Den veiløse veien som forutgår alle veier: En reise til selvinnsikt, visdom og kjærlighet

Innledning
Lydfil – Buzzsprout

I Bhagavad Gitas visjon beskrives den “veiløse veien” som en dyp innsikt i menneskets sanne natur og dets forhold til universet. Gita fremhever at det vi søker allerede finnes i oss, men at uvitenheten skaper en opplevelse av adskillelse. Denne veien, som i utgangspunktet kan virke som en reise, viser seg å være en oppdagelse av at vi aldri har vært adskilt fra selvet eller det guddommelige.

Gjennom Bhagavad Gitas lære om karma (handling), bhakti (hengivenhet), og jnana (kunnskap), veiledes vi mot å fjerne slørene av uvitenhet. Det er ikke en vei i tradisjonell forstand, men en transformasjon av sinnet, hvor vi gradvis frigjør oss fra egoets identifikasjon og innser den dypere enheten med det guddommelige som alltid har vært til stede. Den veiløse veien er en invitasjon til å skifte perspektiv, ikke å nå et nytt mål, men å oppdage det som aldri har vært borte – en konstant, uforanderlig sannhet som allerede er vår natur.

Å følge en vei når vi søker frigjøring fungerer ikke fordi frigjøring, i tradisjoner som Advaita Vedanta og Bhagavad Gitas visjon, ikke handler om å nå et mål utenfor oss selv. Vi er allerede det vi søker; friheten vi lengter etter er vår sanne natur. Uvitenhet, eller vår manglende forståelse av denne sannheten, skaper en forestilling av adskillelse og fangenskap, men frigjøring er ikke noe vi trenger å oppnå, det er noe vi gjenoppdager.

Når vi følger en vei, befinner vi oss i tid, med en forestilling om at det vil ta oss til et sted i fremtiden. Men sann frigjøring er utenfor tid, og er realiseringen av det som alltid er til stede, her og nå. Å søke gjennom en vei kan skape en opplevelse av avstand mellom oss og målet, men i virkeligheten er det ingen avstand. Vi er allerede ett med selvet, og denne separasjonen er kun en konstruksjon av sinnet.

Frigjøring handler ikke om å oppnå noe nytt, men om å fjerne slørene av uvitenhet som hindrer oss i å se vår sanne natur. I stedet for å betrakte det som en reise eller en vei, er frigjøring en dyp indre erkjennelse av at vi alltid har vært frie. Når denne erkjennelsen finner sted, innser vi at det aldri var noe sted å dra eller noe å oppnå, fordi sannheten alltid har vært der – det handler om å se det vi alltid har vært.

Veier fungerer ikke – Den veiløse veien
Lydfil – Buzzsprout

Å ikke forstå dette grunnleggende faktum diskvalifiserer nesten alle som søker opplysthet. Fordi handling ikke fungerer, og søkere er bundet til handling, blir de tvunget til å stole på at fantasier vil sette dem fri. Vedanta er ikke en åndelig vei i tradisjonell forstand. Den lover ikke mystiske erfaringer. Den prøver ikke å forbinde deg til noe, fordi du allerede er forbundet. Den søker ikke å forandre din erfaring, selv om din erfaring vil endre seg når du forstår hvem du er. Den prøver ikke å fikse deg, fordi du ikke er ødelagt. Den forsøker ikke å helbrede deg, fordi du ikke er syk.

Vedanta er basert på virkelighet og er eksistensiell kunnskap og sunn fornuft. Handling er uunngåelig i hverdagen og har sin plass i den åndelige verden, som vi skal se, men det er ikke en direkte vei til frihet. Noen hevder at Vedanta, eller selvgransking, er en handling, men det er det ikke. Selvgransking er en del av selvets natur, og det er derfor det pågår i alle, hele tiden. Men om du tror det er en handling, skal vi ikke krangle. Du bør bare vite at selvgransking har et annet resultat enn vanlige handlinger – det frembringer kunnskap, ikke en spesifikk erfaring.

Hva kan du gjøre for å få noe du allerede har? Du kan bare vite at du har det, og forstå hva det betyr å ha det. Det finnes ingen annen løsning. Hvilke konklusjoner kan vi trekke fra dette? Bare én: Hvis du ønsker frihet, må du omgjøre ønsket om erfaring til et ønske om selvkunnskap.

Vi har fått gaver i verden fra Det Totale Sinnet – den som tilrettelegger alle erfaringer og all manifestasjon gjennom ulike krefter (Shakti): Iccha shakti (ønskekraft), Jnana shakti (kunnskapskraft), og Kriya shakti (handlekraft). Vi har tilsynelatende fri vilje til å bruke disse kreftene på en vis og ansvarlig måte. Jo mer modenhet man oppnår, og jo klarere man er på hvem man virkelig er, desto mer ansvarlig bruker man disse kreftene, uten å skade seg selv eller andre.

Vedanta, som en vitenskap om sinnet, viser oss gjennom selvgransking at vi egentlig ikke er den som handler. Karma yoga hjelper oss å forstå at resultatene i livet og i verden til syvende og sist ikke er opp til oss. Karma yoga lærer oss å gi slipp på sansen av handleren. Mange åndelige veier streber etter å gjøre oss fullstendige og frie, men de klarer ofte ikke å gi slipp på sansen av handleren (aktøren), som er et stort hinder i den åndelige jungelen av retninger og filosofier. Vedanta viser oss at vi allerede er fullstendige, hele, og frie. Dette kan virke enkelt, men er ofte vanskelig fordi vi har et dyptliggende ønske om å oppnå noe for å fjerne følelsen av utilstrekkelighet, usikkerhet, smerte, og lidelse.

Når man forplikter seg til Vedanta, vil sansen av handleren gradvis avta. Man ser at man ikke er den som handler, selv om handlekraften forblir. Hva er symptomene på dette i hverdagen? Man føler seg mer fullstendig, trygg, smertefri og tilfreds. Man undertrykker ikke noe, men aksepterer hva livet gir.

På sanskrit kalles en ikke-handler for *akarta*, og vår natur er det ikke-erfarende vitne (*sakshi*), som er grenseløs Bevissthet, Selvet. Alle handlinger og erfaringer ligger i det umanifesterte grenseløse potensialet, noen ganger omtalt som kvantefeltet. Det betyr at alle handlinger og erfaringer allerede er en del av «programmet» i denne drømmen – bevissthetens kreative spill.

De fleste åndelige retninger kan tilby noe opp til et visst nivå, men sjelden viser de oss at vi allerede er fullstendige og frie. Å realisere dette er en stor lettelse. Vår natur er grenseløs bevissthet – uforanderlig, alltid tilstedeværende, eksistens, lykksalighet og kjærlighet. Denne forståelsen gir oss tilfredshet, glede, munterhet og fred i møte med livets utfordringer.

Når vi forstår at vi ikke er handleren, betyr det ikke at vi kan gjøre hva vi vil og få alt vi ønsker. Vi vil fortsatt ønske å spille rollen som et modent og ansvarlig menneske. Uvitenhet er roten til ondskap, men med selvinnsikt vil vi ikke skade andre, fordi sann kunnskap fører til følelsesmessig transformasjon og gjør oss mer modne, medfølende, og tolerante.

Den største suksessen i livet, ifølge Vedanta, er å gjenoppdage at vi er fullstendige, hele, og frie.

Vedanta: Bevissthetsvitenskap
Lydfil – Buzzsprout

Vedanta er en urgammel og tidløs bevissthetsvitenskap som avslører vår essensielle natur som ikke-dualistisk kjærlighet, eller ubetinget kjærlighet, også kjent som bevissthet. Som tidligere nevnt, begynner undervisningen med antakelsen om at lidelse er en uønsket og unødvendig tilstand, og Vedanta presenterer en velprøvd prosess for å oppnå frigjøring fra denne lidelsen. På sanskrit kalles Vedanta brahma vidya, som betyr “bevissthetsvitenskap” eller “selvkunnskap”.

Denne tradisjonen tilbyr en objektiv og vitenskapelig analyse av virkelighetens sanne natur og din egen erfaring, basert på fakta. Akkurat som annen vitenskap, er den upersonlig og metodisk. Når metodikken følges med dedikasjon og hengivenhet, vil den gi ubestridelig kunnskap, kjent som moksha (frigjøring), forutsatt at studenten er kvalifisert. Vedanta er enkelt og greit sannheten om deg. Det er ikke din sannhet, min sannhet, eller noen annens – det er Sannheten.

Vedanta er også kjent som apauruseya jnananam, som betyr at den ikke er en filosofi eller et resultat av en persons erfaring, som for eksempel Buddha, Jesus eller Abraham. Den er heller ikke et trossystem eller en religion. Vedanta går forut for alle kjente religiøse og filosofiske tradisjoner, fordi den er “den veiløse veien” – grunnlaget for alle andre veier. Den er en uavhengig undervisning, eller śruti, som betyr “det som er hørt”.

Vedanta representerer kunnskapen som fører til opphør av søken etter kunnskap. Den handler om virkelighetens sanne natur, og dens grunnleggende prinsipp er at bare kunnskap, ikke erfaring, kan frigjøre deg fra dine feilaktige oppfatninger om hvem du tror du er.

Vedanta beviser klart at virkeligheten er basert på ikke-dualitet, ikke dualitet.

Denne visdommen ble åpenbart for ṛishiene (seerne) gjennom dype meditasjoner og kontemplasjoner. Gjennom tusenvis av år har den blitt systematisk gransket slik at bare den essensielle sannheten står igjen, mens det personlige og individuelle i erfaringene er fjernet. Derfor er Vedanta en systematisk analyse av ens egen ugranskede erfaring, som fjerner feilaktige oppfatninger og avdekker virkelighetens sanne natur – grenseløs bevissthet.

Den Veiløse Veien: Selvrealiseringsreisen ifølge Swami Dayananda Saraswati
Lydfil – Buzzsprout

Swami Dayananda Saraswati snakker om begrepet “den veiløse veien” i sammenheng med selvrealisering og oppdagelsen av ens sanne natur, ofte kalt moksha (frigjøring) eller atma jnana (kunnskap om selvet). I denne konteksten er “den veiløse veien” en poetisk måte å beskrive den spirituelle reisen på, som i essens ikke følger en spesifikk vei eller metode i den ytre forstand.

I følge Saraswati er selvrealisering ikke et mål som kan nås ved å følge en konkret vei eller oppskrift, fordi det ikke finnes noe “sted” å nå eller en “vei” å følge. Det er snarere en prosess med indre oppvåkning og erkjennelse av at man allerede er det man søker. Den sanne naturen til individet, eller Atman, er alltid til stede, evig og uforanderlig. Problemet ligger i uvitenheten (avidya) som skaper en følelse av separasjon og begrensning.

Swami Dayananda Saraswati forklarer at det å fjerne denne uvitenheten ikke nødvendigvis innebærer en lineær prosess eller en vei i tradisjonell forstand, men heller en gradvis oppdagelse av sannheten gjennom selvundersøkelse, refleksjon og undervisning (ofte kjent som sravana – lytting til læreren, manana – refleksjon, og nididhyasana – dyp meditasjon og integrering av kunnskap i hverdagen). Den spirituelle veien er dermed veiløs fordi den ikke krever at vi beveger oss fra ett punkt til et annet, men heller at vi skifter vår forståelse og persepsjon av virkeligheten. Kort sagt, for Swami Dayananda Saraswati er “den veiløse veien” en metafor for den indre reisen mot oppdagelsen av at selvet er fullkomment og uavhengig av ytre omstendigheter eller vei. Frigjøringen ligger i denne erkjennelsen, og veien er derfor “veiløs” fordi man i realiteten allerede er der hvor man ønsker å være – det handler kun om å realisere det.

Den Veiløse Veien: Oppdagelsen av Det Alltid Nærværende Selv i Advaita Vedanta
Lydfil – Buzzsprout

Swamini Pramananda fra Purna Vidya har en dyp tilnærming til det som ofte kalles den “veiløse veien,” spesielt innen Advaita Vedanta. Hun understreker at søken etter selverkjennelse i utgangspunktet kan føles som en reise eller en vei, men at det til slutt handler om å oppdage at det aldri har vært en avstand mellom oss og vårt sanne selv. Denne innsikten oppstår når vi fjerner uvitenheten som gjør at vi tror vi er adskilt fra det som allerede er vår sanne natur: eksistens, bevissthet og lykke (satchitananda).

Ifølge Swamini Pramananda handler den “veiløse veien” om å forstå at det vi søker, allerede er til stede. Vedanta, som et middel til kunnskap, er designet for å hjelpe oss å se gjennom den forestillingen av adskillelse. Når vi hører på læren (Sravana), reflekterer over den (Manana), og integrerer den gjennom dyp kontemplasjon (Nididhyasana), kommer vi til å erkjenne at vi aldri var adskilt fra vårt sanne selv. Det som i starten oppleves som en vei, viser seg til slutt å være en vei som aldri egentlig eksisterte – det har alltid vært her og nå.

Swamini Pramananda bruker ofte denne metaforen for å forklare at søken etter sannhet ikke er en reise til noe nytt, men en tilbakevending til en forståelse av noe som alltid har vært der, rett under overflaten av vår uvitenhet.

Er Advaita Vedanta overlegent andre veier?
Lydfil – Buzzsprout

Vi mener ikke at Vedanta er overlegent, rett og slett fordi det ikke er en vei. Det er kunnskapen som avslutter søken etter kunnskap.

Veier antyder et mål, men du er allerede målet! 
Det finnes ingen avstand mellom deg og ditt sanne selv, som er eksistens/bevissthet. 

Vedanta er ikke en vei, det er et middel til kunnskap som fjerner den tilsynelatende avstanden mellom deg og ditt sanne selv. 

Når denne tilsynelatende avstanden er fjernet, er Vedanta ikke lenger nødvendig. — Det begynner med Sravana (lytting), Manana (refleksjon) og ender med Niddidhyasana (kontemplasjon). 

Det er en prosess i tid. En vei. Deretter oppdager du noe som aldri var tapt. Du får noe som alltid har vært der. Og du innser: Jeg har alltid visst det. For meg var det en vei. Etterpå innså jeg at det ikke var noen vei i det hele tatt. Veien var bare tilsynelatende.

Veiløs vei: Åndelige og filosofiske tradisjoner som overskrider dualitet
Lydfil – Buzzsprout

Advaita Vedanta, særlig slik det er formulert i tekstene til Adi Shankaracharya, betoner en radikal ikke-dualitet som går forbi alle konsepter, til og med veien selv, og representerer en direkte og umiddelbar forståelse av virkeligheten som én uten forskjell eller dualitet. Ideen om en “veiløs vei” er sentral i dette, der selve konseptet om en vei til frigjøring blir problematisk fordi det forutsetter en adskillelse mellom den som søker og det som søkes – en adskillelse som ifølge Advaita er tilsynelatende eller en forestilling.

Det finnes flere åndelige og filosofiske tradisjoner som berører eller har paralleller til denne “veiløse veien,” der målet er en direkte forståelse eller realisering av virkeligheten som ligger utenfor intellektets dualistiske kategorier. Her er noen retninger som ligner på Advaita Vedanta:

1. Zen-buddhisme
Zen-buddhisme, spesielt i sin ikke-konseptuelle og direkte tilnærming til sannheten, har sterke paralleller til Advaita Vedanta. Zen legger vekt på en umiddelbar realisering av ens sanne natur uten mellomledd av tanker eller konsepter. I stedet for å følge en rigid vei eller metode, understreker Zen behovet for å slippe tak i alle former for søken og å oppleve sannheten direkte. Begrepet *satori* (oppvåkning) i Zen oppstår ofte plutselig og intuitivt, og det er ingen vei i tradisjonell forstand. Denne umiddelbarheten minner sterkt om Advaita’s vektlegging på at *moksha* (frigjøring) er vår medfødte tilstand, og veien er tilsynelatende.

2. Dzogchen (Tibetansk Buddhisme)

Dzogchen, eller “den store perfeksjon,” er en esoterisk lære innen tibetansk buddhisme som betoner umiddelbar oppdagelse av ens sanne natur. Det er kjent for sin vektlegging av spontanitet og ikke-dualitet. I Dzogchen er det ingen vei å gå, fordi man allerede er den essensielle naturen som man søker. Dette minner om Advaita Vedantas syn på at realisering ikke er noe som oppnås over tid, men heller en oppdagelse av det som allerede er til stede, uten det villedende sløret.

3. Taoismen

Taoismen, særlig gjennom teksten *Tao Te Ching* av Laozi, fremmer ideen om Tao (veien) som noe som ikke kan uttrykkes eller defineres. I Taoismen er det en vektlegging på spontanitet, ikke-inngripen (wu wei), og en dyp harmoni med naturen og kosmos. Taoismen ser det som essensielt å slippe taket på alle forsøk på å kontrollere, forstå eller følge en spesifikk vei, fordi den ultimate sannheten – Tao – transcenderer dualistiske tanker. Dette er parallelt med Advaita Vedanta’s syn på at det endelige målet er bortenfor alle konsepter og veier.

4. Sufisme

Innen sufismen, spesielt blant mystikere som Rumi og Ibn Arabi, finner vi også tanker som ligner på Advaita Vedantas ikke-dualitet. Sufismens fokus på enhet med Gud, og idéen om at den individuelle sjelen til slutt er ett med det guddommelige, peker mot en realitet som er utenfor dualistiske konsepter. Ibn Arabi snakker om en enhet av eksistens (wahdat al-wujud), der alle veier og praksiser til slutt er illusoriske, fordi alt er Gud.

5. Jiddu Krishnamurti

I moderne tid presenterte Jiddu Krishnamurti en filosofi som på mange måter likner på Advaita Vedantas “veiløse vei.” Krishnamurti avviste alle former for organisert religion, dogmer, og systematiserte meditasjonspraksiser. For ham handlet frigjøring om en umiddelbar, ikke-konseptuell forståelse av virkeligheten, uten å følge en spesifikk vei. Han insisterte på at enhver vei til oppvåkning skaper en dualitet mellom den som søker og det som søkes, og at sannheten kan bare erfares direkte, uten mellomledd.

6. Kashmir Shaivisme

Kashmir Shaivisme er en annen form for ikke-dualistisk filosofi som ser verden som en manifestasjon av én bevissthet (Shiva). I likhet med Advaita, betrakter Kashmir Shaivisme den ultimate virkeligheten som allerede til stede og perfekt, uten behov for noen spesifikk vei. Realisering i denne tradisjonen handler om å erkjenne sin enhet med Shiva, snarere enn å oppnå noe nytt eller fjernt.

7. Mahayana-buddhismens Madhyamaka

Madhyamaka-filosofien, grunnlagt av Nagarjuna, ser på alle konsepter, inkludert veien til oppvåkning, som tomme. Dette er kjent som *shunyata* (tomhet). I Madhyamaka er selv dualiteten mellom nirvana (frigjøring) og samsara (syklisk eksistens) villedende, og veien til frigjøring handler om å se gjennom all dualitet. Denne tilnærmingen, der alt sees som tomt for iboende eksistens, har paralleller til Advaitas oppfatning av at alt er en projeksjon av den ene bevissthet.

Konklusjon:

Advaita Vedanta står som en unik og kraftfull filosofi, men den “veiløse veien” har paralleller i flere tradisjoner som også avviser dualistiske konsepter og retter seg mot en umiddelbar forståelse av virkeligheten. Zen-buddhisme, Dzogchen, Taoisme, Sufisme, og Kashmir Shaivisme, for å nevne noen, utforsker alle på ulike måter et ikke-dualistisk perspektiv hvor “veien” transcenderes og virkeligheten anerkjennes som noe som alltid allerede er til stede.

Sammendrag av artikkelen – Ego, selvrealisering og transcendens – Medium
Lydfil – Buzzsprout

Artikkelen diskuterer forholdet mellom ego, selvrealisering og transcendens i Vedanta-filosofien. Egoet, kjent som ahamkara, refererer til oppfatningen av å være en separat individuell entitet. Selv om egoet ofte betraktes som en illusjon eller noe som må overskrides, presenterer Vedanta et mer nyansert syn. Selvrealiseringsprosessen handler ikke om å utslette egoet, men om å erkjenne at vi allerede er fri, hele og uavhengige av egoet. Transcendens, som mange søker gjennom ulike spirituelle teknikker, er ifølge Vedanta misforstått når det forstås som noe som må oppnås gjennom spesielle opplevelser. I stedet er det en erkjennelse av enhet med alt som allerede eksisterer. Gjennom en grundig undersøkelse av Vedanta lærer vi at vi allerede er transcendert, og at søket etter spesifikke erfaringer bare forsterker egoets illusjon. Vedanta peker på at vi opererer i ulike virkelighetsordener: subjektiv, empirisk og absolutt, og for å oppnå frigjøring må vi forstå forskjellen mellom disse. Egoet er ikke en fiende, men en nødvendighet for å fungere i den empiriske verden. Gjennom selvkunnskap korrigeres feilaktige oppfatninger, og vi kan leve i harmoni med virkeligheten, fri fra lidelse og forestillinger.

Den veiløse veiviseren

Jeg har døpt bildet til “Den veiløse veiviseren”. 😎🤗 Man kan virkelig se mye spennende i disse “bølgeformene” av potensial i skapelsen eller manifestasjonen. Det er tydeligvis dype følelser involvert. Takk for at du solgte dette til meg. Jeg ba til universet om å få nok penger slik at jeg kunne kjøpe bildet, og på lørdagen fikk jeg det til. Bildet er 40 x 40 cm og kostet 1888 kroner. Jeg kjøpte det 8. oktober. *Humrer*.

Jeg skal vise deg nedenfor hvorfor tallet 8 har forfulgt meg, eller kommet til meg, de siste 7 årene siden 2017, da jeg var i India. Da vil du forstå hvorfor dette bildet var perfekt for meg 😊. Jeg elsker også den blå fargen, som er min favorittfarge.

Her er podcast om emnet nedenfor om tallet 8 – Buzzsprout

Tallet 8 og synkronisitet

Siden 2017, da jeg var i Tiruvannamalai i India for å delta på et Vedanta-seminar i omtrent én måned, har tallet 8 fulgt meg på mange måter. Dette tallet, som ofte assosieres med uendelighet, har dukket opp i flere sammenhenger. Jeg fylte 44 år i 2017 (4+4=8), og samme år ble filmen Star Wars 8 – Den Siste Jedi utgitt. Jeg bodde i leilighet nummer 107 i Tiruvannamalai, og når man summerer sifrene (1+0+7), får man 8.

Denne universelle synkronisiteten ble tydelig i forbindelse med mine oppdagelser av virkelighetens natur, og i løpet av utgivelsen av min bok, “Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens Natur”, i 2020. Tallet 8 kom tilbake til meg på flere måter: Jeg publiserte boka 8. mai 2020 kl. 08:08, og feiret bursdagen min 12. mai ved å spise to Oreokaker som kostet 88 kroner totalt. På den tiden hadde jeg 888 venner på Facebook, et tall som senere ble redusert til 826 etter å ha fjernet flere inaktive profiler (8+2+6=16, og 1+6=7, som også er et interessant tall i mange sammenhenger). Den 24. august 2021 så jeg filmen “Infinity”, hvor tallet 8 symboliserer grenseløshet, uendelighet og fullstendighet.

Nylig mottok jeg den tredje og siste gjennomgangen av boka fra Andreas Aubert, som har jobbet med språkvask og korrektur, kl. 10:44 den 25. september 2021. Tallet 8 er også inkludert her (4+4=8). Tallet 8 har forfulgt meg på ulike måter, og denne boka blir utgitt når jeg er 48 år. Begge bøkene jeg har gitt ut, har 8 kapitler, noe som er en bevisst strategi fra min side. Universet har en egen humor, og det er berettiget å kalle det for “Bevissthetens kreative spill”, eller “lila” som det heter på sanskrit. Når man er oppmerksom, vil man se interessante synkronisiteter, både i forbindelse med tall og andre fenomener. Å forstå at alt i verden er gjennomtrengt av en intelligent orden er ikke bare en holdning, men også en subtil kunnskap om Bhagavad Gitas enhetsvisjon. Vi oppdager og blir oppmerksomme på hvordan vi er i harmoni med denne intelligente ordenen, og hvordan den avslører seg individuelt over tid.

Vedanta, Bevissthetsvitenskap, Enhetsvisjon og Den Veiløse Veien: Et Sammendrag
Lydfil – Buzzsprout

Vedanta, ofte oversatt som “slutten på kunnskap”, handler om å frigjøre seg fra feilaktige oppfatninger av hvem vi tror vi er, gjennom kunnskap heller enn erfaring. Denne eldgamle visdomstradisjonen viser at vår essensielle natur er grenseløs bevissthet, kjærlighet og lykksalighet, og tilbyr en systematisk vei til frigjøring fra lidelse.

I hjertet av Vedanta ligger forståelsen av at verden er en intelligent orden, hvor alt som eksisterer er uttrykk for en universell bevissthet. Gjennom symbolikk og metaforer som “vann”, illustreres hvordan det individuelle sinnet (som bølgen) og det totale sinnet (som havet) er uttrykk for den samme essensen – nemlig bevissthet. Selv om vi opplever dualitet, er dette en illusjon skapt av maya (en tilsynelatende virkelighet), og det er kun gjennom introspektiv granskning vi kan realisere vår enhet med det totale.

Vedanta blir kalt den “veiløse veien” fordi den ikke er en filosofi eller religion, men en tidløs vitenskap som åpenbarer sannheten om virkelighetens natur. Ved å skjelne mellom det foranderlige og uforanderlige (selvet og ikke-selvet), fjerner vi feilaktige oppfatninger, og gjennom dette speilet av kunnskap, ser vi vår sanne natur.

Denne visjonen om enhet, slik den presenteres i Bhagavad Gitas lære, er spesielt relevant i dagens komplekse verden, da den gir oss verktøy til å leve i harmoni med universets lover. Det er en vei som krever tålmodighet, dedikasjon og selvdisiplin, men som til slutt fører til varig tilfredshet og et laserklart sinn.

Viser til Vedanta bevissthetsvitenskap og Enhetsvisjon – 10 deler videoer på youtube – Vedanta Bevissthetsvitenskap og Enhetsvisjon – YouTube

6.-Er-Vedanta-et-teoretisk-kunnskapssystem-som-kun-kan-realiseres-gjennom-personlig-erfaring.pdf (fullstendigvisdom.no)

Vedanta er et kunnskapssystem som avslører virkeligheten som ikke-dualistisk bevissthet. Det stiller spørsmål ved antagelsen om at kun personlig erfaring kan gi endelig kunnskap om virkeligheten. Mange mener at Vedanta kun gir teoretisk innsikt som må bekreftes gjennom spesielle, ekstraordinære opplevelser. Denne oppfatningen baseres ofte på at erfaringer fra mystikere, yogier og tantramestre har blitt betraktet som nødvendige for å oppnå forståelse av absolutt virkelighet.

Likevel argumenterer Vedanta for at direkte erfaringer alene ikke er tilstrekkelige for å oppnå sann kunnskap. For eksempel, selv om vi opplever solen som stigende på himmelen, er dette tilsynelatende virkelig som kun kan korrigeres gjennom kunnskap. På samme måte avslører Vedanta at vår oppfatning av virkeligheten som dualistisk—med et skille mellom subjekt og objekt—kan være feil, og at sannheten ligger i en dyp forståelse av ikke-dualitet, som alltid er til stede, selv uten ekstraordinære opplevelser. Denne innsikten krever en dyp granskning av våre oppfatninger, ikke nødvendigvis en intens opplevelse.

Myter om opplysthet
Lydfil – Buzzsprout

Opplysthet har lenge vært et tema som er omgitt av mange myter og misforståelser. Noen av disse misforståelsene er knyttet til ideen om å fjerne eller stilne sinnet, egoets død, begjærløshet, og det å leve i nuet. Mange spirituelle retninger formidler forskjellige måter å oppnå opplysthet på, men når man analyserer dem nøye, blir det tydelig at opplysthet ikke er noe som kan oppnås gjennom spesifikke mentale tilstander eller handlinger.

For eksempel, ideen om at sinnet må fjernes eller bli blankt for å oppnå opplysthet, skaper en falsk dualitet mellom bevissthet og tanker. Å tro at selvet bare kan erfares når tankene er borte, er misvisende, fordi bevissthet er til stede uavhengig av tankens tilstedeværelse eller fravær. Uansett om du tenker eller ikke, er du fortsatt bevisst. Bevissthet er alltid tilstedeværende, og å tro at man må stoppe tankene for å realisere dette, er en tilsynelatende forestilling.

Et annet eksempel er myten om egoets død som en nødvendighet for opplysthet. Egoet, eller ideen om et individuelt «jeg», er ikke noe som kan fjernes, fordi det er en del av selvet. Mange tror at opplysthet handler om å fjerne egoet, men dette er basert på en misforståelse av hva egoet er. Egoet er en tanke i bevissthet, og det er ikke noe som hindrer selvet fra å være og ha kjennskap til seg selv. Det er heller ingen motsetning mellom ego og opplysthet. Opplysthet handler ikke om å fjerne egoet, men heller om å forstå at egoet er en midlertidig konstruksjon innenfor bevissthetens større helhet.

Videre finnes det en vanlig oppfatning om at nirvana eller begjærløshet er opplysthetens mål. Mange spirituelle lærere hevder at begjær er roten til lidelse, og at opplysthet innebærer å eliminere alle ønsker. Men dette perspektivet tar ikke hensyn til at begjær i seg selv ikke nødvendigvis er lidelse. Det er snarere uvitenhet om selvet som fører til lidelse. Å fjerne begjær vil ikke automatisk fjerne lidelse, fordi begjær er et resultat av uvitenhet, ikke årsaken til den. Når man forstår sin natur som udelelig bevissthet, vil begjær ikke ha noen betydning, og tilstedeværelsen eller fraværet av begjær vil ikke påvirke ens opplyste tilstand.

Myten om at opplysthet kan erfares i nuet, er også en feilslutning. Mange tror at opplysthet innebærer å leve i nuet og unngå å tenke på fortiden eller fremtiden. Men tid er ikke en objektiv realitet i den ikke-dualistiske forståelsen av verden. Erfaring skjer alltid i nuet, fordi det er i bevissthetens øyeblikk at tanker og følelser oppstår. Tiden er relativ, og det er ingen konkret grense mellom fortid, nåtid, og fremtid. Opplysthet er derfor ikke bundet til et spesifikt øyeblikk, men er en konstant erkjennelse av bevissthetens tidløse natur.

En annen vanlig misforståelse er at opplysthet er en transcendent tilstand eller en form for evig lykksalighet. Mange tror at opplysthet innebærer å oppnå en himmelsk tilstand av endeløs lykksalighet, men dette er en misforståelse. Opplysthet er ikke en følelse eller en tilstand som kan erfares. Det er en erkjennelse av at selvet er uforanderlig bevissthet, som alltid er til stede. Lykksalighet og andre følelser oppstår i sinnet, men selvet er utover alle mentale tilstander. Å identifisere opplysthet med lykksalighet er å redusere det til noe som kan erfares, når det i virkeligheten er noe langt mer subtilt enn det. Opplysthet er ikke en spesiell status eller en tilstand som kan oppnås. Det er simpelthen en erkjennelse av det som allerede er til stede – at man alltid har vært og alltid vil være bevissthet. Det er ingen opplevelse å strebe etter, og det er ingen spesiell status å oppnå. I stedet handler opplysthet om å forstå at du allerede er det du søker.

Veiledning i Bhagavad Gitas Visjon med en veileder
Lydfil – Buzzsprout

Veiledning – Fullstendig Visdom

Siden Veiledning” fokuserer på betydningen av livslang læring og utvikling av holdninger og verdier i samsvar med Vedanta-filosofien. Den legger vekt på at denne prosessen er en kontinuerlig vei mot økt klarhet og forståelse av virkeligheten, både om oss selv og verden. Vedanta beskrives som en praksis som fører til indre ro, tilfredshet, og en mer objektiv og hensiktsmessig tilnærming til livet. Selvdisiplin kommer naturlig når man elsker det man gjør, spesielt i sammenheng med å integrere Vedanta i hverdagen.

Siden beskriver veiledning som en kilde til inspirasjon for å fortsette denne prosessen, og understreker at visdom og kunnskap er noe som utvikles gjennom erfaring, innsikt og refleksjon.

Vedanta-metodikken.pdf (fullstendigvisdom.no)

Bhagavad Gitas Visjon – Veiledning:

bbf970_6224b1d6d9c84ee391aee38f79b90ed8.pdf (bevissthetsvitenskap.com)

Sammendrag av boka Bhagavad Gitas Visjon – BØKER – Fullstendig Visdom
Lydfil – Buzzsprout

Bhagavad Gitas Visjon av David Storøy er en grundig gransking av Bhagavad Gitas lære og dens anvendelse i dagens liv. Boken er delt inn i åtte kapitler og tre appendikser, som sammen utfolder essensen av Gita og dens visjon for menneskelig vekst og selvforståelse. Gjennom disse kapitlene tar Storøy leseren med på en reise som dekker alt fra individets natur, universets årsak, og bevissthetens rolle, til praktisk personlig utvikling, følelsesmessig transformasjon, og det å leve i harmoni med en intelligent orden.

Storøy fokuserer også på hvordan man kan integrere Bhagavad Gitas visdom i hverdagen for å håndtere moderne utfordringer som pandemier, kriser og personlig uro. Han trekker inn perspektiver fra Indias hengivenhetskultur og reflekterer over hva det vil si å være en vis person i en kompleks verden. Boken gir verktøy for personlig vekst og oppfordrer til å se på verden med et mer nyansert og helhetlig perspektiv.

Boken er spesielt nyttig for de som søker en dypere forståelse av seg selv og livet, ved å bruke Vedanta som et speil for selvkunnskap. Gjennom en metodisk tilnærming viser den hvordan Jegets natur er grenseløs og hvordan riktig forståelse av Bhagavad Gita kan transformere ens liv. For de som ønsker å fordype seg i visdommen fra Gita, tilbyr boken en omfattende og lett tilgjengelig fremstilling.

Avslutningskommentarer til bloggen – Den veiløse veien som forutgår alle veier
Lydfil – Buzzsprout

Bloggen utforsker konseptet med selvrealisering og frigjøring fra separasjonen til det grenseløse og uforanderlige Jeget gjennom Bhagavad Gitas visdom og Vedanta-filosofien. Den veiløse veien refererer til innsikten om at vi allerede er forbundet med vår sanne natur, og at frigjøring ikke handler om å nå et ytre mål, men å fjerne slørene av uvitenhet som skaper en forestilling av separasjon.

Gjennom Bhagavad Gitas lære om karma (handling), bhakti (hengivenhet), og jnana (kunnskap), viser bloggen at den spirituelle reisen ikke følger en vei, men er en prosess der vi gradvis oppdager at vi aldri har vært adskilt fra det uforanderlige Jeget. Søken etter frigjøring fungerer ikke som en lineær vei, siden vi allerede er det vi søker – friheten og fullkommenheten er vår naturlige tilstand.

Vedanta beskrives som et kunnskapssystem som hjelper oss å forstå denne virkeligheten. Den veiløse veien innebærer å gi slipp på egoets behov for å oppnå opplysthet eller jakten på ytre mål og erstatte dette med selvkunnskap og en dyp erkjennelse av at vi allerede er fullstendige. I stedet for å søke noe utenfor oss selv, handler det om å fjerne slørene av uvitenhet som hindrer oss i å se vår sanne natur. Gjennom praksiser som selvgransking (karma yoga) og dyp refleksjon lærer vi at vi ikke er aktøren i våre handlinger, og at alt er en del av en intelligent kosmisk orden. Ved å fjerne feilaktige oppfatninger om oss selv og verden kan vi oppnå indre ro, tilfredshet, og følelsen av å være fullstendig hele.

Bloggen argumenterer for at veien til frigjøring ikke er en ekstern reise, men en indre oppdagelse av det som alltid har vært til stede. Frigjøring er en erkjennelse av at vi allerede er frie, og at vår sanne natur er grenseløs bevissthet, kjærlighet, og lykksalighet. Om vi kaller vår essens og natur for bevissthet, kjærlighet, lykksalighet eller Jeg spiller ingen rolle. Vi er bakenfor ord, og Vedanta viser oss gjennom denne veiløse veien eller metodikken at ord kan speile hvem vi er, og dermed har vi realisert det som alltid har vært her like under våre øyne.

David Storøy og Anja Jansen fører en inspirerende dialog om Den veiløse veien, en vei som eksisterer utenfor alle etablerte stier. Vi utforsker hvordan kjærlighet, bevissthet og virkelighetens natur kan belyse våre daglige erfaringer, og hvordan vi gjennom Vedanta enhetsvisjon kan få en dypere forståelse av hvem vi egentlig er. Sammen dykker vi ned i spørsmål som oppmuntrer oss til å se bakenfor overflaten og betrakte livet fra et større perspektiv.