Finnes det fire veier til frigjøring?

Finnes det fire veier til frigjøring?

Innledning
Lydfil – Buzzsprout

Kjære søker,

Du som lengter, som ber, som mediterer, som stiller spørsmål – du er hjertelig velkommen. Men før du går videre på din søken, la oss stoppe opp et øyeblikk. Hva om du ikke trenger å gå noe sted? Hva om det du søker, er deg selv?

Mange i vår tid – både i øst og vest – har blitt lært at det finnes fire veier til frigjøring. Dette ble særlig fremmet av Swami Vivekananda, som delte menneskets psyke i fire: den hengivne, den handlende, den intellektuelle og den meditative. En vei for hver – som om friheten bor i et rom du må finne nøkkelen til.

Vedanta underviser ikke i veier. Vedanta avslører. Den viser deg ikke hvordan du skal bli fri, men hvordan du allerede er det. Den minner deg på det du har glemt: At du ikke er en kropp, ikke en tanke, ikke en rolle – men grenseløs bevissthet. Kjærlighetens selv. Det som er fullkomment før du gjør noe som helst.

Så hvorfor søker vi? Fordi vi har identifisert oss med det midlertidige – med kroppen, sinnet, følelsene, drømmene. Men den du virkelig er, trenger ingen vei, ingen utvikling og ingen renselse. Du er allerede hel.

Vedanta er ikke én av mange mulige veier. Den er kunnskapen som får alle “veier” til å falle bort. Det er derfor vi sier at den er veiløs – fordi den leder deg tilbake til deg selv, uten å bevege deg en tomme.

Velkommen hjem.

KAPITTEL 1: Den høyeste hengivenhets natur
Utdrag fra boka Kjærlighetens Yoga – Fruktene av Selvkunnskap

Den opplyste eller den vise personen
Lydfil – Buzzsprout

Versene åpner med temaet ikke-dualistisk hengivenhet og fører oss gradvis til dualistisk hengivenhet, som fungerer som et springbrett mot den høyere ikke-dualistiske forståelsen. Dette mønsteret speiler strukturen i Bhagavad Gita, hvor selvkunnskap introduseres først, etterfulgt av karma yoga og upasana yoga. Sammen tegner dette kapittelet et bilde av en fullstendig selv-aktualisert person – et levende uttrykk for ikke-dualistisk kjærlighet.

1. «Nå skal vi derfor undervise logikken bak hengivenhet.»

Mennesker hengir seg til Gud av rasjonelle grunner og beveger seg gjennom hengivenhetens stadier i en logisk rekkefølge. Som Bhagavad Gita (7:16) sier:
“Fire typer dydige personer hengir seg til meg (Isvara): de som lider (artha), de som søker velstand og nytelse (artharthi), de som tørster etter kunnskap (jignasu), og den vise (jnani).”

De tre første kategoriene beskriver dualistiske hengivne med ulike motivasjoner, mens den fjerde – den vise (jnani) – representerer den fullstendig selv-aktualiserte personen.

Hengivenhetens veier

• Den lidende hengivne (artha): Denne personen er fanget i emosjonell smerte og søker lindring. Bønnen lyder: “Hjelp meg, Herre! Jeg er så ulykkelig.”
• Den sikkerhetssøkende hengivne (artharthi): Denne personen ønsker materielle goder som sikkerhet, nytelse, status, anerkjennelse, eller en familie. Det er et ønske om ytre tilfredsstillelse.
• Den kunnskapstørste hengivne (jignasu): Denne personen er mer modnet på den spirituelle veien. De søker Gud for (1) kvalifikasjonene som trengs for å forstå sannheten om virkeligheten, (2) en veileder som kan undervise i selvkunnskap, og til slutt (3) selvkunnskap i seg selv.

Den vise hengivne (jnani): Den som har nådd denne høyeste formen for hengivenhet, er helt forent med Gud gjennom erkjennelsen av at subjektet og objektet ikke er adskilte. Dette individet er den legemliggjorte formen av ikke-dualistisk kjærlighet – fri, tilfreds, og i harmoni med seg selv og universet.

Ja takk, begge deler
Lydfil – Buzzsprout

Den vise hengivne, eller jnani, er en ikke-dualistisk hengiven. La oss forestille oss at hengivenhet og ikke-dualitet er motstridende, men Vedanta viser oss at dette ikke er tilfelle. Ikke-dualitet har nemlig to nivåer – det absolutte (satya) og det tilsynelatende (mithya). Siden disse ikke er i konflikt, kan jnaniens personlighet tilbe Gud gjennom objekter og erfaringer, samtidig som jnanien, som selvet, nyter den alltid tilstedeværende, grenseløse ikke-dualistiske kjærligheten som er selvets sanne natur.

Dessverre preges mye av den moderne spiritualiteten av en tydelig anti-intellektuell holdning. Mange lærere og tradisjoner villeder folk med ideen om at selv-gransking bare er én av mange mulige veier til frigjøring – “alle veier fører til Roma.” Sannheten er at bare én vei leder til frigjøring – selvkunnskap. Grunnen er enkel: Den hengivne eller granskeren er allerede fri, allerede ett med ikke-dualistisk kjærlighet, men forstår ikke denne grunnleggende sannheten.

Noen avfeier Vedanta som en utfordrende og “tørr” intellektuell vei, mens de samtidig hyller dualistisk hengivenhet som enklere og mer behagelig – spesielt i en materiell tidsalder. Dualistisk hengivenhet kan tilby fantastiske opplevelser som virker mer attraktive enn den tilsynelatende “tørre” veien av selvkunnskap. Men det disse hengivne overser, er at de mystiske opplevelsene de jager – enten det er satori, samadhi eller andre “aha-opplevelser” – uunngåelig tar slutt. Når de forsvinner, fører de ofte til emosjonelle frustrasjoner og depresjon.

Denne opplevelsesbaserte tilnærmingen til opplysning er imidlertid anti-vedisk og fremmed for Bhagavad Gitas lære. Her sier læreren, som taler som Isvara:
“Blant de fire typene hengivne – den lidende, den som søker materielle goder, den som søker kunnskap, og den vise – er den vise overlegen, fordi han er kontinuerlig og utelukkende engasjert i hengiven tjeneste. Jeg er ekstremt kjær for denne visdoms-dyrkeren, og han er like kjær for meg.” (7:17)

Ordene “kontinuerlig og utelukkende” er nøkkelen. De viser at opplevelsen av ikke-dualistisk kjærlighet, som oppstår gjennom selv-gransking, ikke kommer og går som mystiske opplevelser gjør. Opplevelser krever innsats og vedlikehold, mens kunnskap er uanstrengt. “Hengiven tjeneste” refererer ikke til en spesifikk praksis, men til et sinn og hjerte som hviler i en uanstrengt bevissthet om at ens sanne natur er kjærlighet.

Det er ingenting galt i å vende seg til Gud i nød eller for å oppnå noe, men hvis du ser dypere, vil du forstå at alle ønsker i bunn og grunn er et ønske om frihet. Når vi oppnår det vi ønsker, føler vi midlertidig frihet. Denne innsikten kan føre til erkjennelsen av at vi bør vende våre ønsker mot kunnskap om hvem vi virkelig er, fordi selvet allerede er evig fri. Selv om midlertidig frihet og lykke har sin plass, må den gi rom for det som virkelig betyr noe: permanent frihet og den grenseløse, ikke-dualistiske kjærligheten som er vår essens.

Du elsker aldri noen andre
Lydfil – Buzzsprout

Du elsker aldri egentlig noen andre – ikke i den dypeste forstand. Upanishadene, spesielt Brihadaranyaka Upanishadene, avslører en universell sannhet: Den høyeste formen for kjærlighet er selvkjærlighet – instinktiv, ubetinget og grenseløs. Vedanta anerkjenner eksistensen av et individuelt, reflektert selv – det vi kaller sjelen – men leder oss mot å tilbe det ikke-separerte, innerste selvet, den evige essensen som forener alt.

Som det sies i Brihadaranyaka Upanishadene (1.4.8):
“Dette innerste selvet er mer dyrebart enn en sønn, mer dyrebart enn rikdom, mer dyrebart enn alt annet. En person som forstår at selvet er det mest dyrebare, ser klart. For ethvert objekt du elsker, vil en dag opphøre å eksistere. Derfor bør du meditere kun på det grenseløse selvet. Dine kjære – de du elsker – er ikke udødelige.”

Dette er en kraftfull erkjennelse: Alt du elsker, enten det er mennesker eller ting, er midlertidig. De kan være kjære, de kan til og med være høyt elsket – men de er aldri det mest kjære.

Men hva med våre nærmeste? Hva med ektefellen, barna og familien? Denne tvilen blir adressert direkte av Yajnavalkya i et av Upanishadenes mest kjente vers (2.4.5):
“Det er ikke for ektemannens skyld at han er elsket, men for selvets skyld. Det er ikke for hustruens skyld at hun er elsket, men for selvets skyld. Det er ikke for barnas skyld at de er elsket, men for selvets skyld. Det er ikke for rikdommens skyld at den er elsket, men for selvets skyld. Det er ikke for verdens skyld at den er elsket, men for selvets skyld. Alt som er elsket, er kun elsket for selvets skyld.”

Dette slår fast en dyp sannhet: Det er ikke de ytre objektene som bærer kjærligheten – det er din egen opplevelse av selvet som gjør dem kjære. Selv når du elsker dine nærmeste, elsker du egentlig den refleksjonen av ditt eget selv som du finner i dem. Derfor oppfordrer Upanishadene til en livsforvandlende praksis: Realiser selvet.

“Hør læren om selvet, tenk nøye over den, og mediter flittig på dens visdom. Når du oppnår realiseringen av selvet gjennom disse midlene, vil alt bli åpenbart.”

En ubehagelig, men frigjørende sannhet
Lydfil – Buzzsprout

Selv om virkeligheten i sin kjerne er ikke-dualistisk, ser den ut til å være dualistisk på grunn av Mayas kraft – en forestilling som forvrenger vår oppfatning. For de som ikke har innsikt i virkelighetens sanne natur, oppleves det som om det finnes “andre”. Når Maya virker, føles den kjærligheten som er vår essens – jeg er – fjern og utilgjengelig. I stedet retter vi kjærligheten mot det vi ser foran oss: mennesker, dyr, eller til og med materielle ting. Vi elsker “andre”, uten å forstå at disse “andre” kun er tilsynelatende, ikke virkelig adskilt fra oss.

I sannhet elsker vi alltid oss selv, uavbrutt og ubetinget, hele døgnet. Alt annet elsker vi betinget, og betingelsen er vår egen lykke. Hvorfor søker vi lykke kontinuerlig? Fordi kjærligheten til oss selv er grunnleggende, urokkelig, og alltid til stede. Hvis noen eller noe bidrar til min lykke – hvis de oppfyller mine ønsker eller harmonerer med mine forventninger – elsker jeg dem. Men i det øyeblikket de forstyrrer min komfort eller står i veien for min tilfredsstillelse, begynner denne kjærligheten å blekne. Jeg kan fortsette å vise omsorg av pliktfølelse, men kjærligheten mister sin glød hvis den ikke lenger tjener min lykke.

Denne innsikten kan være utfordrende å akseptere, men den avslører en dyp, ubestridelig sannhet: Den høyeste formen for kjærlighet er forbeholdt selvet alene. Det finnes ingen unntak fra denne regelen.

Når Narada taler om “Gud,” viser han til selvet – vår dypeste essens. Kjærlighet uten forbehold, uten valg, er kjent som ikke-dualistisk hengivenhet. Det er en total tilknytning, som ikke kan være rettet mot noe annet enn selvet. Denne kjærligheten er det samme som selvkjærlighet – en instinktiv, naturlig tilstand som alltid har vært der.

Selvrealisering, eller selvkunnskap, ofte kalt opplysning, innebærer en fullstendig forståelse av denne sannheten: Jeg er grenseløs bevissthet, ikke dette begrensede kropp-sinn-komplekset. Denne forståelsen kommer når sinnet eksponeres for læren om Vedanta, som gradvis løfter sløret av Maya.

De som ikke ser at selvkunnskap og kjærlighet er to sider av samme mynt, kritiserer ofte Vedanta som en “intellektuell” vei. De kan hevde at kjærlighetens vei er høyere, fordi den gir opphav til tilstander av ekstatisk kjærlighet. Men hva de ofte overser, er at sann kjærlighet – den som ikke avhenger av noe eksternt – allerede er selvet. Å forstå dette er ikke bare intellektuell innsikt; det er en dyp erkjennelse som frigjør hjertet og ånden.

Det finnes ingen unik vei til kjærligheten
Lydfil – Buzzsprout

Helt siden Swami Vivekananda introduserte sine forelesninger om yoga ved århundreskiftet, har generasjoner av både indiske og vestlige søkere blitt fanget i en forestilling av forvirring. Denne forvirringen oppstår når de ser de ulike yogaformene som separate veier, hver med sin egen spesifikke tilnærming til frigjøring, i stedet for som deler av en helhet som reflekterer menneskets psykologiske natur.

Ifølge Vivekananda finnes det, i tillegg til den fysiske yogaen (hatha), fire veier til frigjøring:

• Bhakti yoga (hengivenhetens vei) for de emosjonelt orienterte.
• Karma yoga (handlingens vei) for de ekstroverte og handlingsrettede.
• Jnana yoga (kunnskapens vei) for de intellektuelle.
• Raja yoga (den åttefoldige vei) for de som ikke passer inn i de andre kategoriene.

Selv om Vivekanandas inndeling har hatt stor innflytelse, kan man stille spørsmål ved dens begrensninger. Han ser ut til å overse en fundamental sannhet: Frihet er ikke noe som oppnås; det er noe du allerede har. Du er fri nå, og har alltid vært det. Frigjøring handler derfor ikke om å “oppnå” noe, men om å forstå din allerede eksisterende frihet.

Videre er det viktig å forstå at kunnskap krever et spesifikt middel, mens handling alene ikke kan gi innsikt. Og fordi alle mennesker har en kropp, et følelsesliv og en intellektuell kapasitet, er det begrensende å tro at én enkelt vei kan harmonisere hele psyken. Dette gjør ideen om én eksklusiv vei problematisk.

Ironisk nok, til tross for at Vivekananda ble sett på som en opplyst sjel og en forkjemper for Vedanta, er hans oppfatninger om kjærlighet og frigjøring, om ikke direkte i strid med Vedaene, så i hvert fall en forenklet tolkning av deres dypere innsikter.

For eksempel, hvis noen identifiserer seg som kun en hengiven, er ikke denne identiteten tilstrekkelig. Ritualer som puja, chanting, meditasjon og bønn er alle handlinger – og dermed en del av karma yoga. Faktisk er tilbedelse en universell praksis som finnes i alle som søker, enten målet er spirituelt eller verdslig. Ingen søker selvkunnskap eller selvrealisering uten en form for hengivenhet. Dette viser at ideen om tilbedelse som en separat vei ikke har rot i Vedaene, selv om tilbedelse er sentralt i deres lære.

Vedanta, på sin side, er ikke en vei blant andre veier, men snarere kunnskapen som ligger bak dem alle. Avstanden mellom deg og ditt sanne selv er lik null – hvordan kan du da “reise” dit? Derfor kan Vedanta best beskrives som en veiløs vei, en som leder oss til forståelsen av at selvet er kjærlighet. Likevel, for å kommunisere dens essens, kan vi metaforisk kalle Vedanta for en kjærlighetens vei – en vei hvor handlingen fører til innsikten om at selvet er kjærlighet, og kunnskapen gir en urokkelig forståelse: Jeg er kjærlighet.

Hvorfor frigjøring (mokṣa) bare kan oppnås gjennom selvkunnskap (jñāna) – og ikke via de fire veiene (karma, bhakti, rāja, jñāna)
Lydfil – Buzzsprout

1. Innledning: Myten om “fire likeverdige veier”

Mange som er interessert i spiritualitet tror at det finnes fire uavhengige veier til frigjøring: karma-yoga (uselvisk handling), bhakti-yoga (hengivenhet), rāja-yoga (meditasjon), og jñāna-yoga (kunnskap). Dette er imidlertid en misforståelse.
I Advaita Vedanta er det selvkunnskap (jñāna) som alene fører til frigjøring. De tre andre veiene er forberedende praksiser som hjelper til med å rense og modne sinnet slik at det blir klart til å ta imot denne kunnskapen.

---

2. Hvorfor bare kunnskap fører til frigjøring: Uvitenhet er problemet

Ifølge Vedanta er det vår uvitenhet (avidyā) om hvem vi egentlig er – grenseløs bevissthet (Brahman) – som er årsaken til all lidelse. Vi identifiserer oss feilaktig med kroppen, tankene og følelsene våre, og dette skaper en opplevelse av begrensning og utilstrekkelighet.

• Eksempel: Når du i mørket tar et tau for å være en slange, oppstår det frykt. Men når lyset blir slått på, forsvinner frykten øyeblikkelig – fordi du ser hva det egentlig er. Slik virker selvkunnskap: Det fjerner uvitenhet direkte. Ingen mengde med bønn, meditasjon eller handling kan gjøre dette på egen hånd.

---

3. De tre andre “veiene” er kun støtte – ikke løsningen

A) Karma-yoga – uselvisk handling

• Formål: Renser sinnet og reduserer egoets makt (“jeg gjør alt”).
• Begrensning: Selv de mest uselviske handlinger skaper fortsatt karma. De kan ikke fjerne uvitenhet om selvet.

B) Bhakti-yoga – hengivenhet til Gud

• Formål: Øker evnen til overgivelse og konsentrasjon, og gjør sinnet mer mottakelig for innsikt
• Begrensning: Så lenge hengivenheten er rettet mot en ytre Gud (īśvara), forblir du i dualitet. Frigjøring krever at du gjenkjenner at du allerede er hel og ett med det guddommelige

C) Rāja-yoga – meditasjon og kontroll av sinnet

• Formål: Skaper ro og fokus i sinnet
• Begrensning: Meditasjon er en opplevelse som kommer og går. Selv dype transetilstander er midlertidige og kan ikke fjerne grunnleggende uvitenhet

---

4. Hvorfor kun jñāna-yoga leder til frigjøring: Kunnskap som lys

• Kunnskap vs. opplevelse: Opplevelser som meditasjon, ekstase og bønn er tidsavgrensede. Kunnskapen om at “jeg er Brahman” er tidløs og uforanderlig
  • Analogien med fag: Å studere arkeologi hjelper deg ikke med å forstå matematikk. På samme måte kan ikke karma, bhakti eller meditasjon fjerne uvitenhet om selvet – det kan bare kunnskap gjøre
• De vediske skriftene (śruti) er tydelige:

“nānyaḥ panthā vidyate ayanāya” – “Det finnes ingen annen vei til frigjøring enn kunnskap”

---

5. Vanlige misforståelser – og svar

“Men jeg følte meg fri i meditasjon!”

• Midlertidig ro er ikke frigjøring. Mokṣa er ikke en opplevelse, men en klar erkjennelse av at du alltid har vært fri

“Hva med helgener som nådde frigjøring gjennom bhakti?”

• Disse helgenene hadde ofte implisitt kunnskap om ikke-dualitet. Deres hengivenhet var gjennomsyret av visdom, og kan derfor kalles jñāna-bhakti – hengivenhet som uttrykk for kunnskap.

“Er karma-yoga da unyttig?”

• Absolutt ikke! Karma-yoga er en verdifull forberedelse, som gjør sinnet klart for innsikt. Men det er som å vaske speilet – speilet må fortsatt brukes til å se sannheten.

---

6. Konklusjon: Selvkunnskap er ikke en vei – det er selve målet

• Kunnskap er frigjøring. Når du forstår at du er Brahman, forsvinner illusjonen om begrensning umiddelbart.
• De andre praksisene er som trapper som leder til taket – nyttige, men ikke selve målet. Når du står på taket, er trappen ikke lenger nødvendig. Du trenger bare å se det klart.

“Å vite at du er fri, er frihet. Alt annet er bare forberedelse.”
– Swami Dayananda

Kilder til teksten:

1. Lesson 35 – Spiritual Practices only Purify. Self-Knowledge (Jnana Yoga) alone Liberates
Hvorfor kun selvkunnskap (jñāna) frigjør, mens praksiser kun renser sinnet.

2. 30 – Tattva Bodha
En avsluttende gjennomgang av Tattva Bodha, en grunnleggende tekst om Advaita Vedanta.

3. Living the Vision of Oneness – Neema Majmudar
En praktisk guide til å leve etter ikke-dualistisk visdom.

4. What is Advaita Vedanta Philosophy? It’s Not A Philosophy.
Hvorfor Advaita Vedanta er en erkjennelsesmetode, ikke bare en filosofi.

5. Dayananda BG Home Study Course – V9
Swami Dayananda Saraswatis kommentar til Bhagavad Gita (Bind 9).

6. Dayananda BG Home Study Course – V7
Swami Dayananda Saraswatis kommentar til Bhagavad Gita (Bind 7).

7. Who gains Self-Knowledge? Self, Subtle Body or Reflected Consciousness?
En analyse av hvem som egentlig “oppnår” selvkunnskap.

8. 1C – Atma Bodha (Self-Knowledge)
En introduksjon til Adi Shankaras Atma Bodha – en tekst om selvrealisering.

9. 1 – Panchadasi
En innledning til Pañchadaśī, en klassisk tekst om ikke-dualitet.

10. Dayananda BG Home Study Course – V5
Swami Dayananda Saraswatis kommentar til Bhagavad Gita (Bind 5).

11. Dayananda BG Home Study Course – V3
Swami Dayananda Saraswatis kommentar til Bhagavad Gita (Bind 3).

12. Self-Realization Is a Shift in Identity
Hvorfor selvrealisering handler om en perspektivendring, ikke en ny opplevelse.

13. Lesson 40 – Discipline & Mental Preparation Needed for Self-Knowledge
Hvilke mentale kvaliteter som kreves for å motta selvkunnskap.

14. Dayananda BG Home Study Course – V6
Swami Dayananda Saraswatis kommentar til Bhagavad Gita (Bind 6).

15. Advaita Vedanta in a Nutshell (Aparokshanubhuti by Adi Sankara)
En kortfattet guide til Shankaras Aparokṣānubhūti – en tekst om direkte erkjennelse.

16. Vision of the Gita – Swami D
Swami Dayanandas essensielle lære om Gitas budskap.

18. Taking a Stand As Awareness
Hvordan man kan leve fra bevissthetens perspektiv, ikke identifisert med kropp/sinn.

---

Merknader:

• Amazon-lenkene fører til Swami Dayanandas Bhagavad Gita Home Study Course (9-binds verk).
• ArshaAvinsh.in er Swami Paramarthanandas nettsted for nedlastbare forelesninger.
• YesVedanta.com inneholder artikler, kurs og kommentarer basert på tradisjonell Advaita-lære.

Avslutning: Fire veier, én virkelighet – og den veiløse veien
Lydfil – Buzzsprout

Etter å ha sett nærmere på disse fire “veiene til frigjøring” – bhakti, karma, jnana og raja yoga – kan vi kanskje trekke pusten og stille det viktigste spørsmålet av alle: Hva er det vi egentlig søker?

For mange er de fire veiene en stor hjelp i livets spirituelle modning. De kan gi struktur, inspirasjon og en følelse av fremgang. Bhakti åpner hjertet. Karma yoga renser egoet. Jnana skjerper intellektet. Raja yoga gir mental disiplin og ro. Hver av dem tilbyr noe verdifullt, og sammen kan de forvandle en forvirret søker til en moden, helhetlig person med klarhet og medfølelse.

Så hva er problemet?

Ikke selve veiene – men misforståelsen. Når vi begynner å tro at disse veiene i seg selv fører til frigjøring, glemmer vi hva frigjøring faktisk er. Frigjøring er ikke noe du oppnår etter mange års innsats, som en belønning for god oppførsel. Frigjøring er innsikten: Jeg er allerede fri. Ikke i fremtiden, men her og nå.

Så: Er de fire veiene falske? Nei. De er nyttige – men bare hvis du vet hvorfor du går dem.

Spør deg selv:
– Er min hengivenhet drevet av kjærlighet, eller et håp om belønning?
– Handler jeg uselvisk for å rense hjertet – eller for å få bedre karma?
– Bruker jeg intellektet mitt til å forstå, eller til å bygge et nytt åndelig ego?
– Mediterer jeg for å flykte fra virkeligheten – eller for å møte den?

Når slike spørsmål får leve i deg, blir reisen levende. Du ser at alle de fire veiene, om de er riktig forstått, egentlig fører til samme innsikt: At selvet – det innerste du – alltid har vært helt, fritt og komplett. Det har bare vært tilslørt av uvitenhet (avidya). Og her trer Vedanta inn, ikke som en ny vei, men som klarhetens stemme midt i alt bråket. Den sier: “Du trenger ikke gå noe sted. Bare se.”

Likevel – det er noe vakkert ved å gå. Ved å be, elske, gi, lytte og sitte i stillhet. De er ikke veier i geografisk forstand, men modningsprosesser som gjør sinnet klart for innsikten om at det aldri var adskilt fra friheten.

Så kanskje vi kan si det slik: De fire veiene er som blomster i en hage – ulike i farge og form, men alle rotfestet i den samme jorda av væren og kjærlighet.

Og når du stopper opp et øyeblikk, i stillhet, kanskje du innser det: Jeg er allerede hjemme. Så: Hvilken vei vil du gå – nå som du vet at du ikke trenger noen?

—
1. Lydfiler og videoer om Kjærlighetens Yoga – Fruktene av Selvkunnskap – Fullstendig Visdom
2. Hengivenhet som døråpner til hjertets visdom: Markedsføringsvideo av boka Kjærlighetens Yoga – Fullstendig Visdom
3. Hjertets vei til frihet: En dyptgående analyse av Kjærlighetens Yoga og hengivenhetens forvandlende kraft – Fullstendig Visdom
4. Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom