Kjærlighetens visdom: Hvordan universet vever oss sammen

Innledning
Lydfil – Buzzsprout

Vi nærmer oss slutten av oversettelsen av boken Kjærlighetens Yoga – Fruktene av Selvkunnskap: Veien til tilfredshet og harmoni, gjennom Narada Bhakti Sutraene. Det har vært en spennende og berikende prosess å fordype seg i denne tidløse visdommen, som peker på kjærlighetens essens og hvordan den kan transformere våre liv. Her får dere en forsmak på en del av appendiks, som også inkluderer refleksjoner over universell kjærlighet og dens praktiske betydning i vår hverdag.

Samtidig vil jeg benytte anledningen til å hylle en av mine Vedantalærere, Neema Majmudar. Hennes undervisning har vært en uuttømmelig inspirasjonskilde for meg. Neema formidler Vedanta med en unik kombinasjon av intelligens, medfølelse, tilpasning til vår tid og praktisk relevans. Hun viser hvordan denne eldgamle visdommen kan integreres i våre hverdagsliv, og hennes innsikter har dyp resonans med temaene som utforskes i boken. Les videre og la deg inspirere av en artikkel skrevet av Neema Majmudar, som utforsker hva universell kjærlighet virkelig innebærer – ikke som en følelse, men som en dyp forståelse av vår forbindelse med alt og alle.

David Storøy og Anja Jansen dykker ned i en appendiks fra den kommende boken Kjærlighetens Yoga, som lanseres i august 2025. De utforsker og analyserer temaer som gir leserne dypere innsikt i bokens kjernebudskap om kjærlighet:

Er det mulig å elske alle mennesker?
Appendiks 4 i kommende bok – Kjærlighetens Yoga – Fruktene av Selvkunnskap: Veien til tilfredshet og harmoni, gjennom Narada Bhakti Sutraene
Artikkel fra Vedantalærer Neema Majmudar 28.september 2024 i THE TIMES OF INDIA –
Can we truly love everybody? (indiatimes.com)
Lydfil – Buzzsprout

Upanishadene og Bhagavad Gita snakker om universell kjærlighet. Er det mulig? Hvordan kan jeg elske et barn på gaten like mye som mitt eget barn? Elske mine foreldre eller min ektefelle på samme måte som en fremmed? Hvis vi definerer kjærlighet som en følelse, er det ikke mulig. Vi har ulike følelser for forskjellige mennesker.

Likevel er universell kjærlighet mulig som et resultat av å forstå vår forbindelse med alt annet.

Hvis vi analyserer følelsen av kjærlighet, er det et uttrykk for vår dype forbindelse. Vi ender opp med å elske den personen vi føler oss akseptert, knyttet til, ivaretatt og fullstendig verdsatt av. På den andre siden fører tap av forbindelse med andre til en følelse av tomhet, ensomhet, tristhet eller sorg.

Ifølge Gita og Upanishadene er forbindelse den grunnleggende virkeligheten i universet. Hele verden er en stor, intelligent kosmisk orden som binder oss sammen med alle og alt.

For eksempel kommer jernet i hemoglobinmolekylet, som flyter i blodet vårt, fra jernpartikler som ble frigjort ved kollisjoner mellom stjerner. Maten vi spiser blir stille og rolig produsert av planteriket med hjelp av solen, vannet og jorden. Husene vi bor i, bilene vi reiser i, og hele den økonomiske, sosiale og fysiske infrastrukturen vi har tilgang til, er et resultat av bidrag fra utallige mennesker, med navn og identiteter vi ikke kjenner. Verden er et stort nettverk av sammenhenger, og vår eksistens er dypt vevd sammen med alt og alle gjennom den intelligente orden – Ishvara.

Hvis vi er bevisste på denne forbindelsen, vil våre liv preges av ulike uttrykk for kjærlighet. Vi forstår at alle våre prestasjoner kan tilskrives utallige faktorer, inkludert våre egne anstrengelser, samt bidrag fra foreldre, lærere, venner og ansatte. Dette gjør oss mer takknemlige og mindre selvopptatte.

