Bernardo Kastrup og Swami Sarvapriyananda: En dialog om bevissthet

Fra Beshara Magazine – June 2023. Oversatt til Norsk av Peter Næss

Man skulle kanskje tro at en vestlig vitenskapsfilosof og en hinduistisk munk ville ha motstridende perspektiver på bevissthetsbegrepet, men i denne fascinerende dialogen utforsker Bernardo Kastrup og Swami Sarvapriyananda det potensielle felles grunnlaget mellom eldgammel visdom og vestlig vitenskap.

Bernardo Kastrup er vitenskapsmann og filosof, forfatter av tekster som «Why Materialism is Baloney», og beskriver seg selv som leder av «den moderne renessansen for metafysisk idealisme, forestillingen om at virkeligheten i bunn og grunn er mental». I videoen innrømmer han at han har følt seg angrepet av det vitenskapelige miljøet for sine konklusjoner om bevissthet, som er mer i tråd med det ikke-duale perspektivet som finnes i gamle åndelige disipliner.

Swami Sarvapriyananda er en hinduistisk munk og en anerkjent foredragsholder som leder Vedanta Society of New York, en ledende talsmann for Advaita Vedanta, en av hinduismens filosofiske retninger som har sitt utspring i Upanishadene. Han innleder med en nydelig enkel forklaring på hvordan Advaita Vedanta-retningen har kommet frem til en forståelse av selvet som intet annet enn den rene og enestående bevisstheten som gjennomlyser alle opplevelsesobjekter: «Tat tvam asi», That thou art – Du er det. Bernardo reagerer med beundring og sier:

«På mindre enn tjue minutter og med fullstendig klarhet har [Swami] nettopp oppsummert nøkkelen til livet».

Ved å være materielt orientert blir den vestlige vitenskapelige tilnærmingen stående igjen med det som har blitt kalt «bevissthetens vanskelige problem» – mysteriet om hvordan avfyringen av nevroner i en materiell hjerne produserer den førstepersonsopplevelsen som vi opplever hvert øyeblikk og alle sanse-, kognitive og følelsesmessige aspekter ved våre liv. Bernardo er imidlertid villig til å sette spørsmålstegn ved mange av de grunnleggende antakelsene som ligger til grunn for det vestlige perspektivet, særlig materiens uomtvistelighet, i hjertet av vitenskapelig forskning.

Et materialistisk perspektiv ser på selvet som en begrenset og sårbar fysisk kropp som eksisterer i en kort periode i en enorm og tilsynelatende likegyldig verden. Dette former uunngåelig hva vi synes er verdt å gjøre, hvordan vi behandler andre, og hvordan vi behandler verden.

Swami Sarvapriyananda beskriver dette som en dyp misforståelse av hvem vi er, og som en del av den historien som til syvende og sist har skapt en dualistisk og skadelig kultur. Han mener at vedanta-filosofien om selverkjennelse, fordi den er ikke-teistisk og rasjonell, kan tilby en alternativ forståelse som er tilgjengelig for det vestlige sinn, fordi den bygger på hverdagserfaringer og analyserer disse på en rasjonell måte.

Bernardo presenterer i sin egen forskning en ikke-dual forståelse av bevisstheten og er blitt beskyldt for å plagiere Upanishadene. I ettertid har han studert de gamle tekstene og utviklet en dyp respekt for dem som for tusenvis av år siden undersøkte disse eksistensielle spørsmålene så grundig.

Swami erkjenner at hans egen forståelse drar nytte av å ha et omfattende materiale og en etablert visdom å støtte seg på, mens Bernardo «må ta moderne vitenskap, filosofisk tenkning og sine egne intuisjoner på alvor» for å gjøre denne tenkningen akseptabel for den moderne tidsalder. Swami beskriver Bernardos arbeid som modig og vesentlig:

Det er dette som er det viktige – å tenke og tenke nytt om alt for seg selv og i sin egen tid.

Videoen er verdt å se bare på grunn av den usedvanlige klarheten de to mennene artikulerer et dypt komplekst konsept med. Men det kanskje dypeste poenget ligger i deres åpenbare gjensidige respekt for hverandre. Dette er en rørende utforskning av et viktig tema, og det føles spesielt viktig, til og med nærende, i dagens kontekst med vedvarende og splittende retorikk på så mange plattformer.

Her er videoen: