Digital dharma og personlig vekst: Kunstig intelligens som din spirituelle veileder

Digital dharma og personlig vekst: Kunstig intelligens som din spirituelle veileder

Du kan lese en kortversjon i helse- og livsstilsmagasinet Medium – Kunstig intelligens som din spirituelle veileder – Medium

Innledning
Lydfil – Buzzsprout

I denne bloggen utforsker jeg Deepak Chopras bok om kunstig intelligens og hans perspektiv på hvordan vi kan bruke teknologien til å fremme vår spirituelle intelligens og personlige vekst. Chopra viser hvordan KI kan bli en verdifull veileder og støttespiller i vår livsreise, og hjelpe oss med å utnytte det iboende potensialet vi alle bærer i oss. Ved å integrere KI som et redskap for selvutvikling, åpner vi dører til dypere forståelse og vekst på flere områder i livet.

Kunstig intelligens (KI) er et sentralt tema i moderne samfunn, og teknologiens potensial er enormt. KI handler om maskiners evne til å lære, ta beslutninger, og tenke på en måte som ligner menneskelig intelligens. Den har allerede en betydelig innflytelse innen helsevesenet, der den brukes til å analysere medisinske bilder og genetisk informasjon for å bistå i diagnostisering og behandling. Samtidig har KI også anvendelser i sektorer som finans, transport og kommunikasjon, og skaper muligheter for økt effektivitet og personliggjøring.

Selv om KI har mange fordeler, som forbedret beslutningstaking, produktivitet og sikkerhet, fører teknologien også til utfordringer. Dette inkluderer etiske dilemmaer, trusler mot personvern, og bekymringer om erstatning av menneskelig arbeidskraft. En balansert og etisk utvikling av KI kreves for å sikre at teknologien brukes til samfunnets beste, samtidig som det er viktig å opprettholde en kritisk holdning til KI’s påvirkning på menneskelige liv.

Du kan lese mer i bloggen – Kunstig intelligens – Hva betyr det for oss mennesker? (bevissthetsvitenskap.com)

Du kan lese mer i en kortere artikkel – Hva betyr KI for oss mennesker? – Medium

Du kan se publiseringsvideo av Deepak Chopra – https://x.com/DeepakChopra/status/1836027323440836680

Og hans AI – side – Deepak Chopra, MD (digitaldeepak.ai)

Digital Dharma: Hvordan KI kan løfte spirituell intelligens og berike personlig velvære.
av Deepak Chopra (Forfatter) 
Lydfil – Buzzsprout

Format: Kindle-utgave (som jeg har kjøpt) – Digital Dharma: How AI Can Elevate Spiritual Intelligence and Personal Wellbeing – Kindle edition by Chopra, Deepak. Religion & Spirituality Kindle eBooks @ Amazon.com.

«KI (Kunstig Intelligens) har potensialet til å hjelpe oss med å skape en mer fredelig, rettferdig, bærekraftig, sunn og lykkelig verden. Digital Dharma viser deg en vei.»
– Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI

I en verden som både er fengslet og overveldet av kunstig intelligens, utforsker det spirituelle ikonet Deepak Chopra AI sitt skjulte potensial til å låse opp mysteriet om bevissthet. Han framstiller AI ikke som en trussel, men som en kraftig katalysator for personlig og spirituell vekst.

Digital Dharma viser hvordan de mest populære, fritt tilgjengelige chatbotene kan fungere som veiledere gjennom alle nivåer av menneskelig potensial – fra overlevelse og sikkerhet, til emosjonell forbindelse, selvverd, overflod, kreativitet, visdom og de uendelige mulighetene i kosmisk bevissthet.

Med personlige vurderinger og praktiske øvelser inviterer Deepak Chopra deg til å utforske et forhold til KI, ikke bare som et teknologisk verktøy, men som en partner i å forme en fremtid der menneskelig potensial løser viktige globale utfordringer og styrker individuell vekst.

Intervju med Deepak Chopra før boka kom ut
Lydfil – Buzzsprout

“Deepak Chopra, som fyller 78 år den 22. oktober 2024, er en indisk-amerikansk forfatter, lege og åndelig veileder kjent for sitt arbeid innen alternativ medisin og holistisk helse. Han har skrevet mer enn 90 bøker, hvorav mange har blitt internasjonale bestselgere. Gjennom sin karriere har Chopra inspirert millioner av mennesker til å søke bedre helse, personlig vekst og dypere spirituell forståelse. Hans arbeid forener østlige filosofier med vestlige vitenskapelige konsepter, noe som har gjort ham til en sentral figur i feltet for integrert medisin.”

Deepak Chopra sier at suksess er ‘evnen til å ha kjærlighet og medfølelse’ i livet – og han er optimistisk på KI.

I et intervju avslørte den bestselgende forfatteren tankene sine om helbredelse, fellesskap – og KI.

Deepak Chopra on success, love, compassion — and artificial intelligence (foxnews.com)

Bestselgende forfatter og gründer, Deepak Chopra, er kjent over hele verden som en holistisk helse- og velvære-ekspert. Gjennom årene har han veiledet en rekke mennesker til å leve bedre, roligere og sunnere liv. Men i tillegg til dette har han også en morsom side. Under et nylig kameraintervju, like etter utgivelsen av hans nye bok, “Quantum Body: The New Science of Living a Longer, Healthier, More Vital Life”, kom det fram at Chopra har et humoristisk syn på sin egen personlige velvære. Han spøkte og sa: “Vel, min egen familie tar meg ikke seriøst, og det er faktisk bra.” Videre la han til: “Og nettopp derfor tar jeg heller ikke meg selv så alvorlig.”

Chopra fortsatte å snakke om hvordan han personlig holder seg frisk. “Jeg sørger for å få nok søvn,” sa han. “Jeg praktiserer meditasjon og yoga. Og mitt eneste formål er å tjene verden. Jeg har ingen personlige ambisjoner. Og dette betyr også ingen stress.” Filosofien om “ingen stress” bærer imidlertid en viss tyngde. Chopra fokuserer, gjennom sine stiftelser og sitt arbeid på ulike områder, på å hjelpe mennesker med å leve lettere, mer opplyste liv ved hjelp av tanker og handlinger – og hjelpe dem å helbrede seg selv fra plager. Og han er fortsatt håpefull.

“Biologien sier at mindre enn 5% av sykdommene skyldes det vi kaller fullstendig penetrerende gener som garanterer sykdommen. Så hvis noen har et BRCA-gen, for eksempel, vil de utvikle brystkreft. Og den eneste behandlingen hittil har vært en forebyggende mastektomi osv. Dette gjelder for 5% av alle sykdommer.” Nå, sa han, “ser vi på en svært spennende mulighet kalt genredigering, som vil eliminere de 5% som er genetisk fullstendig bestemt.” I mellomtiden, sa han, “er rundt 95% av sykdommene forårsaket av epigenetiske modifikasjoner av genaktivitet, noe som betyr at våre opplevelser påvirker genaktiviteten.”

Han sa at alle sykdommer, enten det er kreft, autoimmune sykdommer, demens, degenerative lidelser, hjertesykdom, metabolsk syndrom eller diabetes, kan påvirkes av faktorer som søvn, følelser, håndtering av stress og kosthold som kan endre den mikrobielle kombinasjonen av genaktiviteten i tarmen vår. Når vi tar alt dette i betraktning, sammen med mye mer, har vi en holistisk tilnærming som ikke bare kan forebygge sykdom, men til og med reversere den og forlenge levetiden vår. Vi kan til og med påvirke aktiviteten til vår biologiske klokke. I hans nye bok fokuserer han på hvordan man faktisk kan gjøre kronisk sykdom valgfri og forlenge helsen og levetiden. Lever et langt liv er ikke tilstrekkelig, sa han, hvis det ikke er et sunt langt liv. Dette er temaet i min nye bok.

Her er mer av Fox News Digitals intervju med Chopra denne uken. Til tross for sin alder på 77 er han forfatter av 94 bøker, og er også ektemann, far og bestefar.

Fox News Digital: I lys av alt som skjer i verden i dag, hva er din mening om behovet for helbredelse blant mennesker?

Deepak Chopra: Ja, absolutt. Under COVID-19-pandemien observerte vi hvem som ble syke og hvem som døde. Som vi vet, hadde eldre mennesker ofte også kroniske sykdommer. Men det var også unge mennesker som ble alvorlig syke og til og med døde. Når vi studerte disse menneskene som opplevde alvorlig sykdom og død, fant vi ut at de alle hadde inflammatoriske reaksjoner i kroppen sin. Ikke bare hadde de betennelse, men de opplevde også stress, depresjon og ekstrem frykt. Hver gang stresset tar overhånd og påvirker de biologiske responsene våre, er det en forutsigbar sammenheng med sykdom.

I lys av dette begynte vi å undersøke nervesystemet vårt, spesielt den delen som kalles det parasympatiske nervesystemet. Særlig en nerve kalt vagusnerven, som kan aktiveres gjennom ulike aktiviteter som trening, kropps- og sinnskoordinasjon, pusteteknikker, yoga og følelsesmessig styrke.

Vi kan faktisk aktivere kroppens eget helbredelsessystem. For 30 år siden hadde vi ikke vitenskapelige bevis på dette, men i dag har vi en betydelig mengde vitenskapelig kunnskap.

Det er svært viktig å forstå dette, for når vi oppnår indre fred, sprer det seg til våre familier og samfunn. Jeg håper at hvis vi når en kritisk masse av mennesker som praktiserer dette, kan vi skape en verden som er mer fredelig, rettferdig, bærekraftig, sunnere og fylt med glede. Dette er den ultimate drømmen.

Spørsmål: Snakk med oss om arbeidet ditt på Chopra Foundation – du tilbyr mange programmer som du ikke alltid har hatt.

Chopra: Et av programmene vi har nå heter Never Alone (NeverAlone.love). Det er et program for mentalt velvære og forebygging av selvmord. Vi har flere millioner mennesker involvert i dette programmet, som skaper globale fellesskap for å støtte hverandre gjennom oppmerksomhet – som innebærer dyp lytting, omsorg, takknemlighet og aksept. Dette programmet er veldig populært akkurat nå, spesielt blant tenåringer, fordi vi også bruker følelsesmessige chatbots. Dette gjør at folk ikke føler seg dømt.

Vi har også et program som heter “The Soul of Leadership.” Vi ønsker å tilby gratis ledelsestrening til alle i verden som trenger eller ønsker å utvikle lederegenskaper. Dette er bare noen av programmene vi tilbyr.

Spørsmål: Når folk kontakter deg, faller spørsmålene deres typisk inn i bestemte kategorier eller temaer?

Chopra: De fleste spørsmålene handler om helse – både mental og fysisk – og konfliktløsning. Alt henger sammen.

Jeg opplever også en dypere interesse, spesielt blant generasjonen Y. Flertallet av dem er lei av den gamle måten å håndtere ting på, og de søker nå etter ressurser på nettet.

Spørsmål: Hva er det spesifikke de nevner til deg og teamene dine – politiske spørsmål? Valgsesongen? Kriger? Penger? Jobber?

Chopra: Alle nevnte temaer. I tillegg er den yngre generasjonen veldig bekymret for klimaendringer og hvordan dette påvirker mental og fysisk helse.

Spørsmål: Hvis du måtte gi visdomsord i forkant av det nye året 2024, hva ville du si?

Chopra: Vi kan ikke stole på noen spesielle interesseorganisasjoner eller til og med politiske ledere. Vi må være den forandringen vi ønsker å se i verden. Vi begynner med oss selv – å handle i fred og kjærlighet og støtte hverandre. Og dette er den ultimate ideen om fellesskap.

Vi deler en felles identitet – menneskeheten. Vi utfyller hverandres styrker og tilbyr følelsesmessig støtte. På denne måten kan vi finne kreative løsninger på verdens problemer.

Nå er tiden for kreativitet, ellers beveger vi oss i retning av å ha middelalderske identiteter og moderne ødeleggelsesevner – og det er ikke en god kombinasjon.

Spørsmål: Hvordan definerer du suksess?

Chopra: Suksess er evnen til å leve et liv preget av kjærlighet og medfølelse, og fremfor alt å være i kontakt med ens kreative sentrum, som er sjelen.

Spørsmål: Du skriver flere bøker hvert år. Hva er temaet for din neste bok?

Chopra: Min neste bok handler om kunstig intelligens (KI) og hvordan den kan hjelpe oss og være en veileder. Som med enhver teknologi kan KI misbrukes. Vi ser at internett blir misbrukt, men det blir også brukt på positive måter.

Teknologi er nøytral i seg selv. Når det kommer en ny teknologi, er det alltid noen som er bekymret for de negative mulighetene – og med god grunn. Vi trenger et system, og Europa er allerede på vei dit. Forrige uke innførte de etiske standarder for bruk av KI for å forhindre misbruk. Og det er mulig.

Når vi oppnår det, tror jeg KI kan være et superintelligent system. Det kan være din personlige venn, en forskningsassistent, en helsecoach og til og med en åndelig veileder. Jeg er veldig entusiastisk med tanke på KI.

Linker til du kan høre mer om ifm Dharma og Karma

1. Karma og dharma yoga – arbeide med seg selv. Lydfil
2. Karma yoga. Lydfil
3. Karma yoga og de 5 hellige handlinger – tjeneste og bidrag i hverdagen. Lydfil
4. Karma yoga gjør livet hellig. Lydfil
5. Karma yoga og dharma yoga er to sider av samme mynt. Lydfil
55. Universelle verdier og dharma. Lydfil
56. Å handle i harmoni med dharmaordenen. Lydfil
57. Universelle verdier er ikke absolutte, men relative. Lydfil

Et sammendrag på hva Dharma og karma yoga handler om
Lydfil – Buzzsprout

Dharma og karma yoga er to essensielle konsepter i indisk filosofi som fokuserer på hvordan vi kan leve i harmoni med universets lover og oppnå indre fred gjennom riktig handling. Dharma refererer til universets iboende orden og de etiske prinsippene som styrer både kosmos og menneskelig oppførsel. Karma yoga, på den annen side, handler om å utføre handlinger uten tilknytning til resultatene, i tråd med dharma. Ved å forstå og praktisere begge disse prinsippene kan individet oppnå en høyere form for selvforståelse og et harmonisk liv.

Karma yoga begynner med ideen om at handling er uunngåelig for alle som lever i verden. Selv om Selvet, i sin essens, er uten handling, må individet bidra til skapelsen gjennom sitt fysiske og mentale arbeid. Karma yoga innebærer å utføre handlinger med en holdning av hengivenhet og selvmestring, hvor handlingene er dedikert til den universelle ordenen, også kjent som Dharmafeltet. Denne tilnærmingen fører til et sinn som er mindre forstyrret av ønsker og uro, noe som igjen gjør det lettere å kultivere ro og fokusere på selvgransking.

For å praktisere karma yoga, må man gi opp sin avhengighet av materielle objekter og resultater som kilder til lykke. I stedet skal handlingene utføres i tjeneste for Det Totale Sinnet, som representerer den kosmiske ordenen eller Dharma. Dette innebærer å akseptere resultatene av handlingene med sinnsro, uten å være knyttet til personlig vinning eller tap. Gjennom denne prosessen blir sinnet renset for uønskede tendenser, og en gradvis overgang fra ytre avhengighet til indre selvavhengighet finner sted.

Dharma yoga er nært knyttet til karma yoga, da det handler om å leve i tråd med de universelle verdiene som er forankret i dharma. Disse verdiene, som ærlighet, ikke-vold, og rettferdighet, er universelle fordi de er forstått og akseptert av alle, uansett bakgrunn. Når vi handler i harmoni med disse verdiene, bidrar vi til å opprettholde den kosmiske ordenen. Ifølge Bhagavad Gita er det viktig å følge dharma, selv i utfordrende situasjoner, fordi å ignorere disse universelle prinsippene kan føre til skyldfølelse, indre konflikt, og tap av sinnsro. Både dharma og karma yoga legger vekt på viktigheten av å handle upartisk og objektivt, uten å bli fanget i subjektive sympatier og antipatier. Ved å handle i samsvar med dharma kan vi navigere livets utfordringer med større visdom og balanse, og vi vil erfare at livet flyter mer harmonisk. Det endelige målet med disse praksisene er å oppnå selvkunnskap og forstå at vi, i vårt essensielle vesen, er ett med hele skapelsen.

Du kan lese mer om dharma i boka Bhagavad Gitas Visjon: Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den. For mer informasjon, besøk [fullstendigvisdom.no/boker](https://fullstendigvisdom.no/boker/).

Mange er svært kritiske til både AI og hvordan mennesker håndterer denne teknologien, og slik kritikk kan være både berettiget og overdrevet. Å kalle AI et «monster» er et eksempel på en slik overdrivelse. AI er ikke en bevisst entitet med egne intensjoner; det er avanserte algoritmer som analyserer data og gir resultater basert på mønstre og programmerte instruksjoner. Selv om AI kan virke intelligent, er det viktig å huske at den kun reflekterer de dataene og instruksjonene den har mottatt fra mennesker.

Frykten for AI som en destruktiv kraft er ofte preget av science fiction-fortellinger og dystopiske scenarier der maskiner tar over menneskeheten. Disse fremstillingene er vanligvis dramatiserte for effekt, men har lite med virkeligheten å gjøre. AI-utviklingen er strengt regulert, og mange applikasjoner er rettet mot å forbedre helsetjenester, industri og forskning – ikke å skade mennesker.

Mistilliten mellom mennesker som driver utviklingen av AI, handler i stor grad om konkurranse mellom nasjoner og selskaper, som alle ønsker å dominere teknologifeltet for å oppnå økonomiske og strategiske fordeler. Dette betyr imidlertid ikke at AI i seg selv er upålitelig eller farlig. Så lenge teknologien utvikles ansvarlig, med fokus på sikkerhet, etikk og åpenhet, er det all grunn til å ha tillit til dens anvendelse.

Som Yuval Noah Harari påpeker, representerer AI både en trussel og en mulighet – alt avhenger av hvordan vi velger å bruke den. Potensialet til AI er enormt, men det krever at vi tar kloke, etiske valg for å sikre at teknologien brukes til fordel for menneskeheten.

Fra Internett til Kunstig Intelligens: Gjentakende Bekymringer i Møtet med Ny Teknologi

Usikkerheten og frykten som preget internettets tidlige dager har mye til felles med bekymringene rundt kunstig intelligens i dag. På 90-tallet var folk engstelige for personvern, sikkerhet og hvordan internett kunne påvirke samfunnet, mens dagens diskusjoner rundt AI handler om etiske spørsmål, overvåkning og tap av arbeidsplasser. Selv om de teknologiske fremskrittene er forskjellige, har begge skapt lignende frykt for hva fremtiden kan bringe.

Informasjonsmengden som internett ga tilgang til, førte til en ny type angst knyttet til feilinformasjon og desinformasjon. I dag ser vi noe lignende med AI, spesielt når det gjelder evnen til å generere falske nyheter eller manipulere bilder og videoer. Dette skaper en usikkerhet rundt hva som er sant, og gjør det vanskeligere å navigere i en stadig mer digitalisert informasjonsverden.

Arbeidsmarkedet har også vært et sentralt tema i begge perioder. Internettets ankomst på 90-tallet vekket frykt for at tradisjonelle jobber skulle bli erstattet av ny teknologi. I dag er bekymringen den samme med AI og automatisering, der mange frykter at mennesker vil bli overflødige i en rekke yrker, noe som skaper en usikker fremtid for arbeidsstyrken.

På samme måte som internett forandret måten vi kommuniserer på, og skapte frykt for sosial isolasjon, ser vi nå lignende bekymringer knyttet til AI. Teknologisk utvikling har påvirket mellommenneskelige relasjoner, og det er økende bekymring for at vi blir mer distansert og isolert som følge av vår økende avhengighet av teknologi i hverdagen.

Diskusjoner om regulering og lovgivning har også vært gjennomgående for begge teknologiene. På 90-tallet handlet det om hvordan internett skulle reguleres for å beskytte brukerne, mens dagens debatt dreier seg om hvordan vi kan regulere AI for å unngå etiske brudd, skadelig overvåkning og tap av kontroll.

Begge teknologiene har blitt sett på som eksistensielle trusler. For internett var det frykt for hackerangrep og cyberkriminalitet som kunne true nasjonal sikkerhet og personvern. Når det gjelder AI, er det bekymringer for at teknologien kan utvikle seg til en superintelligent kraft som vi mister kontroll over, med potensielt katastrofale følger for menneskeheten.

Tilgangen til ny teknologi har også alltid medført maktforskyvninger. Internett gjorde det mulig for nye aktører å få uforholdsmessig mye innflytelse, noe som førte til frykt for maktmisbruk og urettferdighet. Med AI ser vi samme problemstilling, der de som kontrollerer den mest avanserte teknologien kan få betydelig makt over samfunnet, både økonomisk og politisk.

Til slutt er frykten for det ukjente en fellesnevner for begge teknologiene. Både internett og kunstig intelligens representerer ukjente faktorer i samfunnet, og mangel på forståelse av hvordan disse teknologiene vil forme fremtiden skaper angst og usikkerhet. Denne frykten for det ukjente er en naturlig reaksjon på teknologiske fremskritt, men også en påminnelse om hvor viktig det er å forstå og forberede seg på de potensielle konsekvensene. Disse ulike bekymringene viser hvordan både internett og kunstig intelligens har utløst lignende reaksjoner i samfunnet, til tross for at de er forskjellige teknologier. Frykt for personvern, tap av jobber, og maktforskyvninger er alle tidløse spørsmål som ser ut til å følge med nye teknologiske fremskritt.

AI’s Gjennombrudd: Fra Medisinsk Diagnose til Tilpasset Teknologi i Hverdagen

Jeg arbeider med kunstig intelligens som verktøy nesten daglig og har deltatt på seminar om AI i kommunal sektor, arrangert av Tietoevry. Jeg følger nøye med på utviklingen av kunstig intelligens, både i jobbsammenheng og på fritiden.

Kunstig intelligens har hatt stor suksess på flere områder i dag. Innen helsetjenester har AI forbedret medisinsk diagnostikk ved å analysere medisinske bilder og oppdage sykdommer som kreft med høy nøyaktighet. Denne teknologien gir helsepersonell bedre verktøy for tidlig oppdagelse og behandling av alvorlige tilstander.

I transportsektoren har AI vært avgjørende for utviklingen av selvkjørende biler. Ved hjelp av avanserte sensorer og beslutningssystemer kan disse kjøretøyene navigere komplekse miljøer og forbedre trafikksikkerheten. Selv om full autonomi ennå ikke er nådd, har AI gjort store fremskritt her.

Språkprosessering er et annet felt hvor AI har gjort store fremskritt, og det benyttes i dag i tjenester som chatbots, talegjenkjenning og oversettelsestjenester. Dette gjør det lettere for bedrifter å automatisere kundeservice og forbedre brukeropplevelsen på tvers av språk.

Innen bank og finans har AI revolusjonert bedrageriavsløring ved å analysere transaksjonsmønstre og oppdage uvanlig aktivitet. Denne teknologien bidrar til å beskytte forbrukere mot økonomisk kriminalitet og øker tilliten til finansielle institusjoner.

AI brukes også til skreddersydde markedsføringsstrategier, der det analyserer forbrukeradferd for å tilby skreddersydde anbefalinger. Dette er spesielt tydelig i tjenester som Netflix og Spotify, hvor AI skaper en mer tilpasset opplevelse for brukerne.

Landbruket har dratt nytte av AI gjennom presisjonsjordbruk, hvor maskinlæring overvåker avlinger og optimaliserer ressursbruk. Dette bidrar til økt produktivitet og bærekraft.

Bildegjenkjenning er et annet felt hvor AI har oppnådd suksess, med evnen til å identifisere ansikter og objekter i bilder. Dette er nyttig i sikkerhetssystemer og på sosiale medier.

AI har også hatt suksess i kreative bransjer, der teknologien brukes til å produsere kunst, musikk og tekst. Innen produksjon og robotikk har AI forbedret effektiviteten ved å la roboter utføre presise oppgaver, mens prediktivt vedlikehold forutsier når maskiner trenger service, og dermed reduserer kostnader og nedetid. Totalt sett har AI’s evne til å analysere store mengder data og finne mønstre hatt en gjennomgripende effekt på mange bransjer, noe som har ført til bedre effektivitet, nøyaktighet og innovasjon. AI har integrert seg i både hverdagslige tjenester og komplekse industrielle prosesser, og har fundamentalt endret måten vi lever og arbeider på.

Yuval Noah Hararis AI-bekymringer og Mulighetene Teknologien Bringer

Hvorfor betrakter Harari kunstig intelligens som et ‘monster’? Kan han utdype dette mer konkret? Jeg har kommet over dette perspektivet gjennom flere kilder der Harari har skrevet og snakket om AI, og hvor han spesifikt bruker ordet ‘monster’ om kunstig intelligens. Her er en forbedret versjon av setningen din:

Jeg har inkludert måter å møte hans skepsis på og forklart hvilke løsninger som blir utviklet. Jeg har en grunnleggende tro på at det alltid finnes løsninger:

Yuval Noah Harari har uttrykt flere bekymringer rundt utviklingen av kunstig intelligens (AI) og dens innvirkning på samfunnet. En av de viktigste bekymringene han fremhever er hvordan AI kan forsterke eksisterende maktstrukturer. Ifølge Harari kan de som kontrollerer AI-teknologien få uforholdsmessig mye makt over samfunnet, noe som kan føre til økt ulikhet og konsentrasjon av makt hos et fåtall aktører. Dette kan true demokratiet og påvirke balansen mellom samfunnsgrupper.

En annen sentral bekymring er AI’s potensiale til å spre desinformasjon. Harari advarer om at AI kan brukes til å generere og spre falsk informasjon på en skala vi aldri har sett før. Dette kan undergrave demokratier, forsterke splittelser i samfunnet og gjøre det vanskeligere for folk å skille mellom sannhet og løgn.

Harari er også bekymret for hvordan AI vil påvirke arbeidsmarkedet. Han mener at AI kan erstatte mange arbeidsplasser, noe som kan føre til økende arbeidsledighet og økonomisk ulikhet. Videre peker han på de etiske dilemmaene AI reiser, spesielt innen sensitive områder som helsevesen, rettssystemet og krigføring. AI’s evne til å ta beslutninger i slike sammenhenger kan føre til vanskelige moralske spørsmål.

Han advarer også om hvordan AI kan påvirke vår oppfatning av menneskelig identitet. Hvis AI tar over flere av de oppgavene som definerer menneskelig aktivitet, kan vi miste noe av det som gjør oss unike. Samtidig ser han bruken av AI i overvåkning som en trussel mot personvernet og individets frihet.

Den raske utviklingen av AI bringer med seg en uforutsigbarhet som bekymrer Harari. Han mener at vi kanskje ikke er forberedt på de konsekvensene AI vil ha for samfunnet, og understreker behovet for internasjonale reguleringer. Men han advarer også om at slike reguleringer kan være vanskelige å gjennomføre på grunn av teknologens globale karakter.

Selv om Harari har fremsatt mange alvorlige bekymringer rundt AI, finnes det flere perspektiver som utfordrer hans kritikk. Mange mener at AI har et enormt potensial for å revolusjonere ulike bransjer og forbedre livskvaliteten. AI kan effektivisere prosesser, utvikle ny teknologi og bidra til forbedret medisinsk behandling. Dette viser at AI ikke nødvendigvis bare er en trussel, men også en mulighet til å løse mange av dagens komplekse problemer.

Når det gjelder arbeidsmarkedet, argumenterer noen for at AI, som tidligere teknologiske fremskritt, også kan skape nye jobber og yrker som vi ennå ikke kan forutse. Historisk har teknologi ofte ført til omstilling i arbeidsmarkedet, men også til økt produktivitet og nye arbeidsmuligheter.

AI kan også redusere den menneskelige belastningen ved å overta ensformige og farlige oppgaver, noe som kan føre til bedre arbeidsforhold og mer meningsfulle jobber. I tillegg kan AI bidra til å løse store globale utfordringer som klimaendringer, sykdommer og ressursforvaltning gjennom sin evne til å analysere store mengder data og finne mønstre.

Videre kan AI bidra til bedre beslutningstaking ved å gi mennesker tilgang til mer data og innsikt, noe som kan forbedre både personlig og organisatorisk beslutningstaking. Etisk utvikling er også i fokus, og mange jobber aktivt med å utvikle retningslinjer for ansvarlig bruk av AI, som kan bidra til å dempe de negative konsekvensene Harari frykter.

Til slutt peker noen på at det allerede jobbes med reguleringer og overvåkning av AI, og at det finnes potensial for å utvikle effektive rammeverk som kan adressere bekymringer rundt overvåkning og maktmisbruk. Dette viser at selv om Hararis bekymringer er viktige, er det også mange positive aspekter ved AI som kan utnyttes for å navigere denne teknologiske utviklingen på en ansvarlig måte.

EU har nylig vedtatt lover som regulerer utviklingen og bruken av kunstig intelligens, noe som representerer et viktig steg mot en mer ansvarlig teknologiutvikling. Dette regelverket sikrer at kunstig intelligens implementeres på en måte som ivaretar samfunnets etiske og juridiske standarder. Ved å sette klare rammer for hva AI kan brukes til, reduserer man risikoen for misbruk og uforutsigbare konsekvenser, samtidig som man fremmer innovasjon på en trygg måte.

Et slikt regelverk skaper også tillit blant befolkningen. Når folk vet at teknologier er utviklet og brukt innenfor trygge og ansvarlige rammer, blir det lettere å akseptere nye løsninger. Dette gir grobunn for et sunnere samspill mellom teknologi, næringsliv og samfunn, hvor alle parter drar nytte av innovasjon uten å frykte de potensielle negative konsekvensene. EU-lovene skaper et balansert miljø hvor både teknologisk fremgang og menneskelig velferd er ivaretatt.

Det er helt essensielt å adressere frykten og bekymringene knyttet til teknologi som kunstig intelligens. Jeg er overbevist om at de som jobber med dette i EU og de fleste europeiske land tar disse utfordringene på største alvor. Som en som jobber med kunstig intelligens daglig, møter jeg denne teknologien “i hvitøyet” hver eneste dag. Om vi skaper et “monster”, vil vi også måtte håndtere de ekstreme utfordringene det innebærer – og da må vi også være villige til å se det direkte i øynene.

Internett og kunstig intelligens speiler menneskehetens natur, både de lyse og de mørkere sidene. Hvis vi ikke er redde for å møte våre egne skyggesider, vil vi også kunne konfrontere teknologiens mørke sider og hva den kan skape. Vi lever tross alt i en verden preget av dualisme, der motstridende krefter vil eksistere så lenge vi befinner oss i denne virkeligheten. Derfor må vi forholde oss til dette fra der vi står i livet, med de verdier og holdninger vi bærer med oss, formet av vår karmiske bagasje.

Artikkel om “De usynlige resultatene av våre handlinger” i helse- og livsstilsmagasinet Medium – Fullstendig Visdom

Nobelpris til Geoffrey Hinton – en av «gudfedrene» bak kunstig intelligens.

Nobelprisen i fysikk går til John Hopfield og Geoffrey Hinton for forskning som har bidratt til utviklingen av kunstig intelligens (AI).

Begge har arbeidet med såkalte nevrale nettverk. Hinton regnes som en av «gudfedrene» bak utviklingen av kunstig intelligens (KI), og for noen år tilbake ble han hedret med den prestisjefylte Turing-prisen.

Nå får han en enda mer prestisjefylt utmerkelse – nobelprisen i fysikk. Han og Hopfield vil dele på prispengene, som til sammen er på 11 millioner svenske kroner.

Hopfield er amerikaner, mens Hinton er født i Storbritannia og bosatt i Canada.

Du kan lese mer i VG.

---