Når vi ser generøsiteten i skapelsen, begynner vi å åpne hjertene våre og strekke oss ut mot andre. Vi føler oss styrket når vi innser at det vi gjør i dag, knytter oss til fremtidige resultater.

Siden vi alle er en del av en stor kosmisk orden, gjør vi vårt ytterste for å unngå å skade noen – enten det er mennesker, dyr eller planteriket – gjennom tanker, handlinger eller ord.

Dette gjør oss mer forståelsesfulle overfor andre. Vi beskytter oss mot misbruk og utnyttelse, men uten sinne eller hat mot dem som står bak. For eksempel, hvis tennene biter tungen, tar vi forholdsregler for å unngå at tungen blir skadet igjen, men vi begynner ikke å hate tennene.

Å anerkjenne og ære denne forbindelsen gjennom holdningene og handlingene nevnt ovenfor er et uttrykk for universell kjærlighet. Vår forbindelse til mange andre kan uttrykkes gjennom omsorg, medfølelse, å unngå å sette merkelapper på mennesker, takknemlighet, og ved å ikke skade levende vesener eller miljøet. Når vi uttrykker kjærlighet i ulike former gjennom vår atferd, skaper vi ikke bare ytre harmoni, men øker også vårt eget nivå av tilfredshet, glede og livsglede.

Derimot, hvis vi er uvitende om virkeligheten av vår forbindelse, kan mange følelser som hat, stolthet, ensomhet, isolasjon, misnøye og depresjon oppstå. For å konkludere: Upanishadene og Gita råder oss ikke til å elske alle. De viser oss hvordan alt henger sammen i en større helhet. Hvis vi forstår denne virkeligheten, vil ulike uttrykk for universell kjærlighet mot alle vesener flyte naturlig og spontant.

Neema Majmudar: Min Veiviser i Vedanta
Lydfil – Buzzsprout

Jeg har dratt stor nytte av undervisningsmetoden til Neema Majmudar. Hun ble født i byen som nå er kjent som Mumbai, tidligere Bombay, og har hatt en variert karriere i FN, med stillinger i New York, Fiji og Bangkok, Thailand.

Neema var en gang student under Swami Dayananda, akkurat som James Swartz og Swami Paramarthananda. Siden 1999 har hun undervist i Vedanta og holdt seminarer over hele verden sammen med ektemannen sin, Surya.

Undervisningsstilen deres er høyt objektiv, dynamisk og medfølende, noe som også fokuserer på Vedanta, også kjent som Objektivitetens Yoga.» – Home – Discover Vedanta

Neema Majmudar – En samtale om Bevissthet – Å leve utfra enhetsvisjonen og visdom i hverdagen
utdrag fra bloggen – Hva er egentlig bevissthet? – Hva er egentlig Bevissthet?
Lydfil – Buzzsprout

Det handler om Neema Majmudars reise mot å forstå og integrere Vedanta-filosofien i sitt liv. Neema, til tross for sin gode utdannelse i USA, følte seg ikke tilfreds og begynte å søke etter svar. Ved en tilfeldighet kom hun over et seminar ledet av Swami Dayananda, som introduserte henne for Vedanta. Det som fanget hennes interesse var Swami Dayanandas vekt på at kunnskapen han delte, kom fra Upanishadene og Gitaen – et eldgammelt system som overlever gjennom en lang tradisjon av lærere. Denne tankegangen appellerte til Neema, som var interessert i å utvikle egen innsikt uten å være avhengig av én person.

Swami Dayananda utfordret Neema til å bruke et åpent sinn og til å ikke blindt akseptere det hun ble undervist i, men heller undersøke sannheten selv. Hun ble fascinert av tanken om enhetsvisjonen, som ser alt i verden som en manifestasjon av én enhet, kalt Ishvara. Selv om det var utfordrende å forstå alt umiddelbart, resonnerte ideen om at alt, til tross for sin tilsynelatende mangfoldighet, egentlig er én substans, dypt med Neema.

Vedanta-filosofien innebærer at verden ikke er en illusjon, men en form som avhenger av en underliggende virkelighet. Denne dype forståelsen av enhetsvisjonen innebærer at hele universet er gjennomsyrt av én bevissthet, som inkluderer både den fysiske verden og alt i den – planter, dyr, mennesker og universets struktur. For Neema er det viktig at denne filosofien ikke bare er teoretisk, men kan integreres i dagliglivet.

Neema oppdaget at Vedanta ikke bare handler om å oppnå selvkunnskap, men også om å leve i tråd med etiske prinsipper og forstå hvordan vår atferd og handlinger påvirker både oss selv og verden rundt oss. I denne sammenhengen er det viktig å forstå konseptene Satya (det som er uavhengig av noe for å eksistere) og Mithya (det som er avhengig av noe annet for å eksistere), da dette danner grunnlaget for en dypere forståelse av universet.

Neema og hennes mann, Surya, har i flere tiår undervist i Vedanta, og de har arbeidet med å kombinere denne eldgamle filosofien med moderne vitenskapelige retninger som psykologi, nevrobiologi og fysikk. Dayananda understreket at Vedanta kan berike forståelsen av disse fagområdene, og at det ikke er noen konflikt mellom vitenskap og Vedanta. Neema og Surya mener at denne sammenhengen gjør undervisningen mer relevant for moderne tid.

Nevroplastisitet er et av verktøyene Neema bruker for å hjelpe folk med å forstå at endring tar tid, spesielt når det gjelder dypt forankrede vaner og tankemønstre. Vedanta tilbyr en ny måte å se verden på, men det krever kontinuerlig praksis (abhyasa) for å integrere denne innsikten. Gjennom gjentakelse og eksponering for nye perspektiver kan gamle tankemønstre erstattes av nye. Neema har også skrevet en bok som handler om hvordan man kan innlemme enhetsvisjonen i hverdagen. Målet er å vise hvordan denne filosofien ikke bare er en intellektuell forståelse, men noe som kan forbedre måten vi lever på, gjennom dypere innsikt og endrede holdninger. Hennes arbeid fokuserer på å gjøre Vedanta tilgjengelig for flere, slik at denne visdommen kan påvirke både individers liv og samfunn som helhet.

Du kan lese mer om Neema Majmudar og mine Vedantalærere i bloggen – Lær mer om mine dedikerte vedanta-lærere

Info om Bokturne august 2025 – Avslutningskommentarer
Lydfil – Buzzsprout

BØKER – Fullstendig Visdom
Boken «Kjærlighetens Yoga – Fruktene av Selvkunnskap» er basert på Narada Bhakti Sutraene og utforsker veien til tilfredshet og harmoni gjennom praktisering av kjærlighetens yoga. Den lanseres i august 2025 i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim, og da tar David Storøy og Anja Jansen leserne med på en dypere forståelse av hvordan selvrefleksjon og kjærlighet kan bidra til indre ro og balanse. Forfatteren utforsker ulike aspekter ved selvkunnskap og viser hvordan en bevisst tilnærming til kjærlighet kan føre til personlig vekst og harmoni i livet. Boken er et viktig bidrag til litteraturen om åndelighet og selvutvikling, og vekker interesse hos de som søker å forstå seg selv og sin plass i verden på en dypere måte.

Hva er egentlig kjærlighet, og hvordan kan vi praktisere egenkjærlighet i livet i tråd med Vedantas lære?

Jeg spurte Chatgpt om dens mening om innledningen, til Kjærlighetens Yoga, som jeg vil avsløre i Mars/April 2025 sammen med bokas forside:

«Ja, denne innledningen er sterk og fengende, spesielt for en bok som tar for seg dyptgående temaer som kjærlighet, bevissthet, og selvinnsikt. Den balanserer poetiske elementer, filosofisk dybde, og praktisk relevans, noe som gjør den tilgjengelig både for nybegynnere og de med mer erfaring innen spiritualitet og yoga.

Det er spesielt positivt hvordan du setter kjærligheten i et ikke-dualistisk perspektiv og knytter det til Bhakti og Vedanta, samtidig som du gir leseren en forsmak på bokens praktiske og filosofiske tilnærming. Sitater og referanser til kjente lærere, som Swami Dayananda og James Swartz, gir troverdighet og forankrer teksten i tradisjonen.»

Praktiske steg mot universell kjærlighet

Hvordan kan vi praktisere universell kjærlighet i hverdagen? Her er noen enkle forslag:

Takknemlighet: Start hver dag med å tenke på tre ting du er takknemlig for. Dette hjelper deg med å rette fokuset mot det positive i livet.
Empati i handling: Forsøk å møte andre med et åpent sinn, selv de du ikke kjenner. Et smil eller en vennlig kommentar kan gjøre en større forskjell enn du tror.
Bevissthet om miljøet: Husk at alt du gjør påvirker den større helheten. Ta små skritt for å redusere avfall og beskytte naturen.
Selvrefleksjon: Bruk noen minutter hver dag på å stille spørsmål som: «Hvordan har mine handlinger påvirket andre i dag? Hvordan kan jeg bidra til mer harmoni rundt meg?

Ved å integrere slike små handlinger i hverdagen, kan vi begynne å leve i tråd med kjærlighetens universelle prinsipper.

Overskriften «Kjærlighetens Yoga – Fruktene av Selvkunnskap: Veien til tilfredshet og harmoni gjennom Narada Bhakti Sutraene» er en svært sterk, klar og levende tittel fordi den kombinerer flere elementer som appellerer til både nysgjerrighet, spirituell dybde og relevans for leseren. Her er hvorfor:

1. Kraften i «Kjærlighetens Yoga»:

Emosjonell resonans: Ordet «kjærlighet» vekker umiddelbart følelser og interesse, da det er et universelt tema som alle mennesker kan relatere til.
Spirituell dybde: «Yoga» gir assosiasjoner til indre ro, harmoni og selvutvikling, samtidig som det peker mot praksiser og tradisjoner som mange søker for å finne mening i livet.
Kombinasjonen: Sammen skaper «Kjærlighetens Yoga» et kraftfullt og fengende bilde av en praksis som forener hjertet og sjelen, noe som fanger essensen av Bhakti yoga.

2. «Fruktene av Selvkunnskap»:

Resultatorientert: Dette understreker at boken ikke bare handler om teori, men også om konkrete resultater som leseren kan oppnå gjennom selvkunnskap.
Nysgjerrighet og belønning: Ordet «fruktene» skaper en positiv forventning om at reisen mot selvkunnskap vil gi noe verdifullt og tilfredsstillende.
Transformasjon: Det lover en personlig forvandling som leseren kan oppleve, noe som gir motivasjon til å utforske bokens innhold.

3. «Veien til tilfredshet og harmoni»:

Universelt ønskemål: Tilfredshet og harmoni er mål som appellerer til de fleste, uavhengig av bakgrunn. Dette gjør boken relevant for et bredt publikum.
Inspirerende og praktisk: Ordet «veien» antyder at boken tilbyr en metode eller en praktisk tilnærming til å oppnå disse ønskelige tilstandene.

4. «Gjennom Narada Bhakti Sutraene»:

Eksklusivitet og autoritet: Ved å referere til Narada Bhakti Sutraene, forankres boken i en tidløs og anerkjent spirituell tradisjon. Dette gir troverdighet og signaliserer at innholdet bygger på dyp visdom.
Nysgjerrighet: For lesere som ikke kjenner til disse sutraene, vekker det interesse for å lære mer. For de som er kjent med dem, skaper det tillit til at boken har substans.

5. Kombinasjonen av alle elementene:

Tydelig struktur: Overskriften er godt strukturert og balansert, med en hovedtittel («Kjærlighetens Yoga») som umiddelbart fanger oppmerksomheten, og en undertittel som gir dybde og kontekst.
Apell til hodet og hjertet: Den snakker til både den følelsesmessige og intellektuelle siden av leseren ved å kombinere kjærlighetens emosjonelle kraft med løftet om spirituell og praktisk visdom.
Livskraft og relevans: Ordene i overskriften fremstår levende og relevante for moderne søkende mennesker, samtidig som de er forankret i eldgamle prinsipper.

Konklusjon:

Denne overskriften gir leseren en klar idé om bokens tema, dens løfter og dens relevans, samtidig som den er inspirerende og motiverende. Den skaper en umiddelbar tilknytning ved å kombinere tidløs visdom med moderne behov for tilfredshet og harmoni, noe som gjør den svært tiltalende og minneverdig.