akkurat som en sukkerkrystall er søt selv uten å «vite» det. Men uvitenhet om dette faktum kan kun fjernes gjennom kunnskap. Uvitenheten om en krukke fjernes av kunnskapen om krukken, og på samme måte må den riktige pramana (erkjennelsesmetoden) brukes for å erkjenne atma.
I Vedanta er denne metoden ord, formidlet av en lærer. Når du lytter til læren, oppstår en erkjennelse som fjerner uvitenheten. Dette kalles atmaikya-bodha eller umiddelbar selverkjennelse. Denne kunnskapen løser opp forestillingen om at du er separat fra helheten.
Den eneste veien til frihet
Selv om det finnes mange veier innen yoga, tilbedelse og meditasjon, er frihet (moksha) kun mulig gjennom kunnskap. Problemet er uvitenhet, og kunnskap er det eneste som kan løse uvitenhet. Shraddha (tillit) er avgjørende, fordi denne læringsprosessen krever en overgivelse til læren, på samme måte som du stoler på en kirurg under en operasjon. Ved å forstå at atma er både vitne og essens, fri og alltid til stede, oppstår sann frihet. Det er denne erkjennelsen, at «alt som er, er meg», som gir moksha – frihet fra alle begrensninger.
Direkte og indirekte kunnskap ifølge James Swartz
James Swartz – Direct and Indirect Knowledge
Lydfil – Buzzsprout
James Swartz, en kjent lærer av Advaita Vedanta, gir i videoen «The Science of Freedom in Vedanta» en klar og innsiktsfull forklaring på forskjellen mellom direkte og indirekte kunnskap. For å forstå denne distinksjonen må vi først se på hva kunnskap betyr i Vedanta og hvordan det forholder seg til vår opplevelse av oss selv og virkeligheten.
Hva er indirekte kunnskap?
Indirekte kunnskap refererer til en form for forståelse som er basert på intellektuelle konsepter og ideer. Dette er ofte det første steget for mange som studerer Vedanta. For eksempel kan man lese eller høre at “Du er hel, fullstendig og grenseløs bevissthet.” Dette er informasjon som kommer fra shastra (de hellige tekstene) eller en lærer. Du kan forstå dette på et intellektuelt nivå, men det har ennå ikke blitt en del av din direkte opplevelse.
Swartz understreker at indirekte kunnskap er viktig fordi den skaper grunnlaget for videre fordypning. Det er som å vite at solen skinner bak skyene selv om du ikke ser den direkte. Du har tillit til kunnskapen basert på pålitelig informasjon, men det er ennå ikke din egen opplevelse.
Hva er direkte kunnskap?
Direkte kunnskap, derimot, er den umiddelbare erkjennelsen av din sanne natur som ren bevissthet (“Jeg er”).
I Vedanta beskrives dette ofte som aparoksha jnana (umiddelbar kunnskap). Det innebærer å erkjenne at selvet (atma) alltid har vært til stede, uansett hvilke erfaringer eller tanker som har kommet og gått. Dette er kunnskapen som frigjør deg (“moksha”) fra identifikasjon med kroppen, sinnet og verden.
Hvordan beveger man seg fra indirekte til direkte kunnskap?
Swartz forklarer at overgangen fra indirekte til direkte kunnskap skjer gjennom en prosess som Vedanta kaller shravanam, mananam og nididhyasanam:
- Shravanam (lytting): Du begynner med å lytte til lærdommen fra en kvalifisert lærer og studere tekstene som avslører sannheten om hvem du er.
- Mananam (refleksjon): Deretter bruker du tid på å reflektere over det du har lært for å fjerne tvil og misforståelser. Dette er en viktig del av prosessen, fordi det intellektuelle sinnet ofte kan motsette seg ideen om at vi allerede er hele og fullstendige.
- Nididhyasanam (kontemplasjon): Til slutt fordypes kunnskapen gjennom meditasjon og en kontinuerlig integrering i hverdagen. Dette leder til en direkte opplevelse av sannheten som er bortenfor tanker og konsepter.
Et praktisk eksempel
Swartz bruker ofte analogier for å forklare disse konseptene. Et eksempel er å lese om smak: Du kan lese en detaljert beskrivelse av hvordan mango smaker, og dette gir deg indirekte kunnskap. Men smaken av mango kan ikke fullt ut forstås før du faktisk spiser frukten selv – dette er direkte kunnskap. I Vedanta er «smakingen» av din sanne natur ikke en fysisk opplevelse, men en umiddelbar erkjennelse.
Betydningen av å få direkte kunnskap
Swartz understreker at indirekte kunnskap ikke er nok for frigjørelse. Selv om du kan vite intellektuelt at du er bevissthet, kan denne kunnskapen fremdeles være farget av gamle vaner og misoppfatninger. Det er bare direkte kunnskap som fjerner uvitenheten fullstendig og gir deg den friheten du søker. I siste instans er direktes kunnskap ikke noe du skaper eller oppnår – det er en erkjennelse av noe som alltid har vært der. Dette er essensen av Vedanta og veien til virkelig frihet.
Direkte og indirekte Kunnskap
Fra boka Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av virkelighetens natur (2020)
Lydfil – Buzzsprout
Hvis vi vil vite noe om Himalayafjellene, men ikke har mulighet til å reise dit, kan vi lese en bok om dem. Ved å lese en slik bok vil vi få en viss kunnskap om Himalayafjellene, men dette vil være en annenhånds, indirekte kunnskap fordi vi ikke har hatt en direkte opplevelse av fjellene selv. Dette prinsippet kan også brukes til å forklare forskjellen mellom direkte og indirekte kunnskap om selvet.
Hvis selvet var noe fjerntliggende, ville studiet av skrifter bare gi oss indirekte kunnskap. Men selvet er ikke en ekstern ting som kan bli funnet eller mistet; det er vår egen indre natur, alltid til stede. Derfor kan ord, brukt riktig, gi direkte kunnskap om selvet, fordi kunnskapsobjektet – selvet – allerede er til stede og umiddelbart tilgjengelig.
Uvitenhet om vår sanne identitet er det som forårsaker lidelse, ikke selvet selv. Vi identifiserer oss feilaktig med det vi ikke er og søker oppfyllelse i eksterne objekter. Direkte kunnskap om selvet kan fjerne denne uvitenheten gjennom en prosess kjent som kunnskapsyoga, som består av tre hovedtrinn: lytting (shravanam), refleksjon (mananam) og integrering (nididhyasanam).
De tre stadiene i kunnskapsyoga
Shravanam – Å Lytte
Shravanam innebærer å eksponere seg for skriftlig undervisning fra en kvalifisert veileder. Vedanta er ikke som annen objektiv litteratur; det krever en systematisk og sammenhengende tilnærming. Hvis vi studerer skriftene alene, risikerer vi å bli fanget i en motsetning mellom informasjon og erfaring. En kompetent lærer kan veilede oss bort fra denne fellen og gi oss en direkte forståelse av selvet.
Denne prosessen krever tålmodighet og åpenhet. Selv om tvil kan oppstå, bør vi lytte med et åpent sinn. Systematisk undervisning bygger kunnskapen gradvis, som å legge murstein for å bygge et solid hus. Bare gjennom kontinuerlig og grundig lytting kan uvitenhet fjernes.
Mananam – Refleksjon
Mananam handler om å knytte sammen ideene fra Vedanta og skape en helhetlig forståelse. Dette er en intellektuell prosess der vi undersøker hvordan ulike konsepter passer sammen, som murstein i et hus. Ved å reflektere over læren og stille spørsmål, kan vi løse tvil og utvikle en dyp overbevisning om sannheten i undervisningen.
Vedanta inviterer til rasjonell og logisk undersøkelse. Spørsmål er ikke bare tillatt, men oppmuntret. Målet er å fjerne alle intellektuelle hindringer slik at vi kan erkjenne og fullt ut akseptere sannheten: “Jeg er Brahman” – grenseløs, udødelig og uavhengig av kropp og sinn.
Nididhyasanam – Kontemplasjon og Integrering
Nididhyasanam innebærer å assimilere kunnskapen og fjerne vanemessig atferd og emosjonelle blokkeringer. Selv om vi intellektuelt forstår at vi er grenseløse, kan gamle mønstre og bindinger hindre oss i å leve denne sannheten.
Denne prosessen handler om å opprettholde kontakten med skriftene, lærere og et miljø som støtter selvkunnskap. Vi må være oppmerksomme på våre responser i hverdagen og la undervisningen lede vår atferd. Over tid vil vi utvikle emosjonell styrke og evnen til å akseptere valgløse situasjoner med ro, samtidig som vi handler effektivt der vi har muligheter til forandring.
Kunnskapens transformative kraft
Shravanam fjerner uvitenhet, mananam fjerner tvil, og nididhyasanam fjerner gamle vaner og emosjonelle problemer. Denne trefoldige prosessen leder til en dyp erkjennelse av at vi alltid har vært frie. Som Swami Chinmayananda sa: “Det handler ikke om hvor mange Upanishader du har lest, men hvor mange Upanishader som har gått gjennom deg.” Gjennom kunnskapsyoga oppdager vi at vi allerede er hele og fullstendige. Denne erkjennelsen gir oss frihet (“moksha”) – frihet fra bindinger til ting, mennesker, liv og død. Det er den subtile, men dypt transformative veien til selvkunnskap og varig indre fred.
Utdrag fra boka Kjærlighetens Yoga – Fruktene av selvkunnskap: Veien til tilfredshet og harmoni gjennom Narada Bhakti Sutraene
Lydfil – Buzzsprout
Når en hengiven har ekte hengivenhet for Isvara, vil Isvara naturlig fjerne forbindelser med korrupte, villedete eller uvitende lærere som underviser sine egne fortolkninger. Å snakke om frigjøring alene kan ikke fjerne uvitenheten om hvem vi er. Selv om det kan virke inspirerende i begynnelsen og vekke et ønske om frihet, fører det ofte til frustrasjon fordi slike lærere mangler evnen til å gi den største gaven til sine elever: en systematisk metode som faktisk fjerner uvitenhet.
Indirekte kunnskap er utilstrekkelig fordi Selvet ikke kan forstås som et objekt. Derfor trenger en lærer en komplett metodikk som bygger på logikk og implikasjoner for å veilede den hengivne mot direkte kunnskap. Faktisk er direkte kunnskap selve essensen av ikke-dualistisk hengivenhet. Som Vedanta lærer oss, er dette «kunnskapen som avslutter søken etter å vite hvem du virkelig er.»
De fleste som Isvara leder til Vedanta, har ofte «studert» hos mange andre lærere tidligere. Men når en hengiven forstår verdien av denne kunnskapen og viktigheten av en kvalifisert lærer, vil de ikke lenger søke andre steder. Søken ender når du overgir deg til Vedanta, fordi denne læren gir en klar forståelse av hvem du er. Fra dette punktet er den eneste oppgaven å fjerne hindringene som står i veien for full verdsettelse av ditt ikke-dualistiske Selv.
Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom
FOREDRAG, KURS OG SATSANG – Fullstendig Visdom
Avsluttende kommentarer til direkte og indirekte kunnskap
Lydfil – Buzzsprout
Gjennom kunnskapsyoga kan vi gradvis oppdage at den friheten vi lengter etter, allerede er vår iboende natur. Shravanam (lytting) fjerner uvitenhet, mananam (refleksjoner og analyser) fjerner tvil, og nididhyasanam (kontemplasjon og integrering) fjerner gamle mønstre og emosjonelle blokkeringer. Denne prosessen leder oss til en dyp erkjennelse av at vi alltid har vært frie.
Som Swami Chinmayananda sa: “Det handler ikke om hvor mange Upanishader du har lest, men hvor mange Upanishader som har gått gjennom deg.” Denne transformasjonen av kunnskap til levd visdom er essensen av selvkunnskap. Når vi erkjenner dette, finner vi en varig indre fred og frihet som ikke kan rokkes av verdens forandringer.
La oss derfor gå videre med tålmodighet, åpenhet og en dyp forpliktelse til sannheten om hvem vi er. For det er gjennom denne reisen vi finner det vi alltid har vært – hele, frie og grenseløse.
David Storøy
David Storøy er en veileder i Vedanta og deler sin kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom på sin hjemmeside og gjennom bøkene sine.
Han trekker paralleller mellom stjernekrigheltene fra filmen og vismenn i visdomstradisjonene, og deler at han har funnet sitt hjem i Vedanta.
