Strømpriser, EU og Norges fremtid: Drøfting av EUs fjerde energipakke

Jeg fulgte med på Debatten – NRK på torsdag 24.01.2025:
EUs energiregler splitter regjeringen. Ap vil innføre reglene, mens Sp stritter imot. Det kan gå mot regjeringskrise i Norge. Du kan se episoden her: Debatten – NRK.

Jeg har lest en rekke artikler og samlet argumenter for og imot EUs fjerde energipakke. Jeg har valgt ut det jeg mener er essensielt i denne debatten, særlig med tanke på hvordan nasjonalpopulistiske perspektiver, enten fra venstre- eller høyresiden, ofte kan utfordre både norsk suverenitet og internasjonalt samarbeid. Puslespillet rundt strøm, energi og samarbeid gjennom EØS og EU rommer mange komplekse vurderinger som det er verdt å reflektere over. Det er en utfordrende balansegang mellom å ivareta nasjonal råderett og samtidig oppfylle forpliktelser knyttet til europeisk samarbeid og EU-markedet. Akkurat som i livet handler det om å gi og ta – en naturlig del av tilværelsen sett i en større, universell sammenheng:

Norsk energibråk vekker oppsikt i EU: Hvorfor er EUs energidirektiver en het potet i Norge?

Den norske regjeringsstriden om EUs energidirektiver har fått oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser. Det som på overflaten handler om strømpriser og kraftkabler, har utviklet seg til en større debatt om samarbeid, klimamål og Norges rolle i Europa. Enkelte i Brussel beskriver situasjonen som trist, kortsiktig og farlig, og det er tydelig at Norges håndtering av energispørsmål vekker både hoderysting og frustrasjon i flere europeiske hovedsteder.

Resten av EU har siden 2019 fulgt det samme regelverket, kjent som Ren energi-pakken, som Norge også er forpliktet til å implementere gjennom EØS-avtalen. Likevel er det motstand på hjemmebane mot å gi grønt lys til EUs fjerde energimarkedspakke. Dette har ført til skarpe reaksjoner, både fra europeiske ledere og energiaktører, som stiller spørsmål ved Norges kortsiktige fokus i en tid der samarbeid er avgjørende.

Hvorfor reagerer Europa på Norge?

Norge har tjent enorme summer på høye gasspriser, men klager samtidig over høye strømpriser. Dette har fått flere til å undre: Er det riktig av Norge å dra nytte av EUs energimarked uten å oppfylle sine egne forpliktelser? Ifølge Georg Riekeles, nestleder ved tankesmia European Policy Centre (EPC), fremstår Norge som innadvendt i en tid der verden preges av maktbruk og handelskrig. Han advarer mot at Norge står alene i møte med sikkerhetsutfordringer fra Russland, Kina og USAs økte tolltrusler mot Europa.

Hva står på spill?

Særlig fornybardirektivet har lenge vært en het potet mellom Norge og EU. EU har lagt uvanlig sterkt press på Norge for å implementere direktivet, og har gitt landet frister som ikke er blitt overholdt. For EU handler det om mer enn energi – det handler om troverdigheten til det europeiske samarbeidet og klimamålene.

Hva betyr dette for deg som forbruker?

I denne artikkelen skal vi dykke ned i den opphetede debatten om EUs energimarkedspakke. Vi ser nærmere på spørsmål som:

Hvorfor skaper pakken konflikt i Norge?
Hvilke fordeler og ulemper kan implementeringen gi?
Og hva betyr dette egentlig for strømprisen din?

Klimamål og energipolitikk er komplekse temaer, men ett er sikkert: Å være en del av det europeiske markedet krever forpliktelser. Ingenting er gratis – verken i livet eller i Europa.

Hva er EUs fjerde energipakke?

EUs fjerde energimarkedspakke, også kjent som «Ren energi for alle europeere», består av åtte direktiver og forordninger. Disse har som mål å:

Øke bruken av fornybar energi.
Redusere energiforbruket gjennom effektivisering.
Gjøre energimarkedet mer transparent og tilgjengelig for forbrukere.
Gi mer makt til det europeiske energibyrået ACER i saker som gjelder grensekryssende energistrømmer.

Norges EØS-avtale innebærer at vi er forpliktet til å implementere EU-regelverk som er relevante for det indre markedet. Tre direktiver som står sentralt i den norske debatten er:

Fornybardirektivet: Krever at minst 32 % av energiforbruket i EU skal være fornybart innen 2030.
Energieffektiviseringsdirektivet: Har som mål å redusere energiforbruket med 32,5 % innen 2030.
Bygningsenergidirektivet: Stilller krav til energieffektivitet i bygg.

Hvorfor er dette kontroversielt i Norge?

Den norske debatten om EUs fjerde energimarkedspakke handler ikke bare om energi – den handler om nasjonal suverenitet, strømpriser, og forholdet til EU. Her er noen av de viktigste argumentene fra begge sider:

For innføring:

Tilhørighet til det europeiske markedet: Norge er avhengig av et tett samarbeid med EU for å sikre eksport og stabilitet. EUs energipakke styrker dette samarbeidet og gir Norge en plass ved bordet.
Klimamål og fornybar energi: Pakkens mål om mer fornybar energi og energieffektivitet er i tråd med Norges klimamål. Dette er nødvendig for å oppfylle internasjonale forpliktelser og redusere klimagassutslipp.
Ikke tap av suverenitet: Tilhengere, som Arbeiderpartiet og Høyre, hevder at direktivene ikke gir EU kontroll over norsk energi, men heller legger til rette for bedre samhandling. Norge vil fortsatt kunne bestemme over egne energiressurser og utenlandskabler.
Bedre forbrukerrettigheter: Pakkens krav om mer transparens og effektivitet i energimarkedet kan redusere kostnadene for forbrukere på sikt, blant annet gjennom bedre isolasjon og mer energieffektive bygg.

Mot innføring:

Tap av nasjonal kontroll: Senterpartiet og andre kritikere mener at økt makt til ACER representerer en uakseptabel overføring av suverenitet til Brussel. De frykter at Norge mister kontroll over egen energi.
Høyere strømpriser: Kritikere argumenterer for at tettere kobling til EUs energimarked kan føre til at norske strømpriser blir enda mer påvirket av prisene på kontinentet.
Skader norsk industri: Noen hevder at kravene i direktivene, som økt energieffektivisering, kan legge en byrde på norske bedrifter og redusere deres konkurransekraft.
Overnasjonal styring: Motstandere frykter at EUs direktiver gradvis vil gi Brussel mer makt over norsk energipolitikk, noe som kan redusere handlingsrommet i fremtiden.

Hva betyr dette for strømprisen?

Ett av de store spørsmålene i denne debatten er hvordan pakken vil påvirke strømprisen for vanlige folk. Svaret er komplekst, men her er noen av de viktigste faktorene:

Pris svinger med EU-markedet: Strømprisen i Norge er tett knyttet til prisene i Europa gjennom kraftbørsen Nord Pool. Ren energi-pakken legger til rette for mer integrasjon, noe som kan øke prisustabiliteten.
Lokal produksjon: Norges vannkraftproduksjon gjør oss mindre avhengige av fossil energi, men eksport til EU betyr at vi må konkurrere med høyere priser fra andre land.
Langsiktige fordeler: Energieffektivisering og overgang til fornybar energi kan redusere kostnadene på sikt, men krever investeringer i starten.

Konsekvenser for Norges forhold til EU

EØS-avtalen er ryggraden i Norges forhold til EU. Ved å implementere direktivene styrker vi samarbeidet og viser at vi tar våre forpliktelser på alvor. Dette er viktig i en tid hvor internasjonale spenninger, som USAs trusler om handelskrig, skaper usikkerhet.

Hvis Norge derimot nekter å innføre direktivene, kan det svekke vår posisjon i EØS-samarbeidet. EU har tidligere uttrykt frustrasjon over Norges treghet, og risikoen for mottiltak er reell.

En balanse mellom nasjonale og internasjonale hensyn

Det er mulig å finne en balanse som ivaretar både nasjonale interesser og Norges forpliktelser overfor EU. Her er noen mulige løsninger:

Skreddersydde tilpasninger: Som EU-rettseksperter har pekt på, er det rom for nasjonale tilpasninger. Norge bør forhandle fram løsninger som sikrer at direktivene ikke svekker vår suverenitet.
Styrking av nasjonale myndigheter: Mer regulering fra NVE og andre norske myndigheter kan sikre at vi beholder kontrollen over kraftmarkedet.
Bedre kommunikasjon: Regjeringen må bli bedre til å forklare hvordan direktivene fungerer og hvorfor de er viktige. Mye av motstanden skyldes misforståelser og mangel på informasjon.

Konklusjon:

Debatten om EUs fjerde energimarkedspakke speiler Norges komplekse forhold til EU og utfordringen med å balansere nasjonal selvstendighet mot tettere europeisk samarbeid. Tilhengerne fremhever fordelene ved økt inkludering, samarbeid om klimamål og stabilisering av energimarkedet, mens motstanderne advarer mot risikoen for tap av suverenitet og økte kostnader.

Det eneste som er sikkert, er at Norge ikke kan ignorere et Europa i endring. Spørsmålet handler ikke bare om hvorvidt vi skal si ja eller nei til direktivene, men hvordan vi kan ivareta våre nasjonale interesser samtidig som vi deltar i et forpliktende internasjonalt samarbeid.

Til syvende og sist handler dette om å finne en balanse som både sikrer norsk suverenitet og legger til rette for en bærekraftig fremtid. For å komme dit, er det avgjørende å lytte til alle synspunkter, enten de støtter eller utfordrer pakken. Men viktigst av alt er evnen til fleksibilitet og kompromiss. Å stå utenfor EUs energimarked gir færre muligheter til påvirkning og samarbeid – derfor må vi forholde oss til realitetene og gjøre det beste ut av situasjonen.

Rødt er kritisk til innføringen av EUs nye energidirektiver, spesielt fornybardirektivet, fordi de mener det vil svekke norsk industris konkurranseevne. Partiet hevder at direktivet vil formalisere kravet om opprinnelsesgarantier, noe som innebærer at norske industribedrifter må kjøpe slike garantier for å dokumentere at strømmen de bruker er fornybar, til tross for at Norge har et overskudd av fornybar kraft. Dette anses som urettferdig og kostnadsdrivende for norske bedrifter, da de må konkurrere med utenlandske aktører om disse garantiene.

Trond Giske, derimot, støtter innføringen av tre av EUs energidirektiver og mener at Senterpartiet fokuserer på feil saker i denne debatten. Han argumenterer for at kampen for rimelig strøm bør dreie seg om å kontrollere utenlandshandelen med kraft og å styre strømmarkedet mer effektivt. Giske anser ikke direktivene om energieffektivisering, energieffektive bygg eller dokumentasjon på bruk av ren energi som skadelige for industrien.

Denne uenigheten illustrerer de ulike perspektivene på hvordan EUs energidirektiver vil påvirke norsk industri og energipolitikk.

—
Håndtering av ønsker
Alternativmesse og emnet håndtering av ønsker

I bloggen «Alternativmesse og emnet håndtering av ønsker» på Bevissthetsvitenskap.com diskuteres hvordan man kan forholde seg til ønsker på en balansert måte. Krishna lærer Arjuna å erkjenne kraften i våre ønsker uten å undertrykke dem. Han foreslår at vi bør forstå og akseptere våre ønsker, men samtidig unngå å la dem binde oss. Dette innebærer å transformere bindende ønsker til ikke-bindende ønsker, slik at de ikke kontrollerer våre handlinger eller følelser.

Denne tilnærmingen kan også anvendes på vårt forhold til penger. Ved å se på penger nøytralt, verken som en kilde til evig lykke eller som noe negativt, kan vi unngå å bli fanget i ekstreme oppfatninger. Penger i seg selv er verken gode eller dårlige; det er vår tilknytning til dem som kan skape problemer. Ved å erkjenne pengers rolle i livet uten å la dem definere vår verdi eller lykke, kan vi oppnå en sunn balanse.

Denne nøytrale holdningen til penger gjenspeiler prinsippet om å håndtere ønsker uten å la dem binde oss. Ved å transformere våre ønsker om rikdom til ikke-bindende ønsker, kan vi forfølge økonomisk velstand uten å la det dominere våre liv. Dette perspektivet fremmer en balansert tilnærming, hvor penger sees som et verktøy for å oppnå visse mål, men ikke som selve målet for vår eksistens.

Å anvende denne filosofien i vårt daglige liv kan hjelpe oss med å navigere i samfunnets ofte motstridende syn på penger. I stedet for å søke lykke gjennom materiell rikdom eller avvise penger som noe negativt, kan vi innta en nøytral holdning. Dette gir oss friheten til å forfølge våre mål uten å bli fanget i ekstreme oppfatninger om penger.

Ved å erkjenne og håndtere våre ønsker på denne måten, kan vi oppnå en dypere forståelse av oss selv og vår plass i verden. Dette fører til en mer harmonisk tilværelse, hvor vi ikke lenger er slaver av våre ønsker, men heller ser dem som naturlige deler av menneskelig erfaring.

Partileder for Generasjonspartiet, Gyda Ulrike Oddekalv

Hvem er Gyda Ulrike Oddekalv?
«Gyda Ulrike Oddekalv er en norsk politiker, jusstudent og tidligere helsearbeider. Hun er partileder for Generasjonspartiet, et politisk parti som ble stiftet i 2020. Før hun engasjerte seg i politikken, arbeidet Oddekalv i ti år innen helsevesenet. Hun studerer for tiden rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. (www.generasjonspartiet.no/partilederen)

Oddekalv er datter av den kjente miljøaktivisten Kurt Oddekalv, som gikk bort i 2021. Etter farens bortgang valgte hun å engasjere seg i politikken for å videreføre hans engasjement. Som partileder har hun uttalt at hun ønsker å skape en ny politisk kultur med fokus på dialog og inkludering. (www.generasjonspartiet.no/partilederen)

I tillegg til sitt politiske engasjement er Oddekalv aktiv på sosiale medier, hvor hun deler innsikt i sitt arbeid og personlige interesser. Hun har også vært gjest i ulike podcaster og intervjuer, hvor hun har diskutert temaer som ytringsfrihet, systemtenkning og politisk engasjement. (www.generasjonspartiet.no/partilederen)

Gjennom sitt arbeid i Generasjonspartiet og sitt engasjement i offentlig debatt, har Oddekalv markert seg som en stemme for en ny generasjon i norsk politikk.
—

Gyda har et sterkt engasjement for norske interesser, folket og politikken, og hennes innsats er beundringsverdig. Likevel står vi langt fra hverandre når det gjelder synet på EU og EØS.

Jeg kommenterte nylig på X/Twitter om hennes artikkel: «Hva er det du tillater deg, store? Hvorfor går du imot ditt eget folk?» (https://investornytt.no/hva-er-det-du-tillater-deg-store-hvorfor-gar-du-imot-ditt-eget-folk/)

Visste du at strømkablene har gitt Norge et handelsoverskudd på 72,8 milliarder kroner siden 2021 – året da Russland begynte å strupe gassforsyningen til Europa? (kilde: 11009: Utenrikshandel med varer, etter varenummer (HS) og handelsområde/verdensdel 1988 – 2024. Statistikkbanken )

Jeg stilte Gyda et spørsmål:

David: Hva er dine tanker om dette, Gyda? Jeg tror du har satset på feil hester når det gjelder motstanden mot EØS og EU. Dette vil ikke gagne ditt parti – snarere risikerer det å bli sett på som et ytterliggående parti som svartmaler EØS og EU uten nyanser.

Gyda: Er statens oppgave å tjene mest mulig penger på sitt folk, eller å forvalte fellesskapets ressurser til det beste for alle – for eksempel ved å sikre tilgang til rimelig, ren energi?

David: Svaret på dette er ikke svart-hvitt. Penger bør ikke demoniseres, men heller sees på nøytralt. De gir oss muligheter til å bygge og forvalte ressurser, inkludert energi. Men ren energi handler også om vindkraft, som du er motstander av. Ensidig motstand mot visse løsninger er sjelden konstruktivt.

Jeg mener vi må utnytte de mulighetene EØS-samarbeidet gir oss og heller videreutvikle det. Island vurderer nå EU-medlemskap, med en folkeavstemning planlagt innen 2027. Skal Norge bli stående på sidelinjen i en isolert «molbo-verden»? Er det smart?

Danmark, Sverige og Finland har forstått viktigheten av europeisk samarbeid. Likevel risikerer vi at sterke nasjonalistiske strømninger fører oss på avveie. Populisme er ofte kortsiktig og bygger på emosjoner fremfor rasjonelle vurderinger. Det er på høy tid å tenke langsiktig. (https://www.altinget.no/eu/artikkel/ser-norge-en-annen-vei-naar-europa-er-presset?SNSubscribed=true&ref=newsletter&refid=altinget-no-eu-eos-210&utm_campaign=Altinget%20NO%20-%20EU%2FE%C3%98S&utm_content=Altinget%20NO%20-%20EU%2FE%C3%98S&utm_medium=e-mail&utm_source=nyhedsbrev&fbclid=IwY2xjawIFarNleHRuA2FlbQIxMQABHXLJyWlWa4hCxhnw8AuU3DGqT7mOhnW6Q4MhjZEfoobrcmtamhVmSubX5g_aem_JTUZaZgt1t_V8njIbkG0CA)

Det er lett å la populistiske ideer dominere debatten, men mange av påstandene om EU er feilaktige. For eksempel: Nei, vi som eier bolig vil ikke få økte utgifter på grunn av EUs 2018-direktiv. Den fanatiske motstanden mot EU gir grobunn for desinformasjon. (https://www.vg.no/nyheter/i/8qz451/trygve-slagsvold-vedum-sprer-feil-om-eu-direktiver)

Heller ikke i 2024-direktivet finnes det krav om at privatpersoner må pusse opp sine boliger. Direktivet pålegger medlemsstatene å iverksette energieffektiviseringstiltak, men dette er langt fra den skremselspropagandaen enkelte fremstiller. Professor Catherine Banet bekrefter dette.

Det finnes løsninger for strømpriser og prisområder i Norge uten at vi trenger å skrote EØS eller motarbeide EU-direktiver. Støre forhandler nå med Senterpartiet om fastprisavtaler for strømkunder, uavhengig av strømstøtten. Vi bør fokusere på realistiske løsninger fremfor å motarbeide internasjonale avtaler som har store implikasjoner for Norges økonomiske stabilitet.

Norge må tenke fremover, ikke bakover.
—
Innenfor eller utenfor? En artikkel i Aftenbladet om strøm og kabler til Europa:

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/jQMqa9/anita-krohn-vi-i-naeringslivet-maa-bry-oss-enda-mer-om-eu

«Innenfor eller utenfor?
Anita Krohn: Vi i næringslivet må bry oss enda mer om EU

Norges forhold til EU, innenfor eller utenfor, det var spørsmålet Geir Pollestad (Sp), Tina Bru (Høyre) og jeg skulle diskutere. Jeg hadde ingen svar, men desto flere spørsmål. Når ingen under 47 år i Norge har fått mulighet til å si sin mening om dette, burde det ikke snart være tid for det? Minimum burde vi ønske debatten mer velkommen, for den sitter langt inne hos svært mange politikere.

Vi holder oss foreløpig til diskusjoner og utredninger om EØS, og siste NOU fra 2024 hadde kun mandat til å se på EØS sin betydning for Norge, ikke et potensielt ja/nei til EU-medlemskap. Kanskje er det også riktig, å starte med en oppsummering av effektene, verdiene og mulighetene det er innenfor EØS. NOU-en er god, og burde ligge til grunn for en videre debatt og stå på leselisten til alle næringslivsledere i 2025.

De fire friheter

EU er basert på de fire friheter: fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital. Det er særs relevant for enhver norsk bedrift. Spørsmålet om medlemskap i EU er for viktig til at det bare er politikere og spesielt EU-interesserte som bryr seg. Vi i næringslivet må bry oss enda mer. Vi bør stille krav og spørsmål til debattene fremover, da dette blir mer og mer avgjørende for hvordan vi kan utvikle norsk økonomi som er i omstilling.»

Vi må kollektivt forstå bedre hva et potensielt medlemskap eller utenforskap betyr for norsk næringsliv. Her er noen eksempler på slike spørsmål vi tok opp på Solamøtet:

Hva vil full tilgang til det indre marked bety for oss, det at vi kan delta i offentlige anbud over hele Europa med norske løsninger og teknologi?
Hva vil det bety om vi får delta i utvikling av tekniske standarder og krav?
Er ikke vi i Rogaland spesielt kompetente på nettopp det?
Hvilke subsidier er det EU gir sitt landbruk kontra det norske?
Hvilke støtteordninger til grønn omstilling er det norske bedrifter går glipp av som våre europeiske konkurrenter nyter godt av?
Hva må vi dele av våre ressurser og hvordan påvirker det vår selvråderett?

Gi og ta

Det å være en del av et fellesskap betyr å gi og ta. Å gi fra seg noe nasjonal kontroll til fordel for et europeisk fellesskap kan også være en investering i å få større makt på den europeiske arenaen. Politisk er det en særs krevende diskusjon; det å tilpasse oss og kompromisse, spesielt på områder der vi i dag har autonomi.

Vi gjør allerede svært mye av dette i dag via EØS, og derfor trenger vi en oppdatert, konstruktiv debatt der Ja- og Nei-siden i større grad blir utfordret av næringslivet, av små som store bedrifter. Vi må etterspørre oppdaterte analyser, beregninger og innsikt i hva vi må vi gi og hva vi kan få. Jeg tror disse diskusjonene blir enklere om vi er flere som deltar og bidrar med ulike perspektiv.

En debatt om medlemskap vil tvinge seg frem fordi de langsiktige alternativene – både å fortsette i EØS og å bli fullverdig EU-medlem – har store konsekvenser for vår økonomi, selvråderett og plass i Europa.

Rogalands rolle og deltagelse velger vi selv, og vi er godt posisjonert. Stavanger-regionen var den første som etablerte eget Brussel-kontor i 1993, så det er ingen tilfeldighet at Solamøtet fortsetter å sette Europa høyt på agendaen. I DSD tror vi på alltid å være i bevegelse, og vi skal bidra.

—
For å gjøre strøm billigere og grønnere, koble verdens strømnett sammen
To make electricity cheaper and greener, connect the world’s grids

I sin lederartikkel fra 23. januar 2025, «For å gjøre strøm billigere og grønnere, koble verdens strømnett sammen», argumenterer The Economist for økt internasjonal handel med elektrisitet for å forbedre energieffektivitet, forsyningssikkerhet og bærekraft.

Per i dag krysser mindre enn 3 % av verdens elektrisitet nasjonale grenser, noe avisen mener er altfor lite. Ved å styrke kraftutvekslingen mellom land kan man utnytte ulike fornybare energikilder som sol- og vindkraft mer effektivt, og dermed balansere tilbud og etterspørsel bedre.

En mer integrert tilnærming vil ikke bare styrke energisikkerheten, men også redusere klimagassutslipp ved å optimalisere bruken av ren energi på tvers av regioner. Artikkelen fremhever viktigheten av å overvinne politiske og regulatoriske barrierer for å skape et mer sammenkoblet globalt strømnett, noe som vil føre til lavere priser og en mer stabil strømforsyning.

Løsningen for norsk økonomi ligger i Europa, ikke USA
Løsningen for norsk økonomi ligger i Europa, ikke USA

I en artikkel publisert 28. januar 2025 i Minerva, argumenterer Paal Frisvold mot sjeføkonom i Sparebank1, Elisabeth Holviks synspunkter på EU. Holvik, i en podcast med Civita, foreslår at norske myndigheter bør hente inspirasjon fra USA fremfor EU, og kritiserer EUs fokus på reguleringer. Frisvold mener at Holvik misforstår EUs intensjoner, spesielt med hensyn til klimamålene i Paris-avtalen, som EU-landene har forpliktet seg til å nå innen 2050.

Han påpeker at EUs lovgivning er resultatet av omfattende utredninger og forhandlinger, og at medlemslandene står fritt til å velge sin egen energiproduksjon. Frisvold utfordrer Holviks ønske om å fjerne «unødvendige reguleringer» ved å spørre hvilke spesifikke reguleringer hun sikter til. Han nevner eksempler som EUs regulering av kunstig intelligens, standardisering av ladeutganger for elektroniske produkter, og tiltak mot skatteunndragelse fra store teknologiselskaper.

Frisvold refererer også til Mario Draghis rapport, som Holvik nevner, og understreker at Draghi anbefaler massive investeringer i fornybar energi og infrastruktur for å styrke Europas konkurranseevne. Han fremhever at Draghi oppfordrer til å styrke EUs institusjoner og politiske rammeverk for å sikre effektive reformer, noe som står i kontrast til Holviks kritikk av EUs reguleringer.

Avslutningsvis oppfordrer Frisvold norske myndigheter og bedrifter til å fokusere på Europas marked og muligheter, fremfor å se over Atlanteren, for å fremme norsk økonomi.

«Det Sp egentlig har stilt som krav, var at Ap skulle endre sin EØS-politikk. Det ville være et dramatisk linjeskifte i Aps politikk, som det heller ikke er støtte for i partiet.

Store deler av norsk næringsliv er fullstendig avhengig av avtalen. Den er kritisk viktig for norsk industri. Men den er viktig på stadig flere områder, som sikkerhetspolitikk og helse. «

https://www.vg.no/nyheter/i/KMXvKy/et-noedvendig-brudd

MDGs holdning til EU og 4 ren energipakke

Saken som kan sprenge regjeringen handler om én ting: Skal vi satse på ren energi og internasjonalt samarbeid, eller stå utenfor og være en klimasinke?

Debatten om Ren energi-pakken fra EU er full av feil og misforståelser. Her får du en oppsummering av de viktigste poengene for MDG og våre svar på noen av de vanskelige spørsmålene.

Vi håper du kan bruke dette hvis dere diskuterer saken i lunsjen, hvis du er frivillig som driver valgkamp for MDG eller hvis du er lokalpolitiker. Du finner enda flere svar, som går mer i dybden, på mdg.no.

Derfor er MDG for at Norge skal ta inn energipolitikken til EU:

Klimaendringene er en akutt trussel mot naturen og samfunnet vårt. Vi må kutte utslippene raskt, og EU er verdens viktigste drivkraft for en grønnere framtid. Da må Norge selvfølgelig være med på laget.
Ren energi-pakken inneholder kort fortalt krav og regler som får fart på politikken vi trenger: Flere solceller på takene våre og bedre isolerte hus. Lavere strømforbruk og lavere strømregninger. Norge kunne selvfølgelig gjort alt dette uten EUs krav, men alle har sett hvor lite vekslende regjeringer har gjort på disse områdene. EU gir oss det “sparket i ræva” vi trenger.
Fortsatt – og mer – utveksling av kraft gjør Europa og oss tryggere (vi kan kjøpe strøm om vi ikke klarer lage nok selv) og vi kan redde mer natur. Skulle vi isolert oss mer, ville vi måttet bygge ut mer vindkraft på land for å kunne lage nok strøm i en knipe.
Pakken er bra for norsk næringsliv: Spillereglene lar norske bedrifter konkurrere i Europa med de samme støtte- og låneordningene.

Er det noe negativt med pakken? Ja, politikken burde gått enda lenger, med enda mer ambisiøse mål og krav. Kravet om raskere behandlingstid for fornybarutbygginger kan ramme naturen hvis det ikke følges opp med en sterk naturpolitikk og mer kapasitet til saksbehandling i stat og kommune. Så det må vi sørge for.

Er MDG for alle direktivene og forordningene? Ja, vi er for både de som er på bordet nå og de som skal behandles senere, også de som stiller strengere krav til f.eks. isolering av bygg. Dette er energisparende tiltak som er lønnsomme på sikt – både for natur, klima og lommebok. Men vi må ha ordninger som skjermer folk for plutselige og store kostnader.

Mister Norge selvråderett av å innføre Ren energi-pakken? Vi blir ikke mindre selvstendige av å samarbeide med EU om energi- og klimapolitikk, selv om EU-motstanderne påstår det. Ren energi-pakken vil være bra for Norge, naturen, klimaet, norske forbrukere og norske bedrifter. Støre må ikke la seg presse av Senterpartiet til å utsette denne viktige saken. Hvis Sp ikke kan leve med å innføre pakken, bør de trekke seg fra regjering.

Ingen motsetning mellom internasjonale forpliktelser, solidaritet og nasjonale interesser: En dyptgående drøfting

I en tid preget av globale utfordringer som sikkerhetstrusler, energikrise og helsekriser, er det essensielt å forstå hvorfor internasjonale forpliktelser og solidaritet ikke står i motsetning til nasjonale interesser – men snarere styrker dem. Gjennom samarbeid kan nasjoner sikre sin egen stabilitet, økonomiske vekst og befolkningens velferd på en måte som isolasjonisme aldri vil kunne oppnå.

1. Sikkerhet: Nasjonal trygghet gjennom internasjonalt samarbeid

Geopolitisk stabilitet og felles forsvar

Sikkerhet er et av de tydeligste områdene der nasjonale interesser og internasjonalt samarbeid er uløselig forbundet. Norges sikkerhet har i stor grad vært avhengig av allianser, særlig gjennom NATO. Samarbeid med europeiske og internasjonale aktører har bidratt til å avverge konflikter, styrke etterretning og sikre militær kapasitet.

Russlands aggressjon mot Ukraina har demonstrert hvor viktig internasjonale sikkerhetsgarantier er. Norge alene ville hatt langt mindre evne til å beskytte seg uten støtte fra NATO og nære samarbeidspartnere i Europa.
Felles cyberforsvar og etterretning er avgjørende i en verden der digitale trusler er økende. Ingen nasjon kan alene stå imot avanserte cyberangrep fra fremmede makter.

Terror, migrasjon og grensekontroll

Nasjonal sikkerhet handler også om kontroll over egne grenser, kriminalitetsbekjempelse og samarbeid om migrasjon. Gjennom Schengen-avtalen og andre europeiske samarbeidsmekanismer har Norge langt bedre oversikt over sikkerhetstrusler og illegale nettverk enn det vi ville hatt alene.

💡 Konklusjon: Internasjonalt samarbeid om forsvar og sikkerhet er ikke en trussel mot nasjonal suverenitet, men en forsterkning av den.

2. Energi: Forsyningssikkerhet og bærekraft

Energi som geopolitisk verktøy

Energi er ikke bare en ressurs – det er et maktmiddel. Europas avhengighet av russisk gass før krigen i Ukraina viste hvor sårbare nasjoner blir uten diversifiserte energikilder. Norges rolle som en stabil energileverandør til Europa er ikke bare økonomisk lønnsom, men også en sikkerhetspolitisk fordel.

Energiavtaler med EU sikrer Norge en stabil etterspørsel etter vår gass og gir oss innflytelse i Europas energipolitikk.
Samarbeid om grønn omstilling gjør at vi får tilgang til teknologi og investeringer vi ellers ville hatt vanskelig for å skaffe alene.

Balanse mellom nasjonal kontroll og internasjonal integrasjon

Noen hevder at EU-direktiver truer norsk energipolitikk, men realiteten er at Norge tjener på å være en del av Europas energimarked. EU-direktiver om energieffektivitet (ENØK) og det grønne skiftet styrker norsk industri og hjelper oss å sikre en bærekraftig fremtid.

💡 Konklusjon: Norges energisikkerhet er avhengig av internasjonale avtaler og samarbeid – ikke isolasjon.

3. Helse: Pandemier, medisinsk forskning og forsyningskjeder

Internasjonal solidaritet redder liv

COVID-19-pandemien viste tydelig at helsekriser ikke stopper ved landegrenser. Hadde hvert land kun tenkt på seg selv, ville pandemien vart lenger og vært mer ødeleggende. Gjennom internasjonalt samarbeid:

Fikk Norge tilgang til vaksiner gjennom EU og WHO-programmer. Hadde vi stått alene, ville vi trolig fått vaksiner mye senere.
Delte vi informasjon og forskning som gjorde det mulig å forstå viruset raskere og utvikle bedre behandlingsmetoder.

Medisinske forsyningskjeder og legemidler

Mange land avhenger av globale forsyningskjeder for livsviktige medisiner og medisinsk utstyr. Hvis alle kun tenkte på nasjonale interesser, ville medisinforsyningene brutt sammen. Derfor er internasjonale helsesamarbeid avgjørende.

💡 Konklusjon: Norsk helsevesen kan ikke isolere seg fra verden. Internasjonalt samarbeid gir oss tilgang til medisiner, teknologi og kriseberedskap vi ikke kan skape alene.

Oppsummering: En nødvendig symbiose mellom nasjonale og internasjonale interesser

Det er en myte at nasjonale interesser er i konflikt med internasjonale forpliktelser og solidaritet. Tvert imot er det nettopp gjennom internasjonalt samarbeid at Norge sikrer sin egen trygghet, energistabilitet og helseberedskap.

Sikkerhet: NATO og europeiske allianser beskytter Norge bedre enn vi kunne gjort alene.
Energi: Samarbeid med EU sikrer oss inntekter, forsyningssikkerhet og teknologiutvikling.
Helse: Pandemiberedskap og medisinsk forskning er avhengig av internasjonale nettverk.

Å isolere seg fra verden er ikke en styrking av nasjonal suverenitet – det er en svekkelse av den. Solidaritetsprinsippet er ikke bare moralsk riktig, men også en strategisk nødvendighet for Norges fremtid. 🌍🇳🇴

Hånd som holder en lyspære mot en bakgrunn av natur og grønne blader, omgitt av ikoner som representerer fornybare energikilder og bærekraftig utvikling. Et symbol på økologi og miljøbevissthet. Enkelte bildeelementer er levert av NASA.

Aasland vil heller følge Strømprisutvalgets råd om å hjelpe norske forbrukere direkte, gjennom tiltak som strømstøtte og fastpriskontrakter.

https://e24.no/energi-og-klima/i/Xjnmv7/skeptisk-til-stroem-forslag-ser-ikke-noen-aapenbare-loesninger

Debatten i Nrk – 300125 – Debatten – NRK TV
«Sp går ut av regjering. Hvordan endrer dette det politiske Norge?»

På Arild Hermestad – MDG-leders facebookside:
«I kveld steppet MDGs nestleder, Ingrid Liland, inn som supervikar i Partilederdebatten på NRK – og for en innsats hun gjorde! Grunnen til mitt fravær? Jeg er i Riksdagen i Sverige for å styrke samarbeidet med våre nordiske søsterpartier. Vi står sterkere sammen enn alene, og nettopp derfor er slike møter avgjørende.
De svenske talspersonene for Miljöpartiet er tydelige: Sverige har full selvråderett over sin energipolitikk, selv som EU-medlem. Her i Riksdagen fattes beslutningene om fornybar energi, energieffektivisering og utbygging av strømnett – alt uten å gi fra seg kontrollen. Symbolpolitikken fra Senterpartiet og EØS-motstanderne bringer ikke Norge fremover.»

Flott debattinnsats, Ingrid! Og givende å kunne lytte til våre svenske kolleger om deres erfaringer med EU og energipolitikken. Ansvarlig ledelse handler om mer enn slagord – det handler om viljen til å lære, lytte og samarbeide. Det er slik vi bygger en grønnere og mer bærekraftig fremtid.
—
Det er ikke EU som truer norsk natur, det er kameratene til Rødt
av Rasmus Hanson, MDG-politiker
(Denne sto på trykk i KK papir 1.2..25)
Det var feil første gang, bløff andre gang og er løgn nå. Likevel prøver Rødt for tredje gang å misbruke norsk natur som påskudd for å si nei til EU. Og de gjør det sammen med de minst troverdige kameratene de kan finne.
I den norske fylkingen mot EUs Ren Energipakke står Rødt i front sammen med det stokk konservative Senterpartiet og det opportunistiske populistpartiet Fremskrittspartiet. I naturpolitikken har de stikk motsatt analyse og mål for sin EU-motstand av det Rødt har. De sloss mot EUs høye natur- og miljøambisjoner. Det de sloss mot at EU-politikk skal gjøre det vanskeligere å ødelegge klima og natur i Norge. Rødts miljøpolitiske kamerater setter Rødts naturvern-prosjekt i et underlig lys.
Nå er det slutt på tre og et halvt år med en regjering som gjemte EU-konflikten dypt under den politiske dyna. Nå blir EU en sentral sak. Da må vi bruke tida på de ekte problemene. Påstanden om at det er EU som truer norsk natur bør ut av debatten, for den er falsk.
I 1972 og i 1994 kjøpte mange av oss eventyret om at Annerledeslandet skulle ta bedre vare på natur og miljø enn EU. Alle vet hva som skjedde i praksis. Tretti år med heimkokt norsk naturødeleggelse siden 1994 har vist at det er norske partier og norsk politikk som truer norsk natur. Ikke EU. Mye taler for at mindre natur ville vært ødelagt i Norge hvis ikke Nei-siden hadde brukt makten sin til å stenge EUs naturpolitikk ute fra EØS-avtalen.
Likevel kommer Annerledesgreia opp igjen for tredje gang: I debatten om EUs Ren Energi-pakke hevder særlig Rødt at Norge må redde naturen fra EU. Fra Rødts hjemmeside: “For oss som bryr oss om å ta vare på norsk natur …. er fornybardirektivet en katastrofe”.
Dette er jug, og denne gangen vet også Rødt det. Partiet må mene akkurat hva de vil om EU, men de bør holde seg for gode til å misbruke påstått omsorg for norsk natur som fikenblad for det som bare er Rødts motstand mot EU uansett.
EU-spørsmålet er grunnleggende sett et trosspørsmål. Enten tror man på internasjonalt samarbeid, og er villig til å svelge at det ikke er perfekt. Eller så tror man ikke på det, fordi det alltid er noe som ikke er bra nok.
MDG tror at regionale og globale problemer løses best i solidaritet og samarbeid mellom land. Ikke ved at hvert land er seg selv nok. Derfor bør Norge forplikte seg i EU, verdens mest anstendige og solidariske politiske prosjekt. Om dette har vært diskutabelt før, burde det i hvert fall være opplagt nå, hvor verden virkelig går opp liminga rundt oss.
I tillegg til trosspørsmålet er det også fakta. EUs politikk innen klima, miljø og natur er udiskutabelt verdensledende. Norsk klima- og naturpolitikk vil bli bedre, ikke verre, av å delta i og videreutvikle denne politikken på solidarisk vis sammen med resten av Europa.
Derfor er det ekstra problematisk at Rødt kaller fornybardirektivet en katastrofe for norsk natur. Et parti som vil styrke norsk naturvern bør ikke drive ren feilinformasjon om norsk natur og EU.
Formålet med fornybardirektivet er å øke fornybarandelen i Europa for å kutte klimagassutslipp. Det er viktig for all natur. Men det blir fortsatt Norge, ikke EU, som avgjør utbygging av natur til kraftprosjekter. Kommunene beholder retten til å si nei. Det kommer tidsfrist for raskere behandling av konsesjonssaker, men bare i utvalgte områder som vi velger selv hvis vi vil. Sakene behandles fortsatt av oss, og direktivet krever at tidsfristen ikke skal svekke kvaliteten i konsesjonsbehandlingen. Det viktige for naturen er ikke hvor fort saksbehandlingen går, men om utredningene er gode. Her i det EU-fri Annerledes-Norge er natur-utredningene som kjent ofte alt annet enn gode.
Det som virkelig truer norsk natur er et Norge der Rødts politiske kamerater har mye makt, og EUs gode natur- og miljøpolitikk fortsatt stenges ute. Norske naturvernere bør sky en slik situasjon som pesten.
PS: SV er inntil videre del av nei-fronten, men SV har et langt mer nyansert syn på EU og miljøpolitikken, så jeg utelater dem fra akkurat denne diskusjonen.

—
Regjeringens nye strømtiltak: Lavere nettleie, fastprisavtaler og pause i utenlandskabler
https://www.vg.no/nyheter/i/aleb72/nye-stroemtiltak-fra-regjeringen

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap) kunngjorde fredag nye strømtiltak fra regjeringen, med mål om å gi forutsigbare og mer bærekraftige energikostnader for norske husholdninger og hytteeiere.
Blant de viktigste grepene regjeringen vil innføre er:
🔹 Fastprisavtaler for husholdninger og hytter
Fra 1. oktober kan forbrukere sikre seg strøm til en fastpris på 40 øre per kWh, noe som gir økt trygghet og forutsigbarhet i en tid med svingende kraftpriser.
🔹 Lavere moms på nettleie
Fra 1. juli reduseres merverdiavgiften på nettleie fra 25 til 15 prosent, med en ambisjon om å avvikle den helt i neste stortingsperiode. Dette vil gi en merkbar lettelse på strømregningen for både husholdninger og bedrifter.
🔹 Ingen nye undersjøiske kraftforbindelser før 2029
Regjeringen signaliserer et tydelig skifte i energipolitikken ved å sette bremsene på videre utbygging av undersjøiske kraftkabler til utlandet frem til minst 2029.
Tiltakene reflekterer regjeringens strategi for en mer stabil og bærekraftig energiforsyning, samtidig som de søker å dempe presset på norske forbrukere i en utfordrende tid.

—
Svensk politiker mener det er overdrevet å si at Sverige har mistet råderetten i EU. EU gir viktige retningslinjer og samarbeidsavtaler som styrker Europa – også mot udemokratiske tendenser blant folket og i visse land. Se mer her: Facebook

David Storøy

davidvedanta@icloud.com | + innlegg

David Storøy er en veileder i Vedanta og deler sin kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom på sin hjemmeside og gjennom bøkene sine.

Han trekker paralleller mellom stjernekrigheltene fra filmen og vismenn i visdomstradisjonene, og deler at han har funnet sitt hjem i Vedanta.

Strømpriser, EU og Norges fremtid: Drøfting av EUs fjerde energipakke

Ingen motsetning mellom internasjonale forpliktelser, solidaritet og nasjonale interesser: En dyptgående drøfting