Hvordan kvantefysikkens pionerer lot seg inspirere av Vedaer og Vedanta

Hvordan kvantefysikkens pionerer lot seg inspirere av Vedaer og Vedanta

Innledning:

Erwin Schrödinger, Werner Heisenberg og Niels Bohr, tre av kvantefysikkens grunnleggere, viste alle en interesse for Vedaene og Vedanta. Selv om de kanskje ikke gikk like dypt inn i denne filosofiske tradisjonen som de som følger tradisjonell Advaita Vedanta i dag, var det tydelig at deres nysgjerrighet ble vekket. Schrödinger, i særdeleshet, inspirerte meg til å utforske Advaita Vedanta videre. Han hadde en viss forståelse av selvkunnskapens betydning og betraktet bevissthet som et sentralt tema.

I sin bok What is Life? skriver Schrödinger om bevissthet som noe fundamentalt, som selve essensen av alt. Han hadde også en viss kjennskap til konseptet *maya*—illusjonen om det materielle universet. Schrödinges interesse for Vedanta blir bekreftet i ulike kilder, inkludert Science and Nonduality, der jeg en gang stilte spørsmål om hvilken innflytelse vedisk filosofi kan ha hatt på konsepter som fri energi og kvantemekanikk.

Kvantefysikkens Sammenheng med Vedanta

Det finnes flere sitater fra kjente fysikere som peker mot en sammenheng mellom kvantefysikk og Vedanta. Heisenberg uttalte en gang at “Kvanteteorien vil ikke virke fullstendig absurd for mennesker som har lest Vedanta.” Denne observasjonen gir et hint om hvordan vediske ideer kan ha informert hans forståelse av kvantefysikk.

Fysikeren Fritjof Capra, i et intervju med Renee Weber i *Holografisk Paradigme* (side 217–218), bemerker at Schrödinger ofte diskuterte filosofi med Heisenberg. Under en reise til India møtte Heisenberg poeten og filosofen Tagore. Disse samtalene om indisk filosofi ga Heisenberg innsikt som styrket hans arbeid innen fysikk. Han innså at mange av de nye ideene i kvantefysikken hadde paralleller i gamle filosofiske tradisjoner.

Niels Bohr, den berømte danske fysikeren og nobelprisvinneren, var også opptatt av Vedaene. Han uttalte: “Jeg går inn i Upanishadene for å stille spørsmål.” Både Bohr og Schrödinger, som var sentrale skikkelser i kvantefysikken, var ivrige lesere av vediske tekster. De la merke til at mange av deres eksperimenter i kvantefysikken korresponderte med innsikter fra Vedaene.

Schrödinger og Enheten i Universet

Da Schrödinger snakket om universet, der partikler blir representert av bølgefunksjoner, sa han: “Enheten og kontinuiteten i Vedanta reflekteres i enheten og kontinuiteten i bølgemekanikken. Dette er i samsvar med Vedantas konsept om at alt er ett.” Ifølge Walter J. Moore, i hans biografi Livet til Erwin Schrödinger (side 125), konkluderte Schrödinger med at Vedanta lærte at bevissthet er enhetlig. Alt som skjer utspiller seg i en universell bevissthet, uten noe mangfold av individuelle selver.

Schrödinger trodde ikke at enhet i bevissthet kunne bevises gjennom logiske argumenter alene. Han mente det var nødvendig å ty til analogier for å forstå bevissthetens evige, ikke-materielle natur og hvordan selvet er forbundet til det høyeste. Vediske tekster som Bhagavad Gita og Upanishadene har hatt stor innflytelse på tenkere som Thoreau, Kant, Schopenhauer, Schrödinger, Werner Heisenberg, Tesla, og Einstein.

Kvantefysikk og Kosmisk Bevissthet: Fra Lothar Schäfer til de Store Filosofene

I 2013 møtte jeg Lothar Schäfer på Science and Nonduality-kongressen i San Jose, California. Under kongressen fortalte han at han hadde studert i Oslo og Helsinki, men nå bodde i USA. Hans engasjerende personlighet og dype innsikt i kvantefysikk og teoretisk fysikk fanget min oppmerksomhet. Spesielt ble jeg fascinert av boken hans, Infinite Potential – Grenseløst Potensiale. Schäfer har en unik evne til å forene vitenskap og filosofi, og under sitt foredrag diskuterte han mange av de temaene han utforsker i sin bok.

Kvantevirkeligheten: Der Vitenskap og Filosofi Møtes

Schäfer hevder at kvantefysikk er stedet der urgammel filosofi og moderne vitenskap smelter sammen. I motsetning til klassisk fysikk, som fokuserer på materielle partikler og Newtons lover, avslører kvantefysikken at grunnlaget for vår virkelighet ikke er materiell. Ifølge Schäfer, kan vi oppdage at:

1. Grunnlaget for den materielle verden er ikke-materiell.

2. Det finnes en virkelighet som er usynlig, men likevel ekte, da den har potensial til å påvirke vår verden.

3. Virkeligheten er en udelt helhet.

4. Bevissthet kan være en kosmisk egenskap.

Schäfer refererer til Erwin Schrödingers kvantemekanikk, som beskriver elektroner i atomer og molekyler ikke som materielle partikler, men som bølger—mønstre av informasjon og sannsynligheter. Disse usynlige bølgene, som ikke inneholder masse eller energi, er likevel avgjørende for å forme den synlige orden i vår verden.

Historisk Perspektiv: Fra Pythagoras til Moderne Fysikere

Schäfer trekker paralleller til antikkens filosofer som Pythagoras og Platon, som så på materiens grunnlag som matematisk. Disse ideene samsvarer med dagens kvantefysikk, hvor vi finner ut at når vi går til materiens grunnleggende nivå, står vi igjen med ikke-materielle former—et fenomen som ble overraskende for moderne vitenskap, men som har vært en del av filosofiske tradisjoner i tusenvis av år.

Virtuelle Tilstander og Kosmisk Bevissthet

Kvantefysikere har oppdaget at molekyler inneholder utallige kvantetilstander—noen opptatt, andre tomme—som representerer virkelighetens potensial. Schäfer antyder at denne potensielle virkeligheten minner om tankemønstre, noe som fører til spørsmålet: I hvilket sinn eksisterer disse tankene? Denne sammenkoblingen av det mentale og det fysiske får Schäfer til å spørre om bevissthet er en kosmisk egenskap, slik både David Bohm og andre har foreslått.

Kvantefysikk som Universets Psykologi

Lothar Schäfer sammenligner kvantefysikken med en slags universell psykologi, der indre bilder styrer molekylære prosesser, på samme måte som våre egne tanker styrer våre handlinger. Denne ideen er et steg mot å anerkjenne en dyp sammenheng mellom bevissthet, materie og de skjulte strukturene i universet.

Schäfers Kunstneriske Uttrykk

Lothar Schäfer har også uttrykt sin fascinasjon for bølger gjennom kunst. Fra barndommen av var han fascinert av bølger i elven Rhinen, og denne lidenskapen førte til malerier der bølger ser ut til å komme fra alle retninger, selv fra himmelen. Det var ikke før senere at Schäfer forstod at hans kunstneriske uttrykk var i tråd med konseptet Spanda fra Kashmir Shaivism—de subtile, kosmiske vibrasjonene som anses som det kreative prinsippet bak universet.

PARADIGMEPODDEN ny episode nr. 24 med Terje Toftenes

“The infinite potential – what quantum physics reveals about how we should live”. Lothar Schäfer, professor i kvantekjemi, forteller hvordan potensialer i den “ikke-empiriske” del av virkeligheten manifisterer i vår materielle 3D verden. En svært fascinerende måte å forstå både skapelsen og meningen med livet på.”

Episode 24 – Lothar Schäfer – Paradigmepodden | Podcast on Spotify

Lothar er en av mine favorittkvantefysikere. Og han nevnte at han har studert i Oslo og Helsinki blant annet når jeg pratet med han i 2013 SAND – Science and nonduality-kongress i San Jose, California. Jeg liker hans muntre, åpne, nysgjerrige og uhøytidelige stil. Han har også studert vediske skrifter. Jeg har en plan om å få oversatt boka hans “Infinite Potential” – GrenseløsT Potensial en gang i fremtiden til norsk. (Schäfer døde 29 mars i 2020 80 år gammel etter 6 års kamp med Alzheimers. Department of Chemistry and Biochemistry Mourns Passing of Professor Emeritus Lothar Schäfer | University of Arkansas (uark.edu) )

Grenseløst potensial – Bakenfor den synlige overflaten av ting er det en sjø av muligheter. Den definerer ditt grenseløse potensiale. Dens bølger er lekende og spiller en gjemsel-lek med deg. Hele tiden håper den at du vil fange den slik at det vil bli til et nydelig dikt, et maleri, en sang eller en vidunderlig handling av menneskelig godhet.

Jeg har hatt flere interessante dialoger i de siste ulike nettforaer. Og her kommer en slags konstruktiv kritikk om emnet:

“Kvantemekanikken inspirert av Vediske skrifter?” “Svaret er ganske enkelt Nei. En historisk gjennomgang av kvantefysikkens historie gjør det helt klart at ingen slik inspirasjon lå bak de grunnleggende nyvinningene i pionærtiden, eller den mest produktive fasen på 20 og tidlig 30-tall, og heller ikke vedr. forløperne i form av Bohrs atommodell og den viktigste oppdagelsen av alle, Max Plancks oppdagelse av at energi er kvantifisert.

Når det er sagt er det et faktum at mange av kvanteteoriens pionærer fattet en interessen for Østens filosofiske tradisjoner, og Niels Bohr hadde nok stor innflytelse her, i kraft av å være en “farsfigur” for en ny generasjonen av fysikere. Men å si at kvanteteorien kom som ifølge av dette er å snu det på hodet: Det var snarere slik at kvanteteorien vanskelig eller umulig lot seg “forstå” med basis i en main-stream vestlig filosofisk tradisjon. For Bohr var det særlig et spørsmål om eksistensen av komplementære motsetning som følger av kvantemekanikken (f.eks. forholdet mellom en partikkels posisjon og moment), et forhold som ikke finner en tilfredstillende forklaring i klassisk mekanikk. Han lånte imidlertid forestillingen om de komplementære størrelsene Yin og Yang fra taoismen, og inkorporerte senere dette velkjente symbolet i sitt våpenskjold da han ble adlet, sammen med mottoet ” contraria sunt complementa” (motsetninger er komplementære).

Etter hvert utviklet han en virkelighetsforståelse mange fant vanskelig for å akseptere – både Schrödinger og Heisenberg følte at han på fundamentalt vis konfronterte deres verdensbilde, noe som fikk Schrödinger til å si at dersom kvanteteorien er riktig, da skulle han ha ønsket at han aldri ble fysiker; og Bohrs konflikt med Einstein er berømt. Men både Schrödinger og Heisenberg utviklet etter hvert deres egne filiosofier basert på f.eks. østens skrifter, og for Shcrödinger fikk først og fremst de indiske Upanishadene en stor betydning (ikke vedaene, som trådstarter hevder). Som han skriver i sen svært leseverdige boken “Mind and Matter” følte han at han måtte velge mellom to filosofiske fundamenter som begge kunne utgjøre en adekvat forståelsesramme for kvanteteorien: Den ene var interessant nok Leibniz sin monadologi, og den andre var den som ble antydet i Upanishadene; men fordi han ikke kunne fordra implikasjonene fra førstnevnte (slik han (mis)forsto Leibniz) valgte han Upanishadene som et mer estetisk tilfredstillende fundament.

Ellers er jeg (stort sett) enig med de kritiske kommentarene her på tråden: New Age er en pest og en plage også i måten kvantefysikken representeres og tildels kommersialiser på (det sier jeg, som på sett og vis selv er “new-ager”). Jeg har så og si til gode å se en av disse kvanteguruene som kan regne, noe som er fundamentalt for å gripe i det minste litt av kvantefysikkens essens – å påstå at man har forstått kvantefysikken uten at man har mestet dens matematiske fundament (mest raffinert uttrykt gjennom Dirac-formalismen) viser bare at man i usedvanlig grad er utstyrt med en frekkhetens nådegave. (På den andre siden sett mente Feynmann at ehvner som hevder å forstå kvanteteorien viser med en slik påstand at man ikke har forstått noe som helst). Men uansett, det er et interessant faktum at mange av kvantefysikkens pionærer fattet interessen for Østens filosofiske tradisjoner. At dette misforstås og misrepresenteres og trekkes ned i søla av new-age burde ikke få andre til å se forbi dette faktum.

Jeg har tidligere anbefalt essaysamlingen redigert av Ken Wilber: (som for øvrig er åpen for mye, og på sett og vis kan betraktes som en “guruskikkelse” for de mer intellektuelle segmentene av new age) er selv svært så kritisk til moderne spekualtiv kvantefilosofi – ikke bare til de verste new-age fantasiene, men også til Fritjof Capra og hans tanker. Likevel har Wilber respekt for tankene til kvantefysikkens pionerer vedrørende disse forholdene – noe som kan skyldes at han selv bygger på filosofer som Whitehead og Bergson, som begge var glødende opptatt av kvanteteori.

Kort kommentar til dette: Jeg er enig i mye av kritikken, spesielt når det gjelder de mer fantasifulle New Age-tolkningene av kvantefysikk. Det er utvilsomt mye spekulativt, men samtidig er det også en kreativitet og nysgjerrighet hos enkelte forskere som gjør det vanskelig å avfeie alt. Å forsøke å bygge broer mellom kvantefysikk og spirituelle tradisjoner som Vedanta eller bevissthetsvitenskap, har jeg innsett ikke nødvendigvis er veien å gå. Disse to feltene representerer forskjellige virkelighetsordener; kvantefysikken og bevisstheten opererer på ulike plan.

Det er viktig å understreke at kvantefysikken ikke stammer fra Vedaene, men det er likevel tydelig at Vedaene har inspirert pionerer som Heisenberg, Schrödinger og Bohr. Deres arbeid med å utvikle kvantefysikken ble påvirket av ideer fra vediske tekster, og de fant interessante paralleller, som nevnt tidligere.

Når det gjelder kritikken, er det verdt å påpeke at Upanishadene, som er en del av slutten av Vedaene, danner grunnlaget for kunnskapen i Vedanta. Den dypere forståelsen av Vedanta stammer hovedsakelig fra Upanishadene, Brahma Sutraene og Bhagavad Gita. Det er på dette punktet at kritikeren gjorde en betydelig feil.

Vitenskapens Begrensninger og Kvantefysikkens Bro til Bevissthet

Planck-skalaen fungerer som en fascinerende metafor for bevissthet. Vitenskap, som vi kjenner den, representerer sinnets beste forsøk på å oppdage den objektive sannheten om den materielle verden, innenfor det vi kaller den tilsynelatende virkeligheten. Men vitenskapen er fanget i sin egen metodikk, som baserer seg på persepsjon og slutning knyttet til objekter. Fysikken søker objektivitet gjennom dobbelt-blinde eksperimenter som skal sikre uavhengig kunnskap. Likevel unngår den å inkludere bevissthet, da den er bundet til en epistemologi som avhenger av sansene. Denne metodikken setter klare grenser for vitenskapens tolkninger.

Selv om vitenskapen har vært uvurderlig for teknologisk fremgang, står den overfor utfordringen med å revidere sine antagelser om virkelighetens natur—spesielt dens tilbakeholdenhet når det gjelder bevissthet. Som Scott Tyson, en kjent vitenskapsmann, sier: “Verken den vitenskapelige metoden eller den vitenskapelige kunnskapen, som vi aksepterer som sannhet, kan være statisk hvis søken etter sannhet er vårt mål. Vi må kontinuerlig undersøke metodene, antagelsene og tolkningene som vår forståelse av virkeligheten hviler på.”

Problemet ligger i hva som skal være grunnlaget for nye undersøkelser. Uten et kunnskapsmiddel som inkluderer bevissthetens perspektiv, forblir vi fanget i den tilsynelatende virkeligheten. Dualismen i vår tenkning er så dypt rotfestet at den ofte forleder sinnet. Vi kan sammenlignes med fluer som har blitt fanget i et glass med lokk. Når lokket fjernes, er fluene fremdeles ute av stand til å flykte, da de ubevisst har akseptert troen på at lokket fortsatt er der.

Vitenskapens Begrensninger i Møtet med Bevissthet

Vitenskapen benytter standardiserte målemetoder for å innhente informasjon om et gitt emne, med mål om å trekke konklusjoner fra resultatene. Men når det kommer til bevissthet, svikter disse metodene. Vitenskapen forstår verken Isvara (Det Totale Sinnet) eller tar hensyn til gunas (naturens kvaliteter). Derfor er dens lover og konklusjoner begrenset. Vitenskapen vil forbli ufullstendig inntil den inkluderer en forståelse av bevissthet.

Vitenskapens oppdrag er å observere og måle det materielle universet, med vekt på målbare og observerbare egenskaper. Vitenskapens kunnskapsmiddel er persepsjon og slutning, som kun gjelder for objekter. I motsetning står Vedanta, som presenterer en annen virkelighetsforståelse—en hvor bevissthet er den essensielle substansen, og den materielle virkeligheten bare er en manifestasjon av denne bevisstheten.

Kvantefysikkens Avsløringer og Ubehagelige Fakta

Kvantefysikken har gjort oppdagelser som stiller store spørsmålstegn ved vårt verdensbilde. Fenomener som kvantesammenfiltring viser at observasjonen av et objekt kan påvirke et annet, fjerntliggende objekt uten noen fysisk kontakt. Dette peker i retning av en ikke-dualistisk virkelighet, noe som ofte går ubemerket av vitenskapsmennene. Kvantefysikk viser også at objekter kan eksistere på flere steder samtidig, og at de bare blir virkelige når de blir observert. Dette utfordrer ideen om en objektiv, materiell virkelighet som eksisterer uavhengig av observasjon.

Pascual Jordan, en av kvanteteoriets pionerer, sa: “Observasjoner forstyrrer ikke bare det som måles, de skaper det.” Dette poenget understreker hvordan kvantefysikken, som en teori, peker på at bevissthet er essensielt, selv om dette ofte ignoreres. Selv om kvantefysikken har revolusjonert verden, er dens grunnleggende budskap om bevissthet noe som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener.

Biosentrisme: Bevissthet i Sentrums Fokus

Vitenskapsmenn som Amit Goswami og Robert Lanza har adressert dilemmaet som kvantefysikken stiller for vitenskapen. Lanzas teori om biosentrisme foreslår at det er livet—ikke materien—som skaper universet. Denne teorien hevder at bevisstheten er det som gir mening og form til vår opplevelse av universet. Filosofen Kant hadde en lignende innsikt da han mente at vi ikke kan si noe om tingene i seg selv, bare hvordan vi oppfatter dem.

Biosentrisme antyder at vår bevissthet er det som skaper virkeligheten. Hvis dette er tilfelle, blir vitenskapens oppgave—å definere og observere en objektiv virkelighet—plutselig en langt mer kompleks utfordring.

Konklusjon: En Ny Tids Vitenskap?

Kvantefysikken åpner døren for en dypere forståelse av virkeligheten, der bevissthet spiller en sentral rolle. Likevel har vitenskapen vært motvillig til å anerkjenne denne innsikten fullt ut. Kanskje er tiden moden for en ny tilnærming, der vi kombinerer vitenskapens styrker med en forståelse av bevissthetens sentrale plass i universet.

Kvantefysikk, Bevissthet og Vitenskapens Misforståelser: En Dypere Utforskning

Scott M. Tyson, forfatter av Det Uobserverbare Universet, samt kjente forskere som David Bohm, Lothar Schäfer og Rupert Sheldrake, berører interessante aspekter av kvantefysikk og bevissthet. Likevel ser de ut til å misforstå et sentralt poeng: de tror at observatøren er sinnet, som de anser som bevisst. I virkeligheten, ifølge Vedanta, er sinnet bare et objekt som bevisstheten—den ene og eneste sanne observatøren—oppfatter. Sinnet fungerer som en livløs linse der bevissthet blir projisert.

Mange New Age-teorier har bygget på denne misforståelsen, og har skapt pseudo-vitenskapelige tolkninger av kvantefysikk. Bøker som The Secret er fulle av feilaktige påstander om at man kan kontrollere den fysiske verden med tanker alene. Her er Vedanta på linje med de fleste vitenskapsmenn og avviser slike ideer. Selv om den tilsynelatende virkeligheten ikke er helt virkelig, eksisterer den, og den er styrt av universelle lover eller dharmaer. Disse lovene gjelder for alle, uansett om man er selvrealisert eller ikke. Ifølge karma yoga-prinsippene, kan man handle i tråd med disse lovene for å maksimere sjansen for ønskede resultater, men man har ikke kontroll over utfallet. Ansvar for resultatene ligger hos Det Totale Sinnet—eksistensens helhet.

Vitenskapens Begrensninger i Forståelsen av Kvantefysikk

Kvantefysikkens mysterier er enda mer forunderlige og komplekse enn det både vitenskapelige og spirituelle miljøer ofte gir dem kredit for. Når fysikken når sitt ytterpunkt, blir kvantefysikkens betydning svært kontroversiell og gjenstand for intense diskusjoner. Det mangler et universelt kunnskapsmiddel som kan forklare kvantefenomenene fullt ut—noe som Vedanta mener å tilby. Flere forskere har søkt mot østlige filosofier for svar, inkludert Erwin Schrödinger, som så paralleller med Vedanta. Uten selvkunnskap risikerer imidlertid både vitenskapen og andre sannhetssøkende metoder å falle i de samme misforståelsene.

Eugene Wigner, nobelprisvinner og bidragsyter til kvantemekanikk og atomfysikk, sa: “Da fysikken ble utvidet til å omfatte mikroskopiske fenomener gjennom kvantefysikken, kom bevissthet i forgrunnen. Det var ikke mulig å formulere kvantefysikkens lover uten å referere til bevissthet.”

Vitenskapen og De Fem Elementene i Vedanta

En student stilte en gang spørsmålet: “Er de fem elementene som utgjør maya—skaper og skapelse—allegoriske, eller kan jeg finne tilsvarende ideer i vitenskapen?” Svaret fra en Vedanta-lærer var klart: “Det er ingen allegori. Det er ren logikk.” Vitenskapen har en lang vei å gå før den fullt ut anerkjenner denne sannheten, men det finnes stadig mer opplyste tilnærminger i dagens forskning.

Noen forskere, som professor Bruce Lipton, har gjort banebrytende arbeid for å underbygge dette. I sin forskning på biogenetikk har Lipton vist at vi ikke bare er et produkt av våre gener, men også av vårt miljø—en teori kjent som epigenetikk. Jeg anbefaler Liptons bok, Biology of Belief (Tro, Dogmer og Biologi), for en dypere forståelse. Professor Candace Pert har også gjort betydelige bidrag innenfor forskning på “emosjonelle molekyler,” og flere forskere arbeider nå med å demonstrere at bevissthet er essensen av all eksistens. John Hagelin, en annen fremtredende figur, har knyttet superstrengteori til forståelsen av væren og eksistens.

Manglende Forståelse av Det Totale Sinnet

Til tross for innsatsen til disse vitenskapsmennene, er utfordringen fortsatt at de fleste ikke fullt ut forstår konseptet Det Totale Sinnet—skapelsen og skaperen som Vedanta beskriver. Dette helhetlige synet på universet går utover det vitenskapen per i dag kan forklare, men likevel er det et steg i riktig retning mot å integrere bevissthet som en sentral faktor i forståelsen av virkeligheten.

Bevissthet, Enhetsfelt og Kvantesammenfiltrering: John Hagelins Utforskning av Vitenskapens Grenser

I 2014 deltok jeg på en workshop med John Hagelin under Science and Nonduality-kongressen i San Jose, California. Hagelin, kjent fra dokumentaren What the Bleep og med en bakgrunn fra CERN i Sveits, utforsket bevissthetens mysterier med referanser til “kaninhullet” fra Alice i Eventyrland. I dag er Hagelin sjefsvitenskapsmann ved David Lynch Foundation, en organisasjon som fokuserer på undervisning i transcendental meditasjon i USA.

Selv om Hagelin har bidratt til å øke forståelsen av bevissthet, er hans perspektiv fortsatt begrenset. Han ser på bevissthet som en tilstand, snarere enn som den grunnleggende årsaken til alle tilstander. Hans tilnærming er basert på erfaring og utforskning, men mangler den dypere selvkunnskapen som Vedanta legger vekt på. Vitenskapen har ennå ikke en klar forståelse av hva som er uforanderlig (satya) og hva som er foranderlig og avhengig av noe annet (mithya). Denne mangelen på forståelse gjør det vanskelig å skille mellom det som er absolutt og det som bare er relativt. Likevel har Hagelin vært en inspirasjon for meg i min egen søken etter å forstå bevissthetens sanne natur. Under workshopen berørte han flere fascinerende emner som kvantesammenfiltring, ormehull, rom-tid og hjernens forhold til enhetsfeltet.

Kan Hjernen Få Tilgang til Enhetsfeltet?

Et av de mest interessante spørsmålene Hagelin diskuterte, var hvordan menneskehjernen kan få tilgang til enhetsfeltet, som vi alle er en del av. Han henviste til forskning av Juan Maldacena og Leonard Susskind, som har antydet at kvantesammenfiltring kan skje gjennom ormehull. Hagelin utforsket også emner som sorte hull, singularitet, strengteori og mørk energi.

Disse teoriene er fascinerende, og Leonard Susskinds bok om sorte hull, informasjon og strengteori—Holografisk Univers—er definitivt verdt å lese. Hagelins presentasjon ga et dypt innblikk i hvordan moderne fysikk prøver å forstå bevissthetens rolle i universet.

Kvantesammenfiltring og Ormehull: En Utforskning av Dimensjoner

I en artikkel jeg skrev for Science and Nonduality, med tittelen Kvantesammenfiltring og Ormehull, diskuterte jeg noen av de samme konseptene som Hagelin berørte. Forskere som Kristan Jensen ved Victoria Universitet i Canada og Andreas Karch ved Washington Universitet i Seattle har utforsket hvordan kvarker, noen av naturens minste byggesteiner, kan være koblet sammen i en tredimensjonal virkelighet som er en grense av en firedimensjonal verden. I dette perspektivet blir kvantesammenfiltring sett på som en forbindelse via en “mental streng,” som i et firedimensjonalt rom tar form som et ormehull.

Julian Sonner ved MIT bygget videre på Jensen og Karchs forskning, og hans funn viste at kvarke-antikvarke-par kan skape sterke elektriske felter, som fører til akselerasjon i motsatte retninger. Han oppdaget også at sammenfiltrede partikler i vårt tredimensjonale rom er knyttet sammen av ormehull i en firedimensjonal virkelighet.

For å forklare dette benyttet forskerne det holografiske prinsippet, et konsept utviklet av Maldacena. Prinsippet hevder at en kvanteteori med gravitasjon i et gitt rom er ekvivalent med en kvanteteori uten gravitasjon i et rom med en mindre dimensjon, som fungerer som en grense for det originale rommet. Med andre ord kan sorte hull i et firedimensjonalt rom og ormehull mellom dem være matematisk tilsvarende deres holografiske projeksjoner i en tredimensjonal verden.

Matematisk Likt, men Ikke Samme Rom

De projeksjonene som skapes i dette tredimensjonale rommet er essensielle elementærpartikler, som oppfører seg i henhold til kvantemekanikkens lover uten gravitasjon, bundet sammen av strenger. Selv om ormehull og sammenfiltrede partikler ikke eksisterer i det samme rommet, er de matematisk ekvivalente. Susskind og Maldacena argumenterer for at kvantepartiklene opprinnelig befinner seg i et gravitasjonsfritt rom. I en forenklet modell uten gravitasjon, finnes det verken sorte hull eller ormehull, men deres sammenheng kan likevel gi mening i en gravitasjonell kontekst.

Karch og kollegaene hans ser på dette som et viktig første skritt mot å verifisere teoriene til Maldacena og Susskind. Deres modell, selv uten gravitasjon, tilbyr en konkret måte å forstå hvordan ormehull og kvantesammenfiltring kan være to sider av samme fysiske virkelighet.

Konklusjon: Mot En Dypere Forståelse av Universet

John Hagelins utforskning av enhetsfeltet og de store spørsmålene rundt bevissthet, ormehull og kvantesammenfiltring viser hvor langt moderne fysikk har kommet. Samtidig er det klart at den vitenskapelige tilnærmingen, uten en dypere forståelse av bevissthetens sanne natur, fortsatt står overfor store utfordringer. Ved å se til både vitenskap og urgammel visdom, kan vi kanskje komme nærmere en helhetlig forståelse av universet—en forståelse som forener det fysiske og det bevisste.

Bevissthetens Selvinnlysende Natur og Vedantas Kompletthet

Døden er ikke mer enn en endring i erfaring; den endrer ikke vår grunnleggende natur. Du er alltid her, har alltid vært her, og vil alltid være her. Det er ingen grunn til å bevise at jeg er bevisst, fordi det er selvinnlysende. Gjennom å analysere bevissthet, oppdager vi at den er selve eksistensen, det som er. Hvis jeg spør om du noen gang har tvilt på din egen eksistens eller bevissthet, ville du aldri svart ja. Ingen har noen gang fortalt deg at du eksisterer eller er bevisst—fordi det er opplagt.

Bevissthetens Uavhengighet av Validering

Alle objekter krever validering av bevisstheten, men bevisstheten selv trenger ingen validering. Uten bevissthet kan ingenting oppleves eller vites. Selv om alle objekter kan negeres, kan den som er bevisst aldri negeres, fordi den alltid må være til stede for å utføre selve negasjonen. Bevissthet bekrefter eksistensen av alt. Siden den er evig og uforanderlig, må dens natur være selve eksistensen. Ifølge Vedanta er det bare én eksistens, en ikke-dualistisk virkelighet. Hvis bevissthet var lånt fra en annen kilde, ville den ikke være evig. Men vi vet at bevissthet er det eneste som vedvarer; alt annet kommer og går. Det som er lånt, er ikke essensielt. Det som er grunnleggende, er essensielt, og det er bevissthetens natur.

Nøkkelen ligger i å forstå hva det virkelig betyr å være bevissthet. Det er her all uvitenhet og lærdom møter hverandre. Skepsis er sunt, så lenge du ikke blir fanget i dine egne tvil.

Vedanta: En Komplett Tilnærming til Virkeligheten

Vedanta dekker alt—kosmos, psyken, og ren bevissthet. Materiell vitenskap dekker kun kosmos, og psykologisk vitenskap dekker psyken. Ingen av dem forstår sammenhengen mellom disse aspektene, enn si bevissthet, fordi deres metodikk utelukker hverandre. Som mennesker er vi en kombinasjon av bevissthet og materie, og vi eksisterer i en verden styrt av komplekse lover og krefter. For å forstå oss selv fullt ut, trenger vi et komplett kunnskapsmiddel.

Vedanta handler ikke bare om å erkjenne hvem du er bak objektene som viser seg i deg, selv om dette er kjernen av Vedanta. For å virkelig leve som bevissthet i en verden av objekter, må du også forstå hva objektene egentlig er, og hvordan bevissthet, individet og erfaringsverdenen samhandler.

Tre Virkelighetsordener i Vedanta

Vedanta lærer oss om tre ordener av den ene ikke-dualistiske virkeligheten:

1. Ren Bevissthet med (Isvara) og uten (paramatma) kapasitet til å skape.
2. Materielle Objekter (jagat).
3. Individet (jiva), som er små enheter av villet bevissthet med forskjellige verdier og prioriteringer.

For å forstå oss selv og verden, må vi forstå disse tre aspektene. De involverer seg i verden av grove og subtile materielle objekter, som er utsatt for upersonlige krefter og lover. Uten en forståelse av disse strukturer, forblir kunnskapen vår ufullstendig, og lidelsen vil vedvare.

Bevissthetens Skapende Kapasitet

Det tredje aspektet av Vedanta er ren bevissthet med og uten kapasitet til å skape objekter. I Vedanta kalles denne skapende kraften Isvara, men det kan sammenlignes med vestlige konsepter om Gud, selv om dette begrepet ofte er forvirrende på grunn av religiøse assosiasjoner. Bevissthet kan ikke forstås direkte, bortsett fra gjennom objektene som viser seg i den, selv om det er den avgjørende biten i det eksistensielle puslespillet. Bevissthet er både det enkleste og det mest subtile, vanskelig å gripe med mindre man forstår dens rolle som skaperen av både individer og de objektene de opplever.

Opplysthet: Å Være Ett med Alt

For å være fri, må jeg forstå meg selv som alt, ikke bare som isolert bevissthet atskilt fra objektene som viser seg i den. Opplysthet er ikke en opplevelse som frigjør meg; det er fullstendig kunnskap om meg selv som bevissthet og de objektene som viser seg i meg. Det tar tid for selvkunnskap å bli fullstendig, fordi uvitenhet er svært seig. Man må høre undervisningen igjen og igjen og gradvis fjerne uvitenhet.

Mange hevder å være opplyste etter å ha hatt dype erfaringer av sin sanne natur, men dette kaller vi ikke opplysthet. Disse “halvbakte” opplyste har kun delvis forståelse av virkeligheten. Mange av dem lever ikke etter moralske prinsipper og har et forvirret syn på opplysthet. Uten en forståelse av hvordan alt henger sammen, og hvordan alt både er ett og forskjellig, kan man ikke være virkelig opplyst.

Vedanta som Bevis for Virkelighetens Natur

Den eneste måten å bevise Vedantas sannhet på, er å underordne sinnet til dens lærdom og la den fjerne uvitenheten. Vedanta ligger utenfor rekkevidden av alle andre kunnskapsmetoder, som persepsjon og slutning. Det er et komplett system som gir oss en fullstendig forståelse av virkeligheten.

Bevissthetens Kreative Spill: En Film som Utvider Virkeligheten
New Paradigm Films

Anmeldelse i Magasinet Visjon

Grensesprengende er det rette ordet for å beskrive New Paradigm Films’ nye prosjekt. Det er en kunnskapsreise, et møte med ledende tenkere, og et visuelt fyrverkeri som tar for seg bevissthetens og livets dypeste eksistensielle spørsmål. Med sterk fortellerkunst og dyktig bruk av filmmediet, klarer filmen å formidle komplekse ideer på en engasjerende måte. Selv om den kan virke intellektuell og teoretisk, er det en stor feil å anta at den mangler følelser—den er full av kjærlighet til kunnskap.

En Skarp Utforskning av Bevissthetens Natur

Å forene kvantefysikk og moderne vitenskap med urgammel visdom for å besvare spørsmålene “Hvem er jeg?” og “Hva er bevissthet?” har blitt gjort før, som i filmen What the Bleep Do We Know fra 2004. Den gang skapte filmen både beundring og kontrovers. Nå har Terje og Ragnhild Toftenes, gjennom New Paradigm Films, laget en ny film i samme ånd, Bevissthetens kreative spill – Et nytt syn på virkelighetens natur. Filmen, som hadde premiere i september 2016, har et sterkt slektskap til What the Bleep, men fokuserer enda tydeligere på bevissthetens natur, med mindre spekulasjon og mer konkret innsikt. Resultatet er imponerende.

Et Nytt Paradigme

Allerede fra starten utfordres publikum til å revurdere det etablerte verdensbildet. Bevissthet er ikke en funksjon eller et biprodukt av den materielle verden—det er omvendt. Den materielle verden oppstår innenfor bevissthet. Hjernen og nervesystemet skaper elektroniske og kjemiske signaler, men hvordan disse blir til opplevelser, forblir et uløst mysterium for vitenskapen. Hvordan noe materiellt kan bli til noe immateriellt, er fortsatt et uløselig problem, kjent som The Hard Problem of Consciousness.

Vitenskapen har møtt uforklarlige fenomener før, og ofte har det krevd at man tenker utenfor boksen for å bryte med gamle antagelser. Slik oppstår nye virkelighetsoppfatninger, eller paradigmer. Som Thomas Kuhn bemerker, skjer slike gjennombrudd ofte gjennom vitenskapelige revolusjoner, og noen ganger “en begravelse av gangen.” For å forstå bevissthet, kreves det et paradigmeskifte, men dette møter naturlig nok motstand.

Mange Perspektiver på Bevissthet

Filmen utforsker fenomener som non-local entanglement—hvor to elektroner på hver side av jordkloden reagerer samtidig på en impuls, uten noen fysisk forbindelse. Dette fenomenet, kjent som ikke-lokalitet, antyder at noe kan eksistere utenfor tid og rom, være allestedsnærværende og gjennomtrenge alt.

Biologen Rupert Sheldrake introduserer konseptet om morfogenetiske felt, der informasjon ikke bare overføres gjennom gener, men gjennom et kollektivt minnefelt. Cellene og hjernen fungerer som mottakere som laster ned programmer og informasjon, akkurat som en datamaskin koblet til internett.

Holografiske bilder utgjør også en del av puslespillet, der hver del av en holografisk plate inneholder informasjon om hele platen. Dette gir en forklaring på hvordan naturen kan skape mineraler, planter, dyr, mennesker og solsystemer i en harmonisk orden, som går langt ut over tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon.

David Bohm, Holografisk Prinsipp og Kvantefysikk: En Helhetlig Modell av Virkeligheten

David Bohm, en anerkjent fysiker og filosof, bidro med banebrytende tanker som forener kvantefysikk og ideer om helhet gjennom det holografiske prinsippet. Hans tilnærming utfordret tradisjonelle oppfatninger om virkelighetens natur og fremhevet en helhetlig modell som integrerte både den fysiske og mentale virkeligheten.

Bohm mente at universet er strukturert som et hologram, der hver del reflekterer helheten. Dette holografiske prinsippet innebærer at alle punkter i universet inneholder informasjon om hele universet. Ifølge Bohm er dette en måte å forstå virkelighetens dypeste sammenheng, der grensene mellom objekter, individer og fenomener viskes ut. Han betraktet dette som en fundamental innsikt i kvantefysikken, som peker mot en sammenhengende og udelelig helhet.

I sitt arbeid skapte Bohm begrepene implisitt (dypere) og manifesterte orden for å forklare hvordan virkeligheten er strukturert. Den implisitte orden er den skjulte, underliggende virkeligheten som ligger til grunn for alt som eksisterer. Denne ordenen er sammenvevd og helhetlig, hvor alt er forbundet på et dypt nivå. Den manifesterte orden er den observerbare virkeligheten, den verden vi erfarer i hverdagen. Det Bohm foreslår, er at det vi ser og opplever er manifestasjoner av den implisitte ordenen – som om det var projisert ut fra en dypere helhet.

Kvantefysikken, med sitt fokus på partikler som kan være i flere tilstander samtidig og som viser sammenfiltring, passer godt inn i Bohms teori. For eksempel illustrerer kvantesammenfiltring hvordan to partikler, uavhengig av avstanden mellom dem, kan påvirke hverandre umiddelbart. Dette fenomenet viser at virkeligheten ikke er lokal, men heller udelelig og sammenkoblet på et nivå som går utover vår intuitive forståelse av rom og tid.

Bohms syn på det holografiske prinsippet innebærer at hele universet er forbundet i en slik grad at hvert individ og hver hendelse er en del av en større sammenheng. Han sammenligner universet med et gigantisk holografisk mønster, der hvert element inneholder informasjon om helheten. Dette betyr at selv de minste delene av universet inneholder en slags latent helhet, som gjør det mulig å forstå helheten fra dens fragmenter.

En viktig konsekvens av dette synet er at bevissthet og materie ikke er adskilte, men er ulike uttrykk for den samme underliggende virkeligheten. Bohm hevdet at tankene våre og verden vi observerer er sammenflettet på en måte som gjør det vanskelig å skille observatøren fra det som blir observert. Dette antyder at bevissthet selv kan være en form for implisitt orden, som påvirker hvordan den manifesterte virkeligheten utspiller seg.

Bohms tanker gir grunnlag for en ny forståelse av helhet og sammenheng i universet, og antyder at universet fungerer som en udelelig enhet. Den holografiske modellen tilbyr en bro mellom vitenskap og filosofi, og oppfordrer oss til å tenke på virkeligheten som et dynamisk nettverk av forbindelser snarere enn en samling av adskilte objekter. Gjennom Bohms teorier blir kvantefysikkens mystiske aspekter ikke bare et sett med merkelige fenomener, men en døråpner til en dypere forståelse av hvordan hele universet kan fungere som en udelelig helhet, der alle aspekter av virkeligheten er vevet sammen i en kompleks og meningsfull struktur.

Boka Livet trives best på kanten av kaos: Kvantefysikk i møte med psykologi av Astri Hognestad
Fåes kjøpt – https://www.flux.no/boker/livet-trives-best-paa-kanten-av-kaos

Boken Livet trives best på kanten av kaos: Kvantefysikk i møte med psykologi av Astri Hognestad utforsker forbindelsene mellom moderne vitenskap og psykologi, og hvordan disse perspektivene kan bidra til en dypere forståelse av menneskets bevissthet og eksistens. Gjennom et helhetlig blikk som forener kvantefysikkens paradoksale natur og psykologiske innsikter, presenterer Hognestad en verden der usikkerhet og endring ikke bare er nødvendige, men også kreative krefter i menneskelig utvikling.

Hognestad argumenterer for at livet, lik fysikkens subatomiske verden, trives best i grenselandet mellom orden og kaos. Dette grenselandet, eller «kanten av kaos», er en dynamisk tilstand der muligheter for endring og transformasjon er størst. I denne tilstanden oppstår nye mønstre og løsninger, og det blir mulig å oppnå en dypere innsikt i seg selv og verden.

Forfatteren trekker paralleller mellom kvantefysikkens uforutsigbare og flertydige natur og psykologiske prosesser som foregår i menneskets sinn. Hun viser hvordan kvantefysikkens ideer, som usikkerhet og sammenfiltring, kan gi nye perspektiver på relasjoner, intuisjon og den kreative prosessen i menneskets liv. Samtidig understreker Hognestad at det er på kanten av kaos at psykologiske gjennombrudd og personlig vekst finner sted, fordi det er i denne balanseakten mellom det kjente og ukjente at vi finner evnen til å endre oss. Gjennom en blanding av forskning, eksempler og personlig refleksjon gir boken leseren verktøy til å omfavne livets uforutsigbare natur. Hognestad oppmuntrer til å se kaos som en kilde til kreativitet og vekst, og til å forstå at det er nettopp i møte med usikkerheten at vi finner vår dypeste menneskelighet.

Om bevissthet og kvantefysikk med Astri Hognestad og Øyvind Grøn — Flux

Avslutningskommentar til bloggen:

Bloggen utforsker hvordan noen av de mest kjente kvantefysikerne, som Erwin Schrödinger, Werner Heisenberg og Niels Bohr, ble påvirket av vediske filosofiske tekster. Schrödinger, kjent for sin bølgemekanikk, så likheter mellom den enhetlige virkeligheten beskrevet i Vedanta og kvantefysikkens beskrivelse av partikler som bølgefunksjoner. Hans studie av Vedanta inspirerte ham til å betrakte bevissthet som universets grunnleggende essens, en idé som han utviklet videre i sitt arbeid.

Heisenberg fant inspirasjon fra møter med indiske filosofer som Rabindranath Tagore, som påvirket hans forståelse av komplementaritet—et sentralt kvantemekanisk prinsipp som handler om motstridende men samtidig sammenhengende aspekter av virkeligheten. Niels Bohr, på sin side, henviste til Upanishadene som en kilde til refleksjon, og han brukte taoismens Yin og Yang som symbol på kvantemekanikkens samspill.

Bloggen argumenterer for at selv om kvantefysikken ikke direkte stammer fra Vedaene, fant mange fysikere inspirasjon i Østens filosofi. Dette skapte et grunnlag for å se paralleller mellom kvantefysikk og en dypere metafysisk forståelse av universet, der både vitenskap og filosofi utforsker forholdet mellom bevissthet og materie. Filosofiske ideer fra Østen, inkludert konseptet om enhetlig bevissthet, har bidratt til et rammeverk for å forstå kvantefenomener som ikke kunne forklares av vestlig vitenskap alene.

Bloggen understreker hvordan kvantefysikken utfordrer vårt klassiske syn på virkeligheten og peker mot en mer helhetlig forståelse, der bevissthetens rolle kan være avgjørende for å forstå universets natur.

Du kan også lese bloggene:

1. Grenseløst Potensial – Kausalitet – Umanifestert og Manifestert
2. Det er ingen motsetning mellom intelligent design og evolusjonsteori

Og se på video-snutten